Filstad har fulgt etterforskere, hovedetterforskere, politifaglige etterforskningsledere, påtaleledere og øvrig ledelse i deres arbeid med alvorlig kriminalitet.
- Arbeidet har gitt meg et unikt innblikk i et fagfområde preget av høyt engasjement, høy kompetanse, betydelig ansvarsfølelse og et sterkt ønske om og motivasjon for ivaretakelse av ofre, pårørende og de involverte i straffesakene, forteller hun.
Grundig feltarbeid
I perioden mai-desember i 2025 gjennomførte Filstad sitt feltarbeid gjennom deltakende observasjon, intervjuer og fokusgruppeintervjuer ved felles enhet for etterretning og etterforskning (FEE) i Oslo Politidistrikt. Hele 520 timer har hun viet til deltakende observasjon på paroler, saksmøter, ledermøter, FSI (felles straffesaksmottak), Krimvakta, avhør, Etterforskning-KO, retten, avsnittsmøter og ledermøter. I tillegg til mange uformelle samtaler med ansatte, uformelt på lunsjrom, pauserom, i korridorer og i kantinen.
Filstad er takknemlig for å bli så godt tatt i mot som forsker i politiet.
- Erfaringen er den samme hver gang. Politiet ønsker å bli forsket på. De inviterer inn forskere for å dele sine erfaringer og sine vurderinger av hva som fungerer godt, hva som utfordrer dem, og hvordan praksis kan utvikles videre, sier hun.
Robuste og stabile fagmiljøer viktig
Et gjennomgående funn i rapporten er betydningen av robuste og stabile fagmiljøer. Skal man sikre høy kvalitet i etterforskningen trenger man kompetente og motiverte medarbeidere som har tilgang på relevante saker og mengdetrening. Samtidig viser rapporten at fagmiljøene er sårbare på grunn av manglende forutsigbarhet i ressurser, prioriteringer og organisering.
Ledelse, strukturelle, kulturelle og organisatoriske rammebetingelser i fagmiljøene er avgjørende for hvordan etterforskningsledelse utøves i praksis. Er det manglende tydelighet i prioriteringer, ressurser og beslutninger på overordnet ledernivå skaper dette usikkerhet og skyver ansvaret nedover i organisasjonen.
Viktigheten av et godt arbeidsmiljø
Funnene viser også til hvordan etterforskningsledelse i praksis skapes i samspillet mellom formelle strukturer og uformelle praksisfellesskap. Formelle roller og systemer gir rammer for arbeidet, mens mye av koordineringen, kunnskapsdelingen og beslutningsstøtten skjer i de uformelle relasjonene. Etterforskningsledelse kan derfor ikke forstås kun gjennom plan og struktur. Man må også se på det som en praksis hvor relasjoner og tillit er avgjørende. Informantene i studien trekker frem hvor viktig et godt arbeidsmiljø er. Det å ha kjennskap til hverandre over tid, ha åpenhet og tillit til hverandre og hverandres kompetanse, samt det å kunne ivareta hverandre og å spille på hverandre i meget krevende saker er helt avgjørende for etterforskningsledelse i praksis.
Mange hensyn
Samlet sett viser denne forskningen at etterforskningsledelse i praksis kjennetegnes av en stadig balansering mellom ulike hensyn. Mellom kvalitet og fremdrift, mellom struktur og fleksibilitet, og mellom styring, autonomi og handlingsrom. Utfordringer informantene trekker frem i studien er blant annet manglende forutsigbarhet, ressurskamper, manglende strategisk ledelse på prioriteringer og utfordring med forankring av overordnede mål, anerkjennelse av «faget», kapasitetsutfordringer og lite treffsikre endringsprosesser.
Et hovedpoeng i rapporten er at struktur, kultur, ledelse og organisering må forstås i samspill. Sterke fagmiljøer kan kompensere for svakheter på disse områdene, men samtidig gjøre underliggende utfordringer mindre synlige. Strukturer kan på sin side både støtte og begrense faglig praksis. Kvaliteten i etterforskningsarbeidet må derfor forstås i lys av hvordan disse forholdene virker sammen.
Veien videre
Leder for seksjon for profesjon, læring og ledelse ved Politihøgskolen, Janne Helgesen, mener rapporten vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av etterforskningsfaget.
- Cathrine Filstad har gjennomført et imponerende og usedvanlig omfattende feltarbeid som gir et unikt innblikk i etterforskningsledelse i praksis. Rapporten kombinerer høy forskningsmessig kvalitet med stor relevans for politiets operative hverdag, og vil være til stor nytte for etterforskere og ledere i hele etaten. Filstad er en av Nordens ledende forskere innen politiledelse, læring og organisasjonsutvikling, med betydelig faglig anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Hun er en viktig ressurs for Politihøgskolen og forskning på politiledelse langt utover Norges grenser, sier Helgesen.
Filstad håper rapporten kan bidra til videre utvikling av etterforskningsledelse med høy kvalitet.
- Det er lite forskning på hvordan etterforskningsledelse utøves i praksis. Jeg vet at mine informanter ønsker at denne rapporten leses av de som tar beslutninger som påvirker deres hverdag – og at mer forskningen skal gi etterforskningsfaget den status den fortjener i politiet. Det er også min motivasjon for rapporten og formidling av denne i politiet fremover.