NBKRISE Nasjonal beredskap og krisehåndtering (Høst 2024–Vår 2025)

Formålet med utdanningen/emnet er å sette studentene i stand til å videreutvikle og kvalitetssikre eget virke innenfor nasjonal beredskap og krisehåndtering. I tillegg skal studenten kunne bidra til å styrke samhandlingen mellom de sentrale samvirkeaktørene.

Det norske systemet for nasjonal beredskap og krisehåndtering baserer seg på de ulike beredskapsaktørenes selvstendige ansvar og evne til å samvirke på tvers av etatsskiller og sektorgrenser. I nasjonal sammenheng er politiet og Forsvaret sentrale aktører i beredskapsarbeidet, i tillegg til offentlige, private og frivillige aktører på ulike nivåer. Erfaring og forskning viser at behovet for gjensidig kunnskap og samhandling er avgjørende for en vellykket, tverrsektoriell krisehåndtering.

Utdanningen/emnet skal gi inngående forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om nasjonal beredskap og krisehåndtering. I tillegg skal den enkelte student kunne analysere og forholde seg kritisk til det eksisterende krisehåndteringssystemet og nasjonal beredskap. Det vil legges vekt på å utvikle studentenes evne til å se egen virksomhet i en større sammenheng. Erfaringsdeling mellom sektorer og etater er av sentral betydning. Etter endt utdanning/emne skal studenten kunne anvende ny kunnskap og nye ferdigheter i den hensikt å utvikle tverrsektorielt samvirke innenfor beredskap og krisehåndtering.

Utdanningen er et samarbeid mellom Forsvarets høgskole (FHS) og Politihøgskolen (PHS). Den er utformet for å kunne inngå som videreutdanning eller et valgbart emne i en av mastergradsutdanningene ved PHS, FHS eller ved andre utdanningsinstitusjoner.

Utdanningens innhold er unik både ved PHS og FHS, og det er derfor ikke aktuelt med godskrivinger eller fritak.

Studentene har etter gjennomført utdanning/emne kunnskap om:

• historisk utvikling, samfunnsendringer og trender med avgjørende betydning for norsk beredskapsarbeid og krisehåndtering
• gjeldende lover, instrukser, andre styringsdokumenter og nasjonale planverk
• prinsipper og ansvarsforhold som ligger til grunn for organiseringen av nasjonal beredskap, krisehåndtering og krisekommunikasjon
• aktører, ressurser og kapasiteter som er tilgjengelige for norsk krisehåndtering
• muligheter og utfordringer i samarbeid og samordning mellom ulike krise- og beredskapsaktører
• aktuelle beredskaps- og krisehåndteringsteorier

Studentene kan etter gjennomført utdanning/emne:

• identifisere og analysere sentrale utviklingstrekk og føringer for nasjonal beredskap og krisehåndtering
• kritisk analysere ulike teorier, metoder og evalueringer innen fagområdet nasjonal beredskap og krisehåndtering
• arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning i relevante fagområder innen beredskap og krisehåndtering
• identifisere, analysere og vurdere utfordringer og muligheter ved kriseledelse i beredskaps- og kriseorganisasjoner

Studentene kan etter gjennomført utdanning/emne:

• identifisere faglige problemstillinger knyttet til sivil og militær beredskap, herunder politiets og Forsvarets ansvar, myndigheter og oppgaver innen rammen av tverrsektoriell beredskap, krisehåndtering og samvirke
• bidra til nytenkning og videreutvikling innenfor nasjonal beredskap og krisehåndtering

Utdanningen/emnet er organisert som et deltidsstudium, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av seks måneder. Omfanget på utdanningen/emnet er anslått til ca. 420 timer.

Utdanningen/emnet er organisert i samlinger, og undervisnings- og læringsaktiviteter utenom samlingene. Samlingene utgjør inntil 105 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid, og som kan være delvis nettbaserte. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.

Undervisnings- og læringsaktivitetene skal bidra til å gi studentene et godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen/emnet organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i nasjonal beredskap og krisehåndtering, som kobles til relevant teori.

Undervisnings- og læringsaktivitetene omfatter deltakelse i undervisning, krisehåndteringsøvelser, ekskursjoner, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. De praktiske øvelsene legges opp slik at studentene kan anvende det teoretiske grunnlaget i relevante scenarioer. Utvalget av scenarioer skal vise bredden i mulige trusler og hendelser, både sivile, militære, intenderte og ikke-intenderte, og det legges vekt på de mange ulike utfordringer og dilemmaer som vil oppstå ved tverrsektorielt samvirke i komplekse hendelser.

Det blir gitt veiledning knyttet til arbeidskravene.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av utdanningen/emnet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

• Gruppeoppgave med et omfang på inntil 2000 ord, og med utgangspunkt i problemstillinger gitt av fagansvarlige.
• Individuell fagoppgave med et omfang på inntil 2000 ord. Problemstillinger skal formuleres av studentene innenfor et gitt tema.

Det blir gitt veiledning knyttet til arbeidskravene.

Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte.

Utdanningen/emnet avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeeksamen, som skal gjennomføres over tre dager.

Det benyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er høyeste karakter, E er laveste ståkarakter og F er ikke bestått.