Jon Aga

• Lindstøl, Lars Andreas; Christensen, Ingrid Reite; Hagen, Anne Kathrine; Aga, Jon & Meling, Camilla Pellegrini (2026). Use of extended reality (