ISK890 Instruktørutdanning sivil krisehåndtering innenfor internasjonale politioperasjoner (Høst 2024)

Endring og utvikling preger politiet, i likhet med andre offentlige etater. Livslang læring er derfor både en forutsetning og en ambisjon for ansatte i politietaten. For å kunne håndtere den økende mengde opplæring samfunnet og politietaten krever, er godkjente instruktører viktig. Dette gjelder på bachelorutdanningen, og i undervisning og instruksjon i regi av lokale politidistrikt og særorgan.

Internasjonale politioperasjoner innebærer svært krevende oppdrag og gir utfordringer den enkelte polititjenestemann/-kvinne ikke møter i sin daglige tjeneste i Norge. Operasjonene er i dag mer komplekse enn tidligere og krever et internasjonalt nærvær der både sivile og militære parter samarbeider mot felles mål. I et konfliktområde er det i en overgangsperiode særlig viktig at internasjonalt sivilt politi, med mandat fra De Forente Nasjoner (FN), ivaretar sikkerheten i området.

Utdanning for tjeneste i slike politioperasjoner følger gitte retningslinjer fra FN, noe som skal sikre at alle bidragslandene gjennomfører enhetlig utdanning, og dermed at de tilrettelegger for nødvendig samarbeid i operasjonene. Det er en forutsetning at instruktørene kjenner til og handler i henhold til disse retningslinjene.

For å imøtekomme behovet for instruktører med høy pedagogisk og politifaglig kompetanse tilbyr Politihøgskolen ulike instruktørutdanninger. Instruktørutdanning i sivil krisehåndtering i internasjonale operasjoner er spesielt utarbeidet og tilrettelagt for å imøtekomme de krav og utfordringer instruksjon dette fagområdet krever.

Bærebjelkene i utdanningen er fagområdene pedagogikk, sivil krisehåndtering i internasjonale operasjoner og fagdidaktikk, samt praksis. Praksis er en gjennomgående komponent som binder pedagogikk, sivil krisehåndtering i internasjonale operasjoner og fagdidaktikk sammen. Praksis innebærer veiledet undervisning samtidig som det er et pedagogisk prinsipp.

Instruktørutdanningen skal bidra til at kompetansen i sivil krisehåndtering i internasjonale politioperasjoner blir tilegnet, vedlikeholdt og utviklet i tråd med gjeldende kunnskap og nye krav til oppgaveutøvelsen. Utdanningen skal støtte opp under en enhetlig praksis samt bidra til nettverksbygging.

Pedagogikk i instruktørutdanningen vektlegger reflektert og begrunnet planlegging, gjennomføring og evaluering av læringssituasjoner. Sentralt i utdanningen står anvendelsen av teori og refleksjonen over praksis. Som instruktør må du reflektere over sentrale pedagogiske spørsmål, som for eksempel å vurdere ulike undervisningsmetoders og læringsaktiviteters relevans, som for eksempel veiledning, tilbakemelding, forelesning og øvelser.

Fagdidaktikken binder fagområdet og pedagogikken sammen. Vi stiller spørsmål knyttet til undervisning og opplæring i akkurat internasjonal, sivil krisehåndtering. Hva kjennetegner gode leksjoner om FNs operasjonalisering av Sikkerhetsrådsmandater? Hvordan motivere til for eksempel kulturforståelse og til å samvirke internasjonalt? Hvilke læringsaktiviteter egner seg for å utvikle en forståelse av arbeid i en internasjonal kontekst? Dette er eksempler på fagdidaktiske spørsmål, det vil si spørsmål som omhandler det som skiller undervisning i internasjonal, sivil krisehåndtering fra undervisning i andre fag. Som instruktør må du vurdere ulike læringsarenaers og læringsaktiviteters relevans i opplæring innen dette fagområdet, for eksempel klasserom nasjonalt og internasjonalt.

Solid faglig kunnskap er et nødvendig grunnlag for faglig forståelse. Denne kunnskapen kan være både forskningsbasert og erfaringsbasert. Faglig forståelse er en forutsetning for en instruktør.

Etter gjennomført instruktørutdanning har du kunnskap om:

• Didaktikk, fagdidaktikk og undervisningsfagets egenart
• Didaktisk relasjonstenkning
• Pedagogisk grunnsyn
• Praksisteori
• Undervisningsprinsipper med spesiell vekt på motivasjon, læringsmiljø og trygghet
• Læringsaktiviteter som er hensiktsmessige for å lære om sivil krisehåndtering i internasjonale politioperasjoner, og disse læringsaktivitetenes fordeler og ulemper
• Relevante læringsarenaers muligheter og utfordringer
• Ulike syn på læring
• Læringsledelse
• Instruktørrollens faglige, relasjonelle og etiske utfordringer
• FN og fredsbevarende operasjoner
• rettslige rammebetingelser for fredsoperasjoner

• internasjonale menneskerettigheter og krigens folkerett med spesielt fokus på

  • beskyttelse av sivile og sårbare grupper
  • kjønnsrelatert vold
• kulturforståelse, etiske retningslinjer og FN-systemets «code of conduct»

• konflikthåndtering

  • reform av politiet og justissektoren
  • UNPOL i mentor- og rådgiverrollen.
• andre aktører og deres rolle
• kommunikasjon og – forhandlinger
• personell og logistikk
• bevisstgjøring og sikkerhet

Etter gjennomført instruktørutdanning kan du:

