ETTERFORDY Fordypning i etterretningsfaget (Høst 2024)

Samfunnet er i stadig endring, både når det gjelder nye kriminalitetsutfordringer som følge av globalisering og utvikling av teknologi, men også med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i Europa. Utviklingen påvirker i stor grad både forventingene til og arbeidsområder i politiet. Etterretning skal støtte opp om hvordan politiet kan gi kunnskapsbaserte beslutninger og prioriteringer om fremtiden for å forebygge og forhindre uønskede hendelser.

Etterretning er et fag i stor utvikling i politiet. Det er derfor viktig å utvide forståelsen av etterretning som fagfelt, hva etterretning er og kan være i hele politiet og hvordan faget eventuelt skiller seg fra etterretning i andre virksomheter.

Etterretning er en ledelsesstyrt prosess, der beslutningstaker og utøvere trenger kunnskap om prosessen og metoden som ligger til grunn for beslutningsstøtte. I denne videreutdanningen utdypes og drøftes aspekter ved politiet som en kunnskapsstyrt organisasjon, med utgangspunkt i etterretning. Studiet ser nærmere på etterretning som en kunnskapsform for beslutningsstøtte, samt fordeler og utfordringer med etterretning som arbeidsprosess.

Formålet med videreutdanningen er å gi en helhetlig forståelse og kritisk tilnærming til etterretningsfaget.

Studentene har etter gjennomført videreutdanning kunnskap om:

• etterretningshistorie, utviklingstrekk frem til i dag, og framtidsutsikter for etterretningsfaget
• prinsippene for etterretning
• etterretningsprosessen som metode, herunder begrepsapparat, prosessflyt og roller
• politisering av etterretning og ulike syn på forholdet mellom analytiker og beslutningstaker
• etterretningsdialog
• etterretningssvikt
• utfordringer med etterretning som beslutningstøtte for tiltak og prioriteringer
• risikovurdering og trusselvurdering i sammenheng med etterretning
• reflektere over etiske dilemmaer i etterretning

Studentene kan etter gjennomført videreutdanning:

• drøfte sentrale tradisjoner, utviklingstrekk, begreper og prinsipper innen etterretning
• løfte utfordringer med innhenting, etterretningsanalyse og formidling av beslutningstøtte
• bruke etterretning i kunnskapsstyrt politiarbeid

Studentene kan etter gjennomført videreutdanning:

• kritisk vurdere etterretning som fenomen, funksjon og hensikt
• være bevisst hva etterretning er i politiet
• vurdere fordeler og ulemper med utøvelse av etterretningsanalyse
• kritisk reflektere rundt etterretningsprosessen

Videreutdanningen er organisert som et deltidsstudium, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 6 måneder. Omfanget på videreutdanningen er anslått til ca. 420 timer.

Videreutdanningen er organisert i samlinger, og undervisnings- og læringsaktiviteter i og utenom samlingene. Samlingene utgjør inntil 120 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid, og kan være helt eller delvis nettbasert.

Det er krav om minimum 80 % deltakelse på samlingene.

Undervisnings- og læringsaktivitetene skal bidra til å gi studentene et godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Videreutdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i etterretningsarbeidet, som kobles til relevant teori.

Undervisnings- og læringsaktivitetene omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, litteraturstudier, presentasjoner, praktiske øvelser, ferdighetstrening, forelesning, case og andre aktiviteter som er relevante for videreutdanningen.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

• En individuell skriftlig fagoppgave på 2400 ord
• En gruppepresentasjon

Det blir gitt veiledning knyttet til arbeidskravene.

Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte.

Videreutdanningen avsluttes med en tre dages individuell hjemmeeksamen på 2400 ord (+/- 10%).

Det benyttes gradert skala A-E for bestått og F for ikke bestått