Innholdsfortegnelse
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Innledning
Politihunden er en viktig ressurs både i den operative tjenesten og i etterforskningsprosessen. En kriminalsøkshundekvipasje har flere ulike bruksområder og kan brukes til søk på åsteder med henblikk på å påvise biologisk materiale som blod og sæd, og til å gjennomføre kompliserte søk etter døde. Denne ressursen kan brukes i enhver fase av etterforskningsprosessen med henblikk på å klarlegge hendelsesforløp og identifisere impliserte personer.
Nasjonale og internasjonale erfaringer og undersøkelser tilsier at hunder med riktig trening, effektivt kan påvise små luktbilder som ellers ikke hadde latt seg påvise med kjente kriminaltekniske metoder.
Politihøgskolen tilbyr utdanning for hundeførere med kriminalsøkshund. Formålet med utdanningen er å bidra til at hundeførere i politiet med kriminalsøkshund blir kvalifisert til å utføre tjeneste med høy kvalitet og god tverrfaglig bredde.
Kunnskap
Studentene har etter gjennomført tema 2 i utdanningen kunnskap om:
- Formål, regulering og kvalitetskrav til bruk av kriminalsøkshund
- Aktuelle yrkesetiske problemstillinger knyttet til tjeneste og trening med kriminalsøkshund
- Søksutvikling
- Søksformer
- Finsøk
- Overværssøk
- Markeringstrening
- Lydighetstrening
- Innlæring av aktuelle luktbilder
- Muligheter og begrensninger ved bruk av kriminalsøkshund
- Organisering og gjennomføring av søk med kriminalsøkshund
- Metode, taktikk og systematikk ved søk etter biologiske spor og døde
- Åstedsmetodikk
- Aktuelle tekniske hjelpemidler
- Relevante kriminaltekniske metoder
- Aktuelle kriminaltekniske spor og sporsikring
- Vurdering av sporenes bevisverdi
- Dokumentasjon og rapportering
- Tverrfaglig samarbeid
- HMS for hund og fører
Ferdigheter
Studentene kan etter gjennomført tema 2 i utdanningen:
- På en selvstendig måte planlegge, gjennomføre og evaluere søk etter biologiske spor og døde, både i konkrete oppdrag og i trening
- Ivareta etiske retningslinjer i både oppdag og trening
- Drøfte ulike problemstillinger, herunder knyttet til formålstjenlighet, innen bruk av kriminalsøkshund
- Beherske ulike søksformer
- Identifisere, vurdere og begrunne valg av relevante metoder, taktikk og systematikk for å søke etter biologiske spor og døde samt ivareta sporenes bevisverdi
- Identifisere, vurdere og sikre spor som kan antas å ha betydning som bevis
- Vurdere egen kompetanse og behov for bistand i etterforskningens ulike faser
- Samhandle for å bidra til fremdrift og kvalitet i etterforskningen
Generell kompetanse
Studentene kan etter gjennomført utdanning:
- Fremstå med innsikt og selvstendighet i rollen som hundefører
- Ta ansvar for egen utvikling og trening av hunden
- Nyttiggjøre seg hunden i oppgaveløsning i den daglige tjenesten
- Vise forståelse for betydningen av et godt samarbeid med hunden for å oppnå en god oppdragsløsning
- Bidra til nytenkning og videreutvikling av hundetjenesten
- Bidra til nytenkning, utvikling og kompetanseheving i politiet knyttet til bruk av hund
- Vise bevissthet om ulike etiske problemstillinger knyttet til trening og oppdrag med kriminalsøkshund
- Vise forståelse for bruken av kriminalsøkshund i den helhetlige etterforskningen
Organisering og læringsaktiviteter
Videreutdanningen er organisert som et deltidsstudium, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 12 måneder. Omfanget på videreutdanningen er anslått til ca. 840 timer.
Videreutdanningen er organisert i samlinger, og undervisnings- og læringsaktiviteter i og utenom samlingene. Samlingene utgjør inntil 300 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid, og kan være helt eller delvis nettbasert. Det er krav om 90 % deltakelse på samlingene.
Undervisnings- og læringsaktivitetene skal bidra til å gi studentene et godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Videreutdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i arbeidet som hundefører for en kriminalsøkshund, som kobles til relevant teori.
Det vil være individuelle variasjoner både mellom hundeførere og hundene knyttet til behovet for omfang på treningen mellom samlingene. Det må påregnes en betydelig mengde trening. Ekvipasjen må trene systematisk og nok til at læringsutbyttet oppnås og ekvipasjen godkjennes.
Undervisnings- og læringsaktivitetene i videreutdanningen omfatter forøvrig individuelt arbeid, gruppearbeid, litteraturstudier, praktiske øvelser, nettbasert arbeid, ferdighetstrening, forelesning, og case. Det vil bli lagt vekt på ferdighetstrening og individuell instruksjon/veiledning av den enkelte student/ekvipasje. Det vil også legges vekt på felles diskusjoner og refleksjoner omkring trening av hund.
En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.
Obligatorisk aktivitet
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:
- En individuell skriftlig test
- En åstedsrapport om hundesøk, og et notat (800 ord) om denne som innebærer refleksjon over relevante faglige verktøy og teknikker i planlegging, gjennomføring og evaluering av åstedsarbeid med kriminalsøkshund
- Bestå gjeldende godkjenningsprogram
Det blir gitt veiledning knyttet til arbeidskravene.
Vurdering
Studenten/ekvipasjen blir vurdert gjennom hele utdanningen etter kriterier forankret i læringsutbyttebeskrivelsene. Det vil bli gitt fortløpende tilbakemelding på bakgrunn av vurderinger i forbindelse med praktisk instruksjon.
Studenten/ekvipasjen må tilfredsstille uttalte krav til progresjon for å få fortsette i utdanningen. Krav til progresjon er forankret både i læringsutbyttebeskrivelsene og gjeldende godkjenningsprogram.
Fag- og opplæringsansvarlig i politidistriktet har ansvaret for at ekvipasjen blir nivåkontrollert, og at den holder nødvendig nivå for å få delta på neste samling. Dokumentasjon på bestått nivåkontroll oversendes Politihøgskolen senest tre uker før første dag av neste samling.
Den enkelte hundeekvipasje skal følge en individuell treningsplan utarbeidet sammen med Fag- og opplæringsansvarlig i distriktet. Studentene skal konkretisere denne gjennom å føre treningsdagbok/logg, der refleksjon over, og planlegging av treningen er sentral.
Studiet avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeeksamen, med ett omfang på 2 dager.
Det benyttes karakteruttrykket bestått/ikke bestått.