• Anvende didaktisk relasjonstenkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
• Vurdere og ta hensyn til læreforutsetninger
• Anvende og begrunne ulike vurderingsformer
• Utnytte fagområdets rammefaktorer og relevante læringsarenaer for å legge til rette for læring

• Lede og legge til rette for læringsaktiviteter, ved å benytte

  • undervisningsmetoder som fremmer aktivitet
  • veiledning og tilbakemelding for å fremme refleksjon og læring
  • relevante analoge og digitale hjelpemidler
• Anvende og vurdere ulike undervisningsprinsipper for å fremme læring og utvikling
• Motivere deltagerne til læring og trening ved hjelp av fagområdets betydning i politiets arbeid
• Begrunne og diskutere eget pedagogiske grunnsyn og forstå hvordan dette påvirker egen praksisteori
• Identifisere endringsbehov og iverksette tiltak, i alt fra læringsaktiviteter til planverk
• Forstå og bruke relevant planverk
• Tilrettelegge for læring på engelsk
• redegjøre for De Forente Nasjoners organisering og arbeid, muligheter og begrensninger
• forklare det juridiske rammeverket og de retningslinjene som gjelder for den enkelte tjenestemann/-kvinne i internasjonale politioperasjoner
• forklare politiets rolle i slike operasjoner og gjøre rede for arbeidsmetoder som benyttes ved de ulike oppdragene (mandatene)
• redegjøre for de internasjonale menneskerettighetene og hvordan de er relatert til praktisk politiarbeid gjennom Human Rights Due Diligence Policy
• forklare hvilken risiko tjeneste i konfliktområder kan innebære å beherske enkeltmannsferdigheter som kan forebygge risiko

Som instruktør i sivil krisehåndtering i internasjonale politioperasjoner utøver du instruktørrollen med faglig og relasjonell profesjonalitet, selvstendig og i samarbeid med andre instruktører og øvrige aktører.

Etter gjennomført instruktørutdanning:

• Planlegger, begrunner, gjennomfører og vurderer du læringsaktiviteter ved bruk av didaktisk relasjonstenkning
• Identifiserer og håndterer du etiske dilemmaer og mangfoldsutfordringer i planlegging og gjennomføring av læringssituasjoner
• Kommuniserer du målrettet, tydelig og tilpasset i ulike læringssituasjoner
• Formidler og diskuterer du faglige og fagdidaktiske problemstillinger og på den måten bidrar du til utvikling, både pedagogisk og politifaglig i en internasjonal kontekst.

Studiet er organisert som et deltidsstudium, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 12 måneder. Omfanget på videreutdanningen er anslått til ca. 560 timer.

Videreutdanningen er organisert i samlinger, og undervisnings- og læringsaktiviteter utenom samlingene. Samlingene utgjør inntil 320 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid, og kan være helt eller delvis nettbasert. Det er 100 % obligatorisk deltakelse på samlingene.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Mye av undervisningen vil foregå på engelsk.

Det forventes at instruktørstudentene deltar i aktiviteter utover arbeidstid. Instruktørstudentene kan også bli pålagt ulike oppgaver i denne forbindelse. Nasjonalt vil det være å ta seg av internasjonale gjester. Internasjonalt er man på tjeneste for Norge, og det forventes at man deltar når vertsland har både planlagte og ikke-planlagte aktiviteter.

Instruktørutdanningen er praksisnær. Den skal forberede deg på reelle undervisningssituasjoner, og den skal bidra til at du blir en reflektert praktiker. Teorien i utdanningen skal hjelpe deg til å bli en bedre instruktør i sivil krisehåndtering i internasjonale operasjoner. Derfor legger vi vekt på at du skal bruke teoriene i praktiske situasjoner, både i veiledede undervisningsøvelser samt reelle undervisningssituasjoner. Du skal bidra til dine medstudenters læring, blant annet gjennom veiledning og vurdering under undervisningsøvelsene.

Undervisnings- og læringsaktivitetene i studiet skal bidra til å gi deg et godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av egenaktivitet. Dette omfatter deltagelse i undervisning, øvelser, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier og andre aktiviteter som er relevante for videreutdanningen instruktørutdanning i sivil krisehåndtering i internasjonale operasjoner.

Praksis i utdanningen foregår i trygge og veiledede situasjoner der du får anledning til å reflektere over egen og andres praksis. Gjennom veiledning og tilbakemelding fra fagpersoner og medstudenter kan du utvikle din kompetanse som instruktør.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

• planlegge, begrunne, legge til rette for og vurdere minst fire læringssituasjoner. Dette inkluderer planleggingsdokumenter i forkant, gjennomføring av undervisningen og en skriftlig oppgave som inneholder refleksjoner og faglige begrunnelser knyttet til egen utvikling/læring i etterkant av undervisningen
• Skrive et faglig notat knyttet til et tema om de kulturelle utfordringer man møter i en internasjonal kontekst, godkjent av fagansvarlig

Det blir gitt veiledning knyttet til arbeidskravene.

Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte.

Noen av tilbakemeldingene vil gjennomføres som en utviklingssamtale med studentene.

Studiet avsluttes med en todelt eksamen. Eksamen består av en praktisk og en muntlig prøve. Studentene skal gjennomføre en planlagt undervisning i en autentisk opplæringssituasjon med reelle deltakere, etterfulgt av en muntlig prøve som tar utgangspunkt i den praktiske prøven.

Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. Begge prøvene må bestås.