VETF851-1 Videreutdanning i etterforskning (Høst 2024)

Sentralt for befolkningens trygghet og tillit til rettsstaten er at politiet bidrar til redusert kriminalitet gjennom en rettssikker og effektiv etterforskningsprosess. Det er av stor viktighet at politiet har høy kompetanse på etterforskning og at den er forankret i forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap.

For å sikre høy kvalitet, kort saksbehandlingstid og god utnyttelse av politiets ressurser, er det viktig at politiets etterforsking er formålsstyrt ved bruk av etablert metodikk, og med avklarte rolleforventninger. Særlig gjelder dette forventninger til PEL (politifaglig etterforskningsleder) og PÅL (påtalefaglig etterforskningsleder) og bruk av målstyrt, hypotese- og informasjons-drevet, etterforskningsstyring i Indicia.

Videreutdanning i etterforsking skal bidra til at generalistens kompetanse videreutvikles, og til utvikling av etterforskningsfaget. Studiet danner grunnlaget for videre spesialiseringer i etterforsking og er satt som opptakskrav for flere av spesialstudiene innen etterforskning ved Politihøgskolen.

Studiet har fokus på den helhetlige etterforskningsprosessen og en metodisk tilnærming til enhver etterforskning uavhengig av omfang og alvorlighet. Det er viktig at etterforskningen baserer seg på relevant, nøyaktig og pålitelig informasjon. Med informasjon menes data, spor, gjenstander eller skriftlig og muntlig informasjon.

Studenten skal kunne forebygge justisfeil, ivareta rettsikkerheten og fremme kvalitet og effektivitet i egen etterforskning.

Studentene har etter gjennomført videreutdanning:

• Inngående kunnskap om formålsstyrt etterforsking, forankret rettslig og i erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap
• Kunnskap om betydning av kvalitet, etikk, rettsikkerhet og menneskerettigheter i etterforskningen
• Inngående kunnskap om årsakene til justisfeil, herunder psykologiske og sosiologiske mekanismer på gruppe og individnivå, og strategier for å motvirke dette
• Kunnskap om ulike involverte parters sårbarhet og deres særlige stilling i rettssystemet
• Oppdatert kunnskap om modeller og verktøy som bidrar til kvalitativt god og effektiv etterforskning
• Kunnskap om regler og prinsipper for behandling av informasjon i etterforskningen
• Kunnskap om betydningen av rapportering- og dokumentasjonspraksis for straffesakskjeden
• Kunnskap om rutiner for internt, eksternt og internasjonalt samarbeid

Studenten kan etter gjennomført videreutdanning selvstendig:

• Vurdere, planlegge og gjennomføre formålsstyrt og hypotesedrevet etterforskning
• Anvende relevante virkemidler og verktøy for å organisere, effektivisere og kvalitetssikre etterforskningen
• Identifisere og forebygge mulige psykologiske fallgruver og særskilte utfordringer innledningsvis og underveis i etterforskningen
• Foreta, begrunne og dokumentere ulike beslutninger og valg i etterforskningen
• Kritisk vurdere relevans og pålitelighet av innhentet informasjon, og foreslå eller iverksette etterforskningsskritt for å redusere informasjonens usikkerhet
• Gjennomføre en systematisk nedbrytning og vurdering av informasjonens betydning i lys av sakens hypoteser på ulike stadier av saken
• Evaluere etterforskning i tråd med de til enhver tid gjeldende systemer for evaluering og erfaringslæring
• Pedagogisk og objektivt presentere informasjon fra etterforskningen

Studentene kan etter gjennomført videreutdanning:

• Ta selvstendig ansvar for en helhetlig, rettssikker etterforskning i tråd med menneskerettighetene
• Formidle og begrunne betydningen av vitenskapelig forankret metode i etterforskning
• Kritisk reflektere over faglig praksis
• Ta ansvar for egen etterforskningsfaglige utvikling
• Selvstendig, og i samarbeid med kolleger, bidra til å anvende og videreutvikle erfaringsbasert og forskningsbasert etterforskningspraksis
• Identifisere og reflektere over relevante etiske problemstillinger ved etterforskningen
• Framstå med trygghet i egen etterforskningspraksis

Videreutdanningen er organisert som et deltidsstudium, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 5 måneder. Omfanget på videreutdanningen er anslått til ca. 210 timer. Videreutdanningen er organisert i samlinger, og undervisnings- og læringsaktiviteter i og utenom samlingene. Samlingene utgjør inntil 56 timer som kan være fysiske eller delvis digitale.

Det er krav om obligatorisk deltakelse på samlingene.

Undervisnings- og læringsaktivitetene skal bidra til å gi studentene et godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Videreutdanningen organiseres rundt etterforskningsprosessen og metodisk fremgangsmåte i tråd med erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap.

Undervisnings- og læringsaktivitetene omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, litteraturstudier, presentasjoner, praktiske øvelser, forelesning og case. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

• Med utgangspunkt i en etterforskningsplan fra egen praksis eller eget tjenestested, reflektere og faglig begrunne. Skriftlig individuell oppgave (inntil 1200 ord).
• Med utgangspunkt i eget gjennomført etterforskningsskritt kritisk vurdere relevans og pålitelighet av innhentet informasjon, og foreslå etterforskningsskritt for å redusere informasjonens usikkerhet. Skriftlig individuell oppgave (Inntil 1200 ord). Det skal gis medstudentrespons på det skriftlige arbeidet etter nærmere kriterier.

Det blir gitt veiledning knyttet til arbeidskravene.

Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte.

Videreutdanningen avsluttes med en digital eksamen.

Det benyttes karakteruttrykket bestått/ikke bestått.