.jpg)
Fra kriminologistudent til politiforsker
Drømmen om Politihøgskolen begynte lenge før hun selv kom inn dørene som underviser. På 1990-tallet studerte hun kriminologi ved Universitetet i Oslo, et lite og engasjert fagmiljø som snakket om det som preget nyhetsbildet: ungdomskriminalitet, ransbølger og politiets rolle i samfunnet.
– Jeg husker fortsatt da Liv Finstad kom rett fra feltarbeid og fortalte om politiet. Det var så inspirerende. Der og da skjønte jeg at dette var feltet jeg ville følge, sier hun.
Feltarbeid i Asker og Bærum ble inngangen til politiforskning, og etter studiene jobbet hun flere år i utekontakten – noe som ga en ny erkjennelse:
– Jeg hadde vært sikker på at jeg skulle forske, ikke jobbe med mennesker. Så oppdaget jeg at det var fantastisk gøy.
Inn i «løvens hule»
Første gang hun underviste på PHS, var det som innleid foreleser. Oppdraget var å holde et to timers foredrag om innvandrerkriminalitet for en gruppe erfarne politibetjenter. Hun forberedte seg i et halvt år.
– Jeg var så nervøs! Jeg hadde feltarbeidserfaring, men ingen undervisningserfaring i politiutdanningen. De hadde et annet perspektiv enn meg og utfordret meg på alt.
Opplevelsen skremte henne likevel ikke bort. Tvert imot ble det en inngang til å forstå politikultur og til å utvikle en undervisningsform der dialog og gjensidig nysgjerrighet er helt sentralt.
Et klasserom fullt av perspektiver
I dag forsker hun 50 prosent og underviser både bachelorstudenter og erfarne politifolk på videreutdanningene.
– Når studentene kommer inn i mitt klasserom, skal vi møtes. De kommer ikke inn i «mine teorier» – vi skal utforske feltet sammen. Det er 24 ulike perspektiver i rommet, og det er det som gjør jobben så morsom, selv etter så mange år.
Hun legger stor vekt på å bruke egen forskning i undervisningen, og på å knytte teori til praktiske situasjoner politiet møter i hverdagen.
– Jeg har lært alt jeg kan av politifolkene jeg har vært med ut i felt. Jeg prøver å være en målbærer av det blikket, og samtidig løfte frem dilemmaene de står i.
Lærere trenger å bli utfordret
Mange studenter blir overrasket over at hun forventer at de utfordrer både faglærerne og lærebøkene, inkludert boken hun selv har skrevet.
– Noen tror jeg vil at de bare skal referere til den. Men jeg ønsker at de skal spørre meg om hvorfor jeg skriver akkurat det jeg skriver. Vi lærere trenger å bli utfordret. Studentrollen er krevende, men det er også slik vi utvikler oss sammen.
Myhre Lie brenner for undervisning som ikke er enveiskjørt, og hun skulle gjerne sett at klasserommene var mer tilpasset dialog enn forelesning.
– Jeg tror vi må utfordre forestillingen om hva det vil si å være student og lærer. De beste faglige samtalene skjer når vi sitter rundt et bord, ikke når jeg står på et podie med begrenset mulighet for toveiskommunikasjon.
– Vi er en gjeng som vil gjøre politiet best mulig
Gjennom mer enn 20 år med forskning har hun sett store endringer i norsk politi.
– Politiet i dag tar mye mer i bruk forskningsbasert kunnskap. Studentene våre kommer inn med gode karakterer, høy refleksjonsevne og et sterkt ønske om å forstå de dilemmaene de vil møte. De tar utdanningen med seg ut i praksis, og jeg ser avtrykket der ute i politihverdagen.
Myhre Lie mener dette gjør politiyrket mer spennende enn noen gang.
– Politiet møter mennesker i krise og kan gjøre en konkret forskjell i folks liv. Hvis du har lyst til det – å møte mennesker, forstå komplekse situasjoner og jobbe i spenningsfeltet mellom samfunn, makt og etikk – så er politiyrket noe for deg. Vi er en gjeng som vil gjøre politiet best mulig.
Det hun liker best med å jobbe ved PHS, er kollegene.
– På PHS finner du dedikerte fagpersoner som virkelig ønsker å gjøre politiet til den beste versjonen det kan være. Det er også derfor dette er verdens beste jobb, avslutter hun.