FLEFOL Funksjonsrettet ledelse for etterforskningsledere (Høst 2024)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Etter- og videreutdanning
Undervisningssemester:
Høst og Vår
Varighet:
½ år

Innholdsfortegnelse

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Innledning

Etterforskningsledelse er et samarbeid mellom påtalefaglig og politifaglig etterforskningsleder, og har til hensikt å bidra til grundig, effektiv og objektiv etterforskning av straffesaker. Påtalemyndigheten har ansvaret for at etterforskingen holder tilstrekkelig kvalitet og har det overordnede ledelsesansvaret, mens den daglige ledelsen av straffesaker er et samarbeid mellom den påtalefaglige og den politifaglige etterforskningslederen.

Kvalitet i etterforskning kjennetegnes blant annet av gjennomgående systematisk og strukturert håndtering av saken, gjennom bruk av faglige standarder og god påtalemessig styring. For at politi- og påtalemyndigheten skal ivareta dette i straffesaksbehandling, er det sentralt at den påtalefaglige og politifaglige etterforskningsledelsen har nødvendig kompetanse1 . Nasjonale rollebeskrivelser påpeker også behovet for opplæring/utdanning for etterforskningsledere og har til hensikt å sikre likere ansvar, myndighet, innhold og kompetanse i like roller på tvers av distrikter og særorganer, samt trygghet for at politiet kan ivareta sitt samfunnsoppdrag knyttet til straffesaksbehandling.

Videreutdanningen «Funksjonsrettet ledelse for etterforskningsledere» retter seg mot påtalefaglig (PÅL) og politifaglig (PEL) etterforskningsledere i politiet.

Formålet med utdanningen er å heve kompetansen innen etterforskningsledelse og dermed bidra til høy kvalitet og effektivitet i ledelse av straffesaker, samt utvikling av rollene som påtalefaglige og politifaglige etterforskningsleder. I utdanningen vektlegges både ledelsesaspektet og de funksjonsspesifikke sidene ved rollen.

Kunnskap

Etter gjennomført utdanning har kandidaten kunnskap om:

  • påtalefaglig og politifaglig etterforskningsleders roller, ansvar og samhandling
  • politiet som organisasjon og etterforskningsleder som kulturbærer
  • ledelsesfaget, herunder perspektiver på ledelse, samhandling, kultur og kommunikasjon
  • prosjektledelse som verktøy for å lede, organisere og bidra til fremdrift i etterforskningen
  • forvaltning og ledelse av etterforskningsressursene, med vekt på teamarbeid
  • krav til kvalitet og objektivitet i etterforskningen
  • hensiktsmessig kommunikasjon i vurderinger og beslutningstaking
  • utvikling og endring gjennom erfaringslæring og evaluering

Ferdigheter

Etter gjennomført utdanning kan kandidaten:

  • reflektere kritisk over egen lederrolle og utføre den med innsikt og trygghet
  • anvende sentrale begreper fra ledelsesteorien i utøvelsen av etterforskningslederrollen
  • anvende og begrunne valg av faglige metoder, modeller, virkemidler og sentrale begreper i utøvelsen av rollen som etterforskningsleder
  • vise utdypet forståelse for rollens bidrag i den helhetlige etterforskningen
  • anvende prosjektledelse i organisering, effektivisering og kvalitetssikring av etterforskningsprosessen
  • anvende etterforskningsprosessen som et verktøy i utøvelsen av etterforskningsledelse
  • planlegge, gjennomføre og evaluere en etterforskning for å ivareta kravet til kvalitet, notoritet, læring og forbedring, i samarbeid med interne og eksterne aktører
  • begrunne valg av og anvendelse av etterforskningsfaglige metoder til beslutningstakere
  • ivareta og kvalitetssikre HMS-arbeid i forberedelsesfasen, gjennomføringsfasen og normaliseringsfasen av etterforskningssaker

Generell kompetanse

Etter gjennomført utdanning kan kandidaten:

  • fylle rollen som påtalefaglig (PÅL) eller politifaglig (PEL) etterforskningsleder i ulike kontekster, og anvende og kommunisere relevante teorier og metoder i utvikling av eget lederskap og effektive team
  • identifisere, forvalte og reflektere rundt etiske problemstillinger, krav, føringer og etiske hensyn i ledelse av etterforskningen
  • forstå betydning av både erfaringsbasert- og forskningsbasert kunnskap som grunnlag for praksis, utvikling og kompetanseheving i etterforskningsledelse
  • anvende kunnskaper og ferdigheter innenfor ledelse og organisasjon i strategisk og tverrfaglig forebyggingsarbeid
  • bruke kunnskaper og ferdigheter innenfor ledelse og organisasjon til å ivareta og kommunisere bærekraftsperspektiver

Organisering og læringsaktiviteter

Videreutdanningen er organisert som et deltidsstudium og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av seks måneder. Omfanget på videreutdanningen er anslått til ca. 420 timer.

Videreutdanningen er organisert i samlinger og undervisnings- og læringsaktiviteter i og utenom samlingene. Samlingene utgjør inntil 96 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid, og kan være helt eller delvis nettbasert.

Det er obligatorisk deltakelse på alle samlingene.

Undervisnings- og læringsaktivitetene skal bidra til at studentene oppnår læringsutbyttet, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Videreutdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i arbeidet som etterforskningsleder, som kobles til relevant teori.

Undervisnings- og læringsaktivitetene omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, litteraturstudier, presentasjoner, praktiske øvelser, ferdighetstrening, forelesning, case-oppgaver og andre aktiviteter som er relevante for videreutdanningen.

Det blir gitt veiledning knyttet til arbeidskravene.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Obligatorisk aktivitet

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

  • en individuell refleksjonsoppgave tilknyttet ledelse av straffesak (1000 ord +/- 10 prosent)
  • en individuell fagoppgave med bakgrunn fra egen praksis som etterforskningsleder vurdert opp mot relevante teorier og metoder fra studiet (3000 ord +/- 10 prosent)

Vurdering

Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav og vil få tilbakemeldinger på disse etter oppgitte kriterier forankret i læringsutbyttebeskrivelsene.

Videreutdanningen avsluttes med en individuell, muntlig eksamen med mulighet for en case-oppgave.

Det benyttes karakterskala A til F, hvor A er høyeste karakter, E er laveste ståkarakter og F er ikke bestått.

Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 14. okt. 2026 04:32:15