- Politivitenskapen i Norden er i sterk vekst, men står overfor sentrale spørsmål om fagidentitet, akademisering, praksisrelevans og kritisk uavhengighet i en tid med store samfunnsendringer, sier Lundgaard og Gundhus.
De inviterte forskere til å sende inn artikkelideer til en spesialutgave av Nordic Journal of Studies of Policing. Spesialutgaven har tittelen Today and Tomorrow: Police Science in the Nordic Countries. Det består av en lederartikkel, seks vitenskapelige artikler og to essay. Forfattere fra alle landene som i dag er med i tidsskriftet er representert – Norge, Sverige, Danmark og Finland.
Et viktig bidrag
Prorektor for forskning og formidling ved Politihøgskolen, Lene Bomann-Larsen, berømmer initiativet.
- Politivitenskap engasjerer fagmiljøene her ved Politihøgskolen. At vi nå har fått en egen spesialutgave som belyser dette i en nordisk kontekst er jeg svært glad for og jeg er sikker på at det vil bli lest med stor interesse av mange – meg selv inkludert, sier hun.
Nordic Journal of Studies in Policing eies av Politihøgskolen og er et samarbeid mellom politiutdanningsinstitusjonene i Finland, Danmark, Sverige og Norge. Tidsskriftets hovedmål er å bidra til utviklingen av politiforskningsfeltet og spre denne kunnskapen til relevante mottakere som praktikere, ledere, utdanningsinstitusjoner, myndigheter og media.
Akademia, profesjon og organisasjon
Noen av artiklene er oversiktsartikler som viser bredden i den nordiske politiforskningen, andre er mer spissede mot konkrete problemstillinger i politivitenskapen. Politivitenskap forstås som studiet av politiet som institusjon og polisiær virksomhet som prosess, og feltet har vokst betydelig de siste tiårene. Bidragene viser hvordan forskning, utdanning og profesjonsutvikling har utviklet seg ulikt i Danmark, Finland, Norge og Sverige, samtidig som landene deler ambisjoner om kunnskapsbasert, demokratisk og legitimt politiarbeid.
Det er tre hovedtemaer som går igjen i spesialutgaven. Det første er forholdet mellom profesjonalisering og akademisering. På den ene siden kan akademisering bidra til å styrke status, autonomi og kunnskapsbasen til politiprofesjonen, men det kan også oppstå en spenning mellom akademisk og erfaringsbasert kunnskap, mellom politiet og universitetene og høgskolene og mellom kritiske undersøkelser og instrumentelle forventinger.
Det andre hovedtemaet omhandler forholdet mellom forskning, undervisning og praksis. Her kommer for eksempel utfordringer knyttet til å forske på og samarbeide med politiet til syne. Dette kan frembringe både relevant og praktisk nyttig kunnskap, men det kan også kan føre til spørsmål rundt forskernes uavhengighet og evne til å opprettholde et kritisk blikk.
Tredje hovedtema er politivitenskapens tverrfaglighet. Politiforskning foregår i felt som kriminolog, rettssosiologi, juss, historie, statsvitenskap, psykologi, filosofi, utdanningsstudier og andre disipliner. Flerfagligheten er nødvendig fordi «policing» rommer mye, men det gjør det også utfordrende å skille politivitenskapen som disiplin fra andre nærliggende disipliner.
Hvem er politivitenskapen til for?
Redaktørene argumenterer for at politivitenskap må være både samfunnskritisk og praksisrelevant, og bidra til refleksjon over politiets kunnskapsgrunnlag, maktutøvelse og demokratiske ansvar i et samfunn i endring
Temanummeret har kanskje besvart noen spørsmål, men løfter også frem nye. Hva er formålet med politivitenskapen og hvem er den til for? Hvordan balanserer man ønsket om forskning som umiddelbart nyttig opp mot nysgjerrighetsdrevet forskning som kan frembringe kunnskap man ikke visste man trengte? Redaktørene håper temanummeret kan være et bidrag i en levende nordisk debatt om dagens og fremtidens politivitenskap.
-Med dette spesialnummeret har vi ønsket å bidra til større grad av fellesskap mellom politiforskningsmiljøene i de nordiske landene. Hva er status? Hvilke temaer er felles og hvilke skiller oss? Denne utgaven er både en “fot i bakken” og en invitasjon til fremtidige diskusjoner og samarbeid, sier redaktørene av nummeret. - Så nå håper vi flest mulig vil delta på lanseringen og i fortsettelsen av disse diskusjonene!
Spesialutgaven presenteres i et lanseringsarrangement 11. januar.
Les mer om lanseringsarrangementet her