ISCH870 Instruktørutdanning helhetlig grenseforvaltning (Vår 2024)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
20
Ansvarlig avdeling:
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester:
Høst

Innholdsfortegnelse

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Innledning

Endring og utvikling preger politiet som andre offentlige etater og livslang læring er vektlagt. For å kunne håndtere den økende mengde opplæring samfunnet og politietaten krever, er godkjente instruktører viktig. Dette gjelder på bachelorutdanningen, og i undervisning og instruksjon i regi av lokale politidistrikt. Politihøgskolen vurderer instruktørutdanningene som et av høgskolens viktigste bidrag til kompetanseheving i etaten.

Det er etablert en felles struktur innenfor Schengensamarbeidet når det gjelder opplæring av personell med arbeidsoppgaver innen grense- og territoriekontroll. Norge er gjennom dette samarbeidet forpliktet til å gjennomføre opplæring av politi og sivile grensekontrollører. Opplæringen skal bygge på en europeisk standard. Sivile grensekontrollører og polititjenestepersoner med grensekontroll som vesentlig arbeidsfelt skal ha lokal opplæring i henhold til disse standardene.. Instruktørutdanningen er spesielt utarbeidet og tilrettelagt i forhold til de krav og utfordringer Schengen grensekontroll stiller. Utdanningen gir 20 studiepoeng.

Instruktørutdanningen skal bidra til at kompetansen i utøvelsen av Schengen grensekontroll politiet blir tilegnet, vedlikeholdt og utviklet i tråd med gjeldende kunnskap og nye krav til yrkesutøvelsen. Utdanningen skal støtte opp under en enhetlig praksis og bidra til nettverksbygging.

Læringsutbytte

Emnet omhandler reflektert og begrunnet planlegging, gjennomføring og evaluering av læringssituasjoner. Sentralt står anvendelsen av teori og refleksjonen over praksis.

Solid faglig kunnskap er et nødvendig grunnlag for faglig forståelse. Denne kunnskapen kan være både forskningsbasert og erfaringsbasert. Faglig forståelse er en forutsetning for en instruktør

Fagdidaktikken binder faget og pedagogikken sammen. Sentralt i fagdidaktikken er spørsmålet om hva som skal læres, hvorfor dette skal læres og hvordan legge til rette for læring i det enkelte fag. Kunnskapene om faget skal gi grunnlag for både faglige og pedagogiske vurderinger og valg. I tillegg legges det også vekt på yrkesdidaktikken, det vil si sammenhengen mellom yrket og faget.

Praksis er en gjennomgående komponent i studiet. For studentens totale læringsutbytte er det viktig både å praktisere og reflektere over praksis. Planlegging, gjennomføring, tilrettelegging og evaluering er sentrale prosesser knyttet til praksis. Praksis skal være veiledet.

Kunnskap

Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om:

  • praksisteori og pedagogisk grunnsyn
  • ulike læringsperspektiv
  • motivasjon
  • kompetanse og læreforutsetninger
  • læringsstrategier og arbeidsformer
  • didaktikk

    • planlegging av læring og undervisning
    • vurdering og veiledning i læring og undervisning
  • gruppe- og gruppedannelse
  • kultur og mangfold
  • internasjonale konvensjoner og forordninger
  • nasjonale lover og regelverk
  • bakteppe for utlendingers inn- og utreise

    • menneskerettigheter
  • arbeidsoppgaver og -metoder

    • dokumentkontroll
    • foto og fingeravtrykk - EURODAC
    • konflikthåndtering
    • kriminaletterforskning
    • politisamarbeid – nasjonalt og internasjonalt
    • praktisk grensekontroll land, luft og sjø
    • profilering
    • tolking
    • trender og analyser
  • relevante datasystemer
  • yrkesetikk
  • fagområdet ”grensekontroll” sin egenart
  • yrkesdidaktikk
  • læring i praksis
  • evaluering av læring

Ferdigheter

Studentene kan etter gjennomført utdanning:

  • gjøre rede for begrepet praksisteori
  • vurdere sitt pedagogiske grunnsyn
  • forklare hva læring er og gjøre rede for ulike syn på læring
  • gjøre rede for sentrale didaktiske modeller og anvende disse når de planlegger læring
  • gjøre rede for sentrale internasjonale menneskerettigheter og hvordan de er relatert til tjenesten i grensekontrollen
  • forklare det internasjonale og nasjonale juridiske rammeverket og hvilke retningslinjer som gjelder ved passering inn og ut av Schengen territorium
  • demonstrere, forklare og vurdere grensekontrollørenes rolle og arbeidsmetoder
  • forstå IBM
  • velge, begrunne, benytte og vurdere metoder og strategier som er hensiktsmessige for læring av Schengen grensekontroll
  • utnytte de eksisterende rammefaktorene
  • identifisere og iverksette behov for endringer både faglig og pedagogisk
  • forstå fagfeltets betydning i politiets arbeid og på bakgrunn av dette motivere deltagerne til læring
  • tilpasse instruksjon og undervisning til ulike målgrupper og situasjoner
  • motivere deltakere for læring
  • mestre varierte undervisningsformer
  • anvende ulike pedagogiske og teknologiske hjelpemidler
  • gi konkret og målrettet tilbakemelding
  • vurdere deltakernes læringsprosesser og -resultater
  • vurdere egen og andres undervisning med tanke på forbedring og videreutvikling
  • samarbeide med andre instruktører
  • ta medansvar for et kurs/utdanningsløp av lengre varighet

Generell kompetanse

Studentene kan etter gjennomført instruktørutdanning:

  • utøve instruktørrollen med økt innsikt og trygghet
  • arbeide selvstendig og i samarbeid med andre for å gjennomføre instruksjoner lokalt og sentralt
  • identifisere og vurdere etiske dilemma i læringssituasjoner
  • vise forståelse for betydningen av både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap
  • forstå, formidle og diskutere faglige problemstillinger
  • bidra til å utvikle fagområdet

Studiet er organisert i fire hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentens helhetlige læringsutbytte.

Organisering og læringsaktiviteter

Studiet er organisert som et deltidsstudium med fellessamlinger, gruppesamlinger og studiearbeid i og utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 12 måneder. Utdanningen er anslått til ca 560 timer. I dette ligger deltagelse i undervisning, øvelser, praksis, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingene utgjør inntil 245 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltagelse på samlingene.

Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte. De skal særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Studentene skal bidra i hverandres læring blant annet ved å veilede og vurdere hverandres undervisning. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Obligatorisk aktivitet

Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen:

  • En utviklingsplan for egen lærerdyktighet som skal være utgangspunkt for en samtale midtveis i studiet
  • Planlegge, begrunne, legge til rette for og vurdere minst fire læringssituasjoner. Dette inkluderer planleggingsdokumenter i forkant, gjennomføring av undervisningen og refleksjonsnotat i etterkant
  • En plan for egen instruksjon/undervisning over en lengre periode i løpet av utdanningsperioden.

Studentene skal også levere et avsluttende refleksjonsnotat med utgangspunkt i egen utviklingsplan, om egen læring gjennom hele utdanningen. Notatet skal leveres 14 dager etter siste samling.

Vurdering

Studentenes praktiske lærerdyktighet vurderes under hele utdanningen etter nærmere gitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte. De som ikke oppnår tilfredsstillende læringsprogresjon, må avslutte utdanningen.

Studiet avsluttes med en praktisk prøve og en muntlig eksamen. Studentene skal gjennomføre en planlagt undervisning i en autentisk opplæringssituasjon med reelle deltakere. Den praktiske prøven etterfølges av en muntlig eksamen.

Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Begge prøvene må bestås.

Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 14. okt. 2026 04:33:53