KRIFO-SAM Videreutdanning i lokalorientert forebygging. Samhandling i trygge miljøer. (Høst 2024)

Det å forebygge kriminalitet og opprettholde trygghet er en viktig del av myndighetenes ivaretakelse av publikum. Det er et lovfestet krav at politiet både skal bekjempe og forebygge kriminalitet. Derfor er det viktig å se på hvordan politiet gjennom proaktivt og reaktivt arbeid kan forhindre fremtidig kriminalitet. I politiloven (§ 1) uttrykkes det at: “(…) politiet skal være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd for øvrig (Politiloven § 1). Politiet skal bidra til å skape både faktisk trygghet og trygghetsfølelse blant publikum (Auglend & Mæland, 2016, s. 246). 1 I et hvert tilfelle gjør politiet best nytte for seg hvis det på forhånd lykkes i å forebygge eller avverge lovbrudd eller ordensforstyrrelser (Politiinstruksen § 2-1)”.

Samfunnet trenger et politi som er i forkant av kriminaliteten. Dette prinsippet er anerkjent av politiets ledelse som har satt forebygging som politiets hovedstrategi. Dette betyr at politiet må møte fremtidens kriminalitetsutfordringer ved i størst mulig grad avverge, forhindre og forebygge kriminalitet. For å få til dette må alle fagmiljøer og nivåer i politiet se forebygging av kriminalitet som viktig for sitt arbeid.

Et av grunnprinsippene for norsk politi er at det skal være lokalt forankret. Et desentralisert politi med nærhet til medborgerne og samarbeidspartnerne er førende for politiet. Dialog og partnerskap er grunnsteiner i samarbeidet. Lokalorientert politiarbeid handler om å skape trygghet og forebygge kriminalitet gjennom å styrke relasjonene mellom politi og medborgerne. Politiet skal være desentralisert og tilgjengelig for publikum på alle arenaer hvor medborgerne ferdes, også de digitale arenaene. Politiet skal ha en nær og bred kontakt med mangfoldet av medborgerne.

Politiet er som andre myndighetsutøvere pålagt å samarbeide med andre aktører i det forebyggende arbeidet (Politidirektoratet, 2018)2 . Politisk og faglig er det stor grad av enighet om at kriminalitetsforebygging ikke er politiets ansvar alene. Videreutdanningene i kriminalitetsforebyggende politiarbeid vektlegger derfor også å fremme polititjenestepersoners samhandlingskompetanse og samarbeidsformer med profesjonelle i andre etater og frivillige aktører.

Videreutdanningen beskrevet i denne studieplanen retter seg mot lokalorientert kriminalitetsforebygging. Den lokalorienterte kriminalitetsforebyggingen handler om å avdekke og analysere årsaker til kriminalitet som foregår på fysiske og digitale arenaer. Målet er å redusere risikoen for slike lovbrudd.

Videreutdanningen innen lokalorientert kriminalitetsforebygging skal bidra til å høyne den forebyggende kompetansen til ansatte i politiet og deres samarbeidspartnere. Et viktig mål med videreutdanningen er å fremme en proaktiv og trygghetsskapende kriminalitetsforebyggende praksis på dette området. Studiet skal bidra til å gi faglig fordypning i kriminalitetsforebyggende politiarbeid og å skape en samarbeidspraksis som fremmer dette målet.

Det kriminalitetsforebyggende politiarbeidet retter seg mot kriminalitet på individ- , gruppe- og samfunnsnivå. Politihøgskolen tilbyr to videreutdanninger innen kriminalitetsforebyggende politiarbeid, som samlet sett gir kunnskap om hvordan politiets forebyggende virksomhet kan og bør organiseres på disse tre nivåene, samt verktøy til å vurdere hvorvidt det er oppnådd.

Den ene videreutdanningen konsentrerer seg om den personorienterte kriminalitetsforebyggingen, mens den andre handler om den lokalorienterte kriminalitetsforebyggingen. Hver av videreutdanningene er en selvstendig kvalifikasjon, men ved å gjennomføre begge utdanninger vil man få en mer helhetlig forståelse av politiets kriminalitetsforebyggende arbeid.

Læringsutbyttebeskrivelsene i videreutdanningene er utformet i tråd med nivå 7 i kvalifikasjonsrammeverket.

Studentene har etter gjennomført utdanning inngående kunnskap om:

• kriminalitetsbildet, kriminalitetsutviklingen og –trender, og ulike metoder for å analysere disse
• risiko- og beskyttelsesfaktorer
• ulike lokalorienterte kriminalitetsforebyggende strategier og tilnærminger
• ulike former for kriminalitetsforebyggende samarbeid og relevante samarbeidsaktører
• ulike forklaringsmodeller og kunnskapskilder for å forebygge kriminalitet på samfunnsnivå
• ulike muligheter og begrensninger i det kunnskapsbaserte politiarbeidet
• ulike muligheter og utfordringer i politiets forebyggende og trygghetsskapende arbeid

Studentene kan etter gjennomført utdanning:

• identifisere mangfold og ekskluderende prosesser i lokalsamfunnet
• være tilgjengelig og kontaktskapende i lokalsamfunnet
• arbeide for å fremme trygghet og inkludering blant medborgerne
• kritisk vurdere eksisterende praksis og forståelser, og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet
• analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder, og anvende disse til å strukturere og etablere tillitsskapende kriminalitetsforebyggende praksiser
• planlegge, gjennomføre og evaluere lokalorientert kriminalitetsforebyggende arbeid sammen med andre aktører

Studentene kan etter gjennomført utdanning:

• på en selvstendig måte fremme, forvalte og videreutvikle det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet, både med spesialister og til allmennheten
• identifisere og vurdere etiske dilemma i politiets lokale forebyggende arbeid
• vurdere tiltak, egen rolle og praksis som lokal forebygger

Videreutdanningen er organisert som et deltidsstudium, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av ca. 5 måneder. Omfanget på videreutdanningen er anslått til ca. 420 timer. Videreutdanningen er organisert i samlinger, og undervisnings- og læringsaktiviteter utenom samlingene. Samlingene utgjør inntil 105 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid, og kan være helt eller delvis nettbasert. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.

Undervisnings- og læringsaktivitetene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Videreutdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, som kobles til relevant teori.

Undervisnings- og læringsaktivitetene omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, litteraturstudier, presentasjoner, praktiske øvelser, forelesning, case og andre aktiviteter som er relevante for videreutdanningen.

Det blir gitt veiledning knyttet til arbeidskravene.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

• Studenten skal gjennomføre et gruppearbeid hvor de forbereder et skriftlig kunnskapsgrunnlag på +/- 1000 ord som skal godkjennes av fagansvarlig og danne bakgrunn for presentasjon og drøfting av relevante kriminalitetsforebyggende problemstillinger.
• Studentene skal presentere drøfting av relevante kriminalitetsforebyggende problemstillinger på en erfaringskonferanse. Studentene skal invitere en leder og en samarbeidspartner fra egen arbeidsplass til konferansen.

Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte.

Studiet avsluttes med individuell skriftlig hjemmeeksamen, som strekker seg over fem dager. På hjemmeeksamen skal studentene drøfte relevante kriminalitetsforebyggende problemstillinger ved bruk av teori/pensum. Omfanget på eksamensbesvarelsen skal være på 3500 ord (+/- 10 %).

Det benyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, hvor A er høyeste karakter, E er laveste ståkarakter og F er ikke bestått.