Forsvaret, Helse, Brann- og redningsetaten, Toll, Skatt, Kriminalomsorgen, NAV, Arbeidstilsynet og Fiskeridirektoratet – dette er eksempler på svært relevante samarbeidsaktører. Alle utdanninger gjennomføres ikke løpende, men tilbys jevnt og etter en plan.
Samlet innsats
Nå har også høgskolen fått et oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet om å utrede en ettårig utdanning innen etterforskning for andre enn ansatte i politietaten. Målgruppen her er personer med annen relevant bachelorutdanning, som ønsker seg inn i politiet som spesialetterforskere.
Dag Sveaas er Instituttleder for etterforskning og påtale ved Politihøgskolen (PHS).
- Det er et viktig mål for høgskolen å være relevant og nyttig for politietaten. Vi har i tillegg flere åpne utdanninger som øker kompetansen og styrker den helhetlige innsatsen mot kriminalitet i samfunnet.
Og han utdyper:
- PHS har fått et spennende oppdrag fra departementet. Etterforskning av kriminalitet er sammensatt. Ved å tilby etterforskningsutdanning til andre enn de som har politifaglig bakgrunn vil vi kunne tilføre komplementær kompetanse inn i politiets etterforskning, og styrke politiets oppgaveløsning.
.jpg)
Etterforskning
PHS har allerede flere utdanninger innen etterforskning, som er åpen for søkere med ulik bakgrunn. Det gjelder både metode og grunnleggende kunnskap og fordypning i ulike fagdisipliner.
Et område som har vært mye i fokus de siste årene er økonomisk kriminalitet. Her har høgskolen både grunnleggende tilbud, og det er utarbeidet tverretatlige utdanninger, og mer spesifikke utdanninger som inndragning og pengespor.
Inger A. E. Coll er seksjonsleder for profittmotivert kriminalitet.
- Innsats mot økonomisk kriminalitet styrkes vesentlig når flere etater sammen jakter på utbytte fra kriminell virksomhet, pengene er selve driveren i svært mye av kriminaliteten i Norge og internasjonalt. Vi har tverretatlig utdanning på dette, hvor mer enn 200 har gjennomført de siste årene. Også vår utdanning om inndragning og pengespor er åpen for flere enn politiet, og her har 1800 gjennomført siden starten i 2021. Ytterligere 500 forventes å ta studiet i år.
Beredskap og samvirke
Nasjonal beredskap og krisehåndtering er et annet område hvor utdanningene retter seg inn både mot politiet og samarbeidende aktører. De siste par årene har også studietilbudet blitt utvidet til å omfatte flere løp når det gjelder samvirke mellom nød- og beredskapsaktørene.
Anne Margrete Alværn er fagansvarlig for studiet Felles krisekommunikasjon.
- Samvirke er det fjerde beredskapsprinsippet som ble innført etter 22.juli, og PHS etablerte i 2022 tre utdanningen innen samvirke: En instruktørutdanning, samvirkeledelse og krisekommunikasjon. Ansatte i nød- og beredskapsetatene møtes til felles utdanninger, som igjen gir effekt i den praktiske håndteringen av reelle hendelser.
Ett av studiene er krisekommunikasjon:
- Sett i lys av trusselbildet er kunnskap om f.eks. påvirkningsoperasjoner og totalforsvaret blitt mer aktuelt enn da vi planla studiet. Både ledere på ulikt nivå og kommunikasjonsansatte i Forsvaret, politiet, helse, brann og redning og frivillige lærer om hverandre og øver på å kommunisere sammen.
Flere utdanninger – og Master
Høgskolen har i tillegg utdanninger innen ledelse, forebygging, etterretning, Digital Forensics, kriminalteknikk, miljøkriminalitet, rusmidler og doping, grenseforvaltning og pedagogikk, som også tar inn søkere fra andre enn politiet.
PHS har en master i politivitenskap, som også åpner for søkere med annen relevant bachelorgrad enn politistudier. Høgskolens master i etterforskning oppgraderes nå, og denne vil være åpen for ansatte i politiet, både med og uten politifaglig bakgrunn.
Se oversikten over utdanninger og opptakskrav.
Studieplaner og praktisk informasjon for de ulike utdanningene ligger på nettsiden.
Spørsmål om opptakskrav kan sendes til opptak@phs.no