Knut Mellingsæter Sørensen

• Sørensen, Knut Mellingsæter; Boe, Ole & Lund, Per Eirik (2026). Exploring the combat mindset approach during a major prison riot. Frontiers in Psychology. 17, s. 1–10. doi: 10.3389/fpsyg.2026.1738405. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This autoethnographic study explores the mindset of prison officers in a prison riot in Oslo, Norway, addressing two research questions (RQs): RQ1: How does a prison officer’s experience during a riot align with the concept of a well-functioning combat mindset? RQ2: Is there a need for more stressful training scenarios for prison officers to foster this mindset? To explore our two RQs, we analyzed a prison officer’s autoethnographic account of a full-scale riot. Findings indicate that the officer’s experience of dealing with a situation with extreme stress supports the combat mindset concept, affirming the first research question. The study also concludes that extensive training is necessary to develop controlled aggression to the situation at hand, not resulting in serious injury. Training is crucial in order to manage high-stress situations effectively, supporting the second research question. This case study underscores the importance of a well-functioning combat mindset for security professionals, achieving balanced responses under extreme stress in order to deal with people who have the intention to harm others in frontline operations.

• Sørensen, Knut Mellingsæter & Boe, Ole (2026). Developing a combat mindset in prison officers: training for effective response to cell riots. AMPS Proceedings Series. 43(3), s. 234–241. doi: https:/amps-research.com/wp-content/uploads/2026/02/Amps-Proceedings-Series_43.3.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter & Boe, Ole (2025). DEVELOPING A COMBAT MINDSET IN PRISON OFFICERS: TRAINING FOR EFFECTIVE RESPONSE TO CELL RIOTS. AMPS PROCEEDINGS SERIES. ISSN 2398-9467. 43(3), s. 234–241. doi: https:/amps-research.com/wp-content/uploads/2026/02/Amps-Proceedings-Series_43.3.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian Correctional Service (NCS) has historically experienced both small and large disturbances in its prisons. Some of these riots are cell smashing – a label called for when an inmate is damaging or smashing his cell in anger and or hurting himself. When an inmate does this, he must of security reasons, but also to avoid hurting the inmate’s health, be stopped by a riot squad. From the decision is conceded to go inside the cell with the riot squad, the prison officers prepare to fulfill this task in a professional manner. To gain deeper insight into this phenomenon, one of the authors will provide a unique perspective on a cell riot in a prison. By drawing on this firsthand experience, we aim to enhance our understanding of cell riots and explore how officers and the NCS can learn from this event to improve their response, i.e. their combat mindset before and during a cell riot. Our research question is: To which degree is understanding the prison officers' combat mindset before and during cell riots vital for educational purposes?

• Sørensen, Knut Mellingsæter & Boe, Ole (2025). Reactive Behaviour when Operating a Proactive Method during Crisis: Learning through Reactivity to Proactivity. Athens Journal of Education (AJE). ISSN 2407-9898. 12, s. 1–13. doi: https:/www.athensjournals.gr/education/2024-5903-AJE-EDU-Sorensen-04.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper examines the crisis management response of the Norwegian Correctional Service (NCS) at the national directorate level to the Covid-19 pandemic. We conducted a document analysis based on the internal report produced by the NCS to assess their performance during the initial phase of the pandemic. The aim was to extract key learnings to enhance future crisis handling. Our research focused on two main questions: 1. How did the National Crisis Management Unit address the pandemic at the directorate level? 2. What lessons could the NCS draw from this experience to improve its responses to future crises? The analysis suggests that the NCS struggled to effectively mobilize and execute its emergency plans amid the crisis. Additionally, the report highlighted a lack of clear role definitions within the NCS, which blurred the lines between routine functions and crisisrelated duties. Our findings indicate that the NCS predominantly displayed reactive tendencies rather than employing a proactive staff methodology, which is critical during crises. These insights offer valuable lessons for other organizations in understanding the dynamics of learning from crises, specifically the factors influencing when, why, and how an organization adapts and improves its crisis management capabilities.

• Sørensen, Knut Mellingsæter; Midtlyng, Grethe & Boe, Ole (2024). Educating for a better understanding of dynamic security in a prison context: How prison officers can learn to better read and calibrate their responses to violent inmates | ICERI. ICERI Proceedings. doi: 10.21125/iceri.2024.0631. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Sørensen, Knut Mellingsæter; Dahl, Johanne Yttri; Furfjord, Ingrid & Boe, Ole (2024). Nordic exceptionalism in research-based police leadership education : promising on paper, challenging in practice? ICERI Proceedings. s. 859–867. doi: 10.21125/iceri.2024.0307. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter (2023). Do risk-reducing measures only reduce risk?: Prison officer work with risk-reducing measures in the imprisonment of a high-risk prisoner. I Arnold, Helen; Maycock, Matthew & Ricciardelli, Rosemary (Red.), Prison Officers: International Perspectives on Prison Work. Palgrave Macmillan. ISSN 9783031410604. s. 299–325. doi: 10.1007/978-3-031-41061-1_12. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter (2022). Bare gjør det! Sikkerhet og refleksjon i en fengselsavdeling etter terrorangrepet 22. juli 2011. Norsk sosiologisk tidsskrift. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter & Kruke, Bjørn Ivar (2022). Securing insecurity in the ‘Blue Line’. Reliability through improvisation: The case of a temporary prison arrangement. Safety Science. ISSN 0925-7535. 150(105720). doi: 10.1016/j.ssci.2022.105720. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter & Johnsen, Berit (2021). Prison officers' coping strategies in a high-profile critical situation: Imprisonment after the 2011 terrorist attacks in Norway. Incarceration: An international journal of imprisonment, detention and coercive confinement. 2(1), s. 1–15. doi: 10.1177/26326663211004757. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter (2017). "Å bryte linja" : rutiner og fleksibilitet i organisering av fengslingen etter terrorangrepet 22/7-11. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0801-1745. 32(1), s. 37–53. doi: 10.18261/issn.1504-2936-2017-01-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen baserer seg på en kvalitativ studie av Ila fengsels håndtering av fengslingen av Anders Behring Breivik etter terrorangrepet mot Norge 22/7-11. Artikkelen viser at Ilas organisasjonsstruktur ikke var dimensjonert for å møte de utfordringene de sto overfor. Det ble derfor etablert en midlertidig organisasjonsform som var mer fleksibel og hurtigarbeidende, i tillegg til at tiltak skulle gjennomføres i den byråkratiske og hierarkiske strukturen. Den midlertidige organisasjonen skulle etablere nødvendige sikkerhetstiltak og organisere en avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå. Artikkelen diskuterer hvordan denne midlertidige organisasjonen kommuniserte, besluttet og effektuerte beslutninger i organisasjonen. På grunn av kritisk tidsknapphet og en forventning om å handle raskt, samt utilstrekkelig kapasitet i linja, vokste det frem et uformelt prinsipp for handling: «just do it». Fengslingen innebar også at Ila fikk gradert informasjon som ikke skulle lekke ut. Dette førte til etablering av et annet uformelt handlingsprinsipp: «need to know». Dette resulterte i en løskobling fra den formelle strukturen. Ifølge informantene i studien var det nødvendig å bryte den hierarkiske linjeorganiseringen. Lederne anså det som viktigere å følge de uformelle handlingsprinsippene og utvise fleksibilitet enn å følge den formelle strukturen, selv om tilknytningen til linja i utgangspunktet er dypt forankret i organisasjonen. Sterke forventninger fra omgivelsene påvirket dermed ledernes fortolkning av situasjonen (sensemaking). Studiens funn antyder samtidig at det kan oppstå en konflikt mellom «just do it» og «need to know» i kritiske situasjoner.

Se alle arbeider i NVA

• Midtlyng, Grethe; Sørensen, Knut Mellingsæter & Næstby, Kjetil (2025). «Sikkerhetskompetanse oppnås ikke gjennom korte kurs» | Politiforum. Fulltekst i vitenarkiv
• Midtlyng, Grethe; Sørensen, Knut Mellingsæter & Næstby, Kjetil (2025). Kriminalomsorgen ansetter nå miljøterapeuter som fengselsbetjenter | Nettavisen. doi: https:/www.nettavisen.no/norsk-debatt/kriminalomsorgen-ansetter-na-miljoterapeuter-som-fengselsbetjenter/o/5-95-2608558. Fulltekst i vitenarkiv
• Midtlyng, Grethe; Sørensen, Knut Mellingsæter & Næstby, Kjetil (2025). Sikkerhetskompetanse oppnås ikke gjennom korte kurs | FriFagbevegelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter (2025). «Who the Hell is Coming Now?» Correctional Work In an Extraordinary Critical Situation. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter & Boe, Ole (2025). DEVELOPING A COMBAT MINDSET IN PRISON OFFICERS: TRAINING FOR EFFECTIVE RESPONSE TO CELL RIOTS. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter & Boe, Ole (2024). EDUCATING FOR A BETTER UNDERSTANDING OF DYNAMIC SECURITY IN A PRISON CONTEXT: HOW PRISON OFFICERS CAN LEARN TO BETTER READ AND CALIBRATE THEIR RESPONSES TO VIOLENT INMATES. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter (2024). Mass Murderer Breivik Sues Norway In Bid To End Prison Isolation. [Internet]. Reuters. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Sørensen, Knut Mellingsæter; Dahl, Johanne Yttri; Furfjord, Ingrid & Boe, Ole (2024). Nordic exceptionalism in research-based police leadership education : promising on paper, challenging in practice? Fulltekst i vitenarkiv
• Hol, Maud & Sørensen, Knut Mellingsæter (2023). – Hvem i helvete kommer nå? [Internet]. Universitetet i Oslo. doi: https:/www.jus.uio.no/ikrs/forskning/aktuelle-saker/2023/hvem-i-helvete-kommer-na-knut-sorensen.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Da Anders Behring Breivik ble fengslet få dager etter terrorangrepene 22. juli 2011, var det en helt ny situasjon for kriminalomsorgen. De ansatte måtte tilpasse seg en «ekstraordinær kritisk situasjon» hvor også kriminalomsorgsfaglige verdier var truet.

• Sørensen, Knut Mellingsæter (2023). Skrev doktorgrad om 22. juli-fengslingen: "Hvem i helvete kommer nå?". [Journal]. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter (2023). Intervjuet om avhandlingen "Hvem i helvete kommer nå?" Kriminalomsorgsarbeid i en ekstraordinær situasjon i podcasten Kriminologene med Thomas Ugelvik. [Internet]. Kriminologene. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter (2023). Terroristen sliter på betjentene. [Journal]. NFFMagasinet. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter (2022). Slik opplevde fengselsbetjenter å jobbe med Breivik-fengslingen rett etter 22. juli. [Internet]. Forskersonen.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter (2021). Utøya, ten years on. Thinking about the impact on those who managed the... [Internet]. The Locked up Living Podcast. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter (2015). "Å bryte linja". Organisering av fengslingen etter 22/7 - formell struktur versus uformelle prinsipper i en kritisk situasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter (2015). "Breaking the Chain of Command". Organizing the imprisonment after 22/7 and the rise of sequential patterns of actions. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørensen, Knut Mellingsæter (2015). "Å bryte linja". Sekvensielle handlingsmønstre i organisering av fengslingen etter terrorangrepet 22/7. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Sørensen, Knut Mellingsæter & Furfjord, Ingrid (2024). Profesjonsrettet politilederutdanning : Forskningsprosjekt «Politiledelse mot 2045», Delrapport 4. Politihøgskolen. ISSN 9788278082072. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norges Politilederlag i Parat har bedt Politihøgskolen (PHS) undersøke hvilket lederskap norsk politi trenger i fremtiden for å løse sitt samfunnsoppdrag. Denne rapporten undersøker to hovedspørsmål: 1) Hvilke utdanninger og opplæringstilbud som er gitt fra PHS og Politidirektoratet (POD) fra 1980-tallet og frem til i dag, og 2) Hvilke utviklingstrekk er typiske for politilederutdanningene/-opplæringstilbudene i denne perioden og hvordan kan disse utviklingstrekkene forstås i en samfunnsmessig kontekst der universitets- og høgskolesektoren og politiet er sentrale aktører. Datamaterialet inkluderer PHS sine kurs-, program- og studieplaner, retningslinjer og regelverk for studieutvikling fra 1980 til i dag samt saksfremlegg og dokumenter fra PHS sitt styre og utdanningsutvalg, evalueringsrapporter fra politilederutdanninger samt data fra en spørreundersøkelse blant norske politiledere i 2024. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av metoden tematisk analyse. Den tematiske analysen identifiserte seks hovedutviklingstrekk i utdannings- og opplæringsprogrammene innen politiledelse (For fullstendig sammendrag se rapportens s. 9-11).

• Sørensen, Knut Mellingsæter (2023). "Hvem i helvete kommer nå?" Kriminalomsorgsarbeid i en ekstraordinær kritisk situasjon. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne avhandlingen handler om kriminalomsorgsfaglige veivalg og arbeidspraksiser i en ekstraordinær kritisk situasjon, nærmere bestemt fengslingen av Breivik på Ila fengsel og forvaringsanstalt (Fengslingen) få dager etter terrorangrepene 22. juli 2011. Mitt anliggende har vært å studere hvordan norsk kriminalomsorg håndterer slike utfordringer, og jeg har nærmet meg fenomenet gjennom en casestudie av Fengslingen. Et sentralt poeng i avhandlingen er at Fengslingen representerte noe helt nytt, noe norsk kriminalomsorg ikke hadde håndtert før. Fengslingen var noe utenfor forståelseshorisonten til fengselslederne og fengselsbetjentene på Ila, en ukjent størrelse som det ikke fantes noe beredskap for og som det måtte finnes nye løsninger for umiddelbart. Det er disse innovasjonene denne avhandlingen handler om. Fengslingen var et brudd med norsk kriminalomsorgspraksis og betjentkultur som fokuserer på å endre og rehabilitere innsatte og på å balansere omsorg og kontroll. I Fengslingen derimot, var det sentrale å få på plass og holde en sikkerhetsmessig forsvarlig struktur. Hovedfokuset var å betrakte Breivik som en sikringsrisiko og sørge for at terroristen ikke fikk skade seg selv slik at Norge fikk et rettsoppgjør med Breivik. Han skulle heller ikke få fortsette volden og skade personell i fengselet, eller rømme for så å fortsette volden slik han gjorde 22. juli 2011. At Fengslingen var sikkerhetsmessig forsvarlig var derfor ansett som helt nødvendig for samfunnssikkerheten og hovedprioriteringen i arbeidet på Ila. Avhandlingens hovedbidrag er dette sikkerhetsfokuset der utviklingen og definisjonen av begrepet ‘en ekstraordinær kritisk situasjon i et fengsel’ er sentralt. De fleksible løsninger og standardiseringen Ila iverksatte i Fengslingen kan forstås som et forsøk å «temme» det ukjente og usikre de sto ovenfor.

Se alle arbeider i NVA