Trond Kyrre Simensen

• Reikrås, Erik & Simensen, Trond Kyrre (2024). Patruljens behov for etterretning. I Unneberg, Espen Bjella; Jansen, Pia Therese & Trønnes, Otto (Red.), Etterretningsanalyse i politiet. Universitetsforlaget. ISSN 9788215061078. s. 117–131. Fulltekst i vitenarkiv
• Phelps, Joshua & Simensen, Trond Kyrre (2019). Kroppskamera og norsk politiarbeid. I Sunde, Inger Marie & Sunde, Nina (Red.), Det digitale er et hurtigtog!: Vitenskapelige perspektiver på politiarbeid, digitalisering og teknologi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245032833. s. 117–142. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for, står det i loven. Samfunnet er imidlertid i endring, og spørsmålet er hvilken polititjeneste det endrede samfunnet har behov for. Denne boken behandler politiets samfunnsoppdrag i lys av den raske, gjennomgående digitaliseringen av samfunnet. Oppfatningene om konsekvensene av digitaliseringen er forskjellige og det samme er synet på hvordan ulike interesser bør veies mot hverandre. Det er behov for en god offentlig samtale om politiets bruk av teknologi. Denne boken analyserer posisjonene til teknologioptimisten og -pessimisten, og viser hvor krevende det er å oppnå en balansert holdning til teknologi. Boken drøfter både kompetansebehov, skjønnsutøvelse og legitimitetshensyn når politiet utnytter elektroniske spor i etterforskning, løser operative oppdrag i førstelinjen, og vurderer bruk av kroppskamera i polititjenesten. Ytterligere reises utfordringer som følge av borgernes teknologibruk, særlige krenkelser av personvern gjennom fotografering og spredning av bilder, og seksuelle overgrep mot barn på internett. Det avsluttende fokuset er optimistisk og mulighetsorientert og viser hvilken omfattende ressurs dataene i politiets registre kan være for forskning. Det digitale er et hurtigtog! er skrevet av forskere tilknyttet forskergruppen Politiet i et digitalisert samfunn ved Politihøgskolen. Den er skrevet ut fra norske forhold og er rettet inn mot politiutdanningen, ansatte i politietaten og påtalemyndigheten, akademikere og studenter innen feltet.

• Singh, Manjeet & Simensen, Trond Kyrre (2017). Kommunikasjon i politioppdrag. I Phelps, Joshua; Larsen, Nils Morten & Singh, Manjeet (Red.), Kommunikasjon og konflikthåndtering i operativt politiarbeid: Sosialpsykologiske perspektiver. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027913. s. 153–178. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Hammer, Jan; Skjørshammer, Jan Tore & Simensen, Trond Kyrre (2024). 50 Years of Rubik’s Cube: Speedcubing and a More Inclusive Society. Engaging Sports. Fulltekst i vitenarkiv
• Torvik, Cecilie; Simensen, Trond Kyrre; Storakeren, Michelle & Tolloczko, Philip C. (2020). Hvordan skape meningsfulle sammenhenger ved hjelp av casebasert læring? Læring om læring. ISSN 2535-4108. 4(1). Fulltekst i vitenarkiv
• Simensen, Trond Kyrre (2020). Casebasert læring i forebyggende politiarbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Paulsen, Jens Erik & Simensen, Trond Kyrre (2019). Sier studenter ifra? Fulltekst i vitenarkiv
• Paulsen, Jens Erik & Simensen, Trond Kyrre (2019). Generalistens rolle i etterretningsstyrt politiarbeid. Nordisk politiforskning. 6(2), s. 169–181. doi: 10.18261/issn.1894-8693-2019-02-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen tar vi for oss en viktig funksjon i den norske Nærpolitireformen, nemlig «etterretning». Vi forklarer her hva etterretningsstyrt politiarbeid er, og hvordan det er tenkt operasjonalisert i Norge gjennom Etterretningsdoktrinen. Denne doktrinen medfører, slik vi ser det, vesentlige endringer i politirollen. Vi identifiserer i artikkelen noen av disse endringene og diskuterer hva som kreves av politigeneralisten for å leve opp til denne nye rollen.

• Paulsen, Jens Erik & Simensen, Trond Kyrre (2017). Hvordan bør lærerrollen være i en sokratisk sirkel? Læring om læring. ISSN 2535-4108. 1(1), s. 31–35. Fulltekst i vitenarkiv
• Paulsen, Jens Erik & Simensen, Trond Kyrre (2017). Hvordan bør lærerens rolle være i en sokratisk sirkel? Fulltekst i vitenarkiv
• Paulsen, Jens Erik & Simensen, Trond Kyrre (2017). Podcasting. Fulltekst i vitenarkiv
• Paulsen, Jens Erik & Simensen, Trond Kyrre (2016). Digital læring - fjas eller fager fremtid? Fulltekst i vitenarkiv
• Simensen, Trond Kyrre (2015). Politiets kriminalitetsforebyggende arbeid: En studie av forventninger og praksis. Politihøgskolen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I oppgaven blir politiets kriminalitetsforebyggende arbeid satt under lupen. Forfatteren spør: Hvordan kan Politihøgskolen bedre bidra til at politiet oppfyller myndighetenes forventninger om kriminalitetsforebygging? Spørsmålet besvares gjennom dokumentanalyse og kvalitative intervjuer med politistudenter i sitt praksisår. Undersøkelsen peker på 3 dimensjoner i forbindelse med politiets kriminalitetsforebyggende politiarbeid. (1) Den politiske dimensjonen - lover, stortingsmeldinger, handlingsplaner, strategiplaner og instrukser. En studie av disse viser at myndighetene ønsker at politiet skal prioritere kriminalitetsforebygging, at de legger tydelige føringer for hvordan politiet skal drive forebygging, og at dette er en oppgave for alle politifolk. Forebygging er videre en generalistoppgave som skal utøves gjennom problemorientert politiarbeid i nært samarbeid med andre etater og virksomheter i samfunnet (nærpoliti/lokalorientert politiarbeid). I tillegg skal politiet bruke personorientert og situasjonell forebygging. Myndighetene mener dessuten at det å etterforske og få pådømt straffesaker er viktig og god forebygging – noe de begrunner ut i fra straffens allmennpreventive og individualpreventive funksjon. (2) I den vitenskapelige dimensjonen settes myndighetens valg av strategier under lupen. Hva er det vitenskapelige grunnlaget for strategiene? Hvordan er det tenkt at politiet skal jobbe innenfor de forskjellige strategiene? Her viser det seg at strategiene innbyrdes er ganske forskjellige i både forståelse av årsaker til kriminalitet og derved også hvordan forebygge kriminalitet. (3) Den praktiske dimensjonen undersøkes gjennom kvalitative intervjuer med 10 politihøgskolestudenter i siste del av deres praksisår. Det viser seg at studentene har lav bevissthet rundt kriminalitetsforebyggende politiarbeid. De har en forståelse for, og bruker, det rettshåndhevende politiarbeidet via etterforskning – noe de ser på som forebyggende politiarbeid. Samtidig er de positive til forebygging, og synes det er interessant de gangene de har vært med på noe de oppfatter som forebygging. Intervjuene indikerer også at det som defineres som forebygging (altså ikke etterforskning) ofte gjøres av noen spesielt interesserte ildsjeler. I motsetning til myndighetenes ønske om at kriminalitetsforebygging skal drives av alle politifolk, viser det seg altså at forebygging mange steder er en spesialistoppgave. Fordi Politihøgskolen (PHS) har monopol på politiutdanningen i Norge undersøker også forfatteren hvordan PHS ivaretar utdanningen i kriminalitetsforebyggende politiarbeid. Forebygging kom inn i undervisningen ved opprettelsen av høgskolen i 1992 og har fram til 2014 vært et fag som har blitt introdusert i praksisåret, og undervist i utdanningens tredje studieår. Undersøkelsen viser at faget «kriminalitetsforebyggende politiarbeid» befinner seg i spennet mellom politikk, vitenskap og praksis.

Se alle arbeider i NVA