Prosjektets leder er professor May-Len Skilbrei fra UiO.
Førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Jenny Maria Lundgaard leder en av de tre arbeidspakkene. Hun har tidligere forsket på en rekke teknologier og systemer i politiet og skal nå se på hvordan digitale systemer rammer inn etterforskningen av voldtekt. Det skal hun gjøre sammen med professor Nina Sunde og førsteamanuensis Nadja Kirchhoff Hestehave fra PHS, samt samarbeidspartnere fra to politidistrikter, Kripos og Politiets IT-enhet.
De skal i dette underprosjektet se på hvordan digitale systemer er med på å definere og forme hvordan politiet forholder seg til voldtekt som fenomen og lovbruddsform.
Tittelen Sorting out Rape viser til hvordan politiet sorterer saker ut og inn av etterforskningen i denne ofte komplekse lovbruddskategorien, der kun noen saker blir med gjennom hele systemet, forklarer Lundgaard.
- En etterforskning formes av mange faktorer. Det er selvfølgelig gjeldende lovverk og politiets praksiser, men også systemene man bruker spiller en rolle. De skaper en innramming for ulike fenomener som i utgangspunktet ofte er rotete og komplekse hendelser. Det er systemer som skal bidra til å rydde opp og gjennomføre en etterforskning slik en etterforskning skal gjennomføres, på et fenomen som ofte er veldig vanskelig bevismessig. I alle digitale systemer skjer det mye, som både er intendert og ikke-intendert.
Dagens etterforskningssystem, BL (Basis Løsning), skal skiftes ut samtidig som prosjektet pågår, det gir også forskerne en mulighet til å følge prosessen med å designe et nytt etterforskningssystem.
Følger endringer tett
- Vi er veldig glade for å ha fått midler til å forske på hvordan politiet jobber med anmeldte voldtekter. I offentlig debatt har mange hevdet at samfunnet ikke gjør nok for å bekjempe og straffe voldtekt, og for å forbedre dette, trenger vi kunnskap. Politiet har en nøkkelrolle i denne innsatsen, men dette blir sjelden forsket på, sier leder av prosjektet, May-Len Skilbrei. Hun legger vekt på at forskningen også kan bidra med en bedre forståelse i samfunnet av hva politiet gjør:
- Det er vanskelig å etterforske et komplekst lovbrudd som voldtekt og det er ikke rimelig å forvente at alle anmeldte saker ender i retten. Politiet har de siste årene vært gjenstand for interne vurderinger og gjennomgår endringer i organiseringen av og innholdet i innsatsen sin, også i hvordan de jobber med voldtekt, og i dette forskningsprosjektet får vi fulgt pågående endringer tett.
Forske på og med politiet.
I tillegg til forskerne fra PHS og UiO, er prosjektet unikt, ettersom politiet også vil virke som medforskere. Både Kripos, Politiets IT Enhet, samt Øst og Trøndelag politidistrikt skal delta.
-Dette blir et spennende eksperiment å forske på og med politiet samtidig. Forskere ved Politihøgskolen er vant til å håndtere det å skulle ha kritisk distanse og empirisk nærhet til politiet samtidig, og her vil kollegaene mine i prosjektet hjelpe til med å finne den rette balansen, sier Skilbrei.
- Jeg er veldig heldig som har med meg Jenny, Nadja og Nina i dette prosjektet. Jeg kjenner godt til temaet voldtekt og samfunnets innsats mot det på et overordnet nivå, men jeg er avhengig av å samarbeide tett med forskere som har greie på politiet som institusjon, system og profesjon, legger hun til.
-Det er gøy at det er et praksisorientert prosjekt. En av arbeidspakkene skal fokusere på hvordan jobber man sammen som forskere og praktikere. At praktikerne er med, gir også en dybdeforståelse og relevans som ikke nødvendigvis all forskning får, sier Lundgaard. - Et slikt samarbeid med praksisfeltet er kanskje mer uvanlig for forskerne fra UiO enn for oss på PHS, men jeg tenker at det er helt åpenbart at dette passer for oss!