INETTERF Instruktørutdanning etterforsking (Høst 2023)

Endring og utvikling preger politiet, i likhet med andre offentlige etater. Livslang læring er derfor både en forutsetning og en ambisjon for ansatte i politietaten. For å kunne håndtere den økende mengde opplæring samfunnet og politietaten krever, er godkjente instruktører viktig. Dette gjelder på bachelorutdanningen, og i undervisning og instruksjon i regi av lokale politidistrikt og særorgan.

Etterforskning er en av politiets kjerneoppgaver og et fagområde i stadig utvikling. For å sikre høy kvalitet, kortere saksbehandlingstid og bedre utnyttelse av politiets ressurser, er det viktig at politiets etterforskning er målrettet og har fokus på de rettslig relevante bevistema. Etatens evne til å løse etterforskningsoppgavene er av betydning for befolkningens opplevelse av trygghet og rettsikkerhet. Det er derfor av stor viktighet at politiet har høy etterforskningskompetanse.

For å imøtekomme behovet for instruktører med høy pedagogisk og politifaglig kompetanse tilbyr Politihøgskolen ulike instruktørutdanninger. Instruktørutdanning i etterforskning er spesielt utarbeidet og tilrettelagt for å imøtekomme de krav og utfordringer instruksjon dette fagområdet krever.

Bærebjelkene i utdanningen er fagområdene pedagogikk, etterforskningsprosess og fagdidaktikk, samt praksis. Praksis er en gjennomgående komponent som binder pedagogikk, etterforskningsprosess og fagdidaktikk sammen. Praksis innebærer veiledet undervisning samtidig som det er et pedagogisk prinsipp.

Formålet med instruktørutdanningen er å bidra til at den etterforskningsfaglige kompetansen i Politiet blir tilegnet, vedlikeholdt og utviklet i tråd med gjeldende kunnskap og nye krav til yrkesutøvelsen. Utdanningen skal også støtte opp under enhetlig praksis av høy kvalitet, samt bidra til nettverksbygging.

Pedagogikk i instruktørutdanningen vektlegger reflektert og begrunnet planlegging, gjennomføring og evaluering av læringssituasjoner. Sentralt i utdanningen står anvendelsen av teori og refleksjonen over praksis. Som instruktør må du reflektere over sentrale pedagogiske spørsmål, som for eksempel å vurdere ulike undervisningsmetoders og læringsaktiviteters relevans, som for eksempel veiledning, tilbakemelding, forelesning og øvelser.

Fagdidaktikken binder faget og pedagogikken sammen. Vi stiller spørsmål knyttet til undervisning og opplæring i akkurat etterforskning. Hva kjennetegner gode leksjoner i metodikk? Hvordan motivere til for eksempel å øve på hypotesegenerering og utarbeidelse av etterforskningsplan? Hvilke læringsaktiviteter egner seg for å lære om årsaker til justisfeil og rettspsykologi? Dette er eksempler på fagdidaktiske spørsmål, det vil si spørsmål som omhandler det som skiller undervisning i etterforskning fra undervisning i andre fag.

Etter gjennomført instruktørutdanning har du kunnskap om:

• Didaktikk, fagdidaktikk og undervisningsfagets egenart
• Didaktisk relasjonstenkning
• Pedagogisk grunnsyn
• Praksisteori
• Undervisningsprinsipper med spesiell vekt på motivasjon, læringsmiljø og trygghet
• Læringsaktiviteter som er hensiktsmessige for å lære etterforskning, og disse læringsaktivitetenes fordeler og ulemper
• Relevante læringsarenaers muligheter og utfordringer
• Ulike syn på læring
• Læringsledelse
• Instruktørrollens faglige, relasjonelle og etiske utfordringer
• Etterforskningens rammer og organisering
• Taktiske og tekniske etterforskningsmetoder
• Kriminaletterretning og kriminalitetsforebyggende arbeid
• Sakkyndighet
• Rettspsykologi
• Notoritet, innsyn og dokumentasjon

Etter gjennomført instruktørutdanning kan du:

• Anvende didaktisk relasjonstenkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
• Vurdere og ta hensyn til læreforutsetninger
• Anvende og begrunne ulike vurderingsformer
• Utnytte fagområdets rammefaktorer og relevante læringsarenaer for å legge til rette for læring

• Lede og legge til rette for læringsaktiviteter, ved å benytte

  • undervisningsmetoder som fremmer aktivitet
  • veiledning og tilbakemelding for å fremme refleksjon og læring
  • relevante analoge og digitale hjelpemidler
• Anvende og vurdere ulike undervisningsprinsipper for å fremme læring og utvikling
• Motivere deltagerne til læring og trening ved hjelp av fagområdets betydning i politiets arbeid
• Begrunne og diskutere eget pedagogiske grunnsyn og forstå hvordan dette påvirker egen praksisteori
• Identifisere endringsbehov og iverksette tiltak, i alt fra læringsaktiviteter til planverk
• Forstå og bruke relevant planverk
• Forklare og begrunne betydningen av forskningsbasert kunnskap i etterforskningssammenheng og med særlig vekt på avhør.
• Redegjøre for etterforskerens rolle og yrkesetiske utfordringer.
• Forklare etterforskningens arbeidsorganisering.

Som instruktør i etterforskning utøver du instruktørrollen med faglig og relasjonell profesjonalitet, selvstendig og i samarbeid med andre instruktører og øvrige aktører.

Etter gjennomført instruktørutdanning:

• Planlegger, begrunner, gjennomfører og vurderer du læringsaktiviteter ved bruk av didaktisk relasjonstenkning
• Identifiserer og håndterer du etiske dilemmaer og mangfoldsutfordringer i planlegging og gjennomføring av læringssituasjoner
• Kommuniserer du målrettet, tydelig og tilpasset i ulike læringssituasjoner
• Formidler og diskuterer du faglige og fagdidaktiske problemstillinger og på den måten bidrar du til utvikling, både pedagogisk og etterforskningsfaglig.

Studiet er organisert som et deltidsstudium, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 12 måneder. Omfanget på videreutdanningen er anslått til ca. 560 timer.

Videreutdanningen er organisert i samlinger, og undervisnings- og læringsaktiviteter utenom samlingene. Samlingene utgjør inntil 320 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid, og kan være helt eller delvis nettbasert. Det er 100 % obligatorisk deltakelse på samlingene.

En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Instruktørutdanningen er praksisnær. Den skal forberede deg på reelle undervisningssituasjoner, og den skal bidra til at du blir en reflektert praktiker. Teorien i utdanningen skal hjelpe deg til å bli en bedre instruktør i etterforskning. Derfor legger vi vekt på at du skal bruke teoriene i praktiske situasjoner, både i veiledede undervisningsøvelser samt reelle undervisningssituasjoner. Du skal bidra til dine medstudenters læring, blant annet gjennom veiledning og vurdering under undervisningsøvelsene.

Undervisnings- og læringsaktivitetene i studiet skal bidra til å gi deg et godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av egenaktivitet. Dette omfatter deltagelse i undervisning, øvelser, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier og andre aktiviteter som er relevante for videreutdanningen instruktørutdanning etterforskning. Det er en fordel om du har relevante instruktøroppgaver under studieperioden, sentralt eller lokalt.

Praksis i utdanningen foregår i trygge og veiledede situasjoner der du får anledning til å reflektere over egen og andres praksis. Gjennom veiledning og tilbakemelding fra fagpersoner og medstudenter kan du utvikle din kompetanse som instruktør.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

• Planlegge, begrunne, legge til rette for og vurdere minst fire læringssituasjoner. Dette inkluderer planleggingsdokumenter i forkant, gjennomføring av undervisningen og en skriftlig oppgave som inneholder refleksjoner og faglige begrunnelser knyttet til egen utvikling/læring i etterkant av undervisningen.

Det blir gitt veiledning knyttet til arbeidskravene.

Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte.

Studiet avsluttes med en eksamen. Den består av en praktisk og en muntlig prøve. Studentene skal gjennomføre en planlagt undervisning i en autentisk opplæringssituasjon med reelle deltakere, etterfulgt av en muntlig prøve som tar utgangspunkt i den praktiske prøven.

Det benyttes karakterene bestått / ikke bestått. Begge prøvene må bestås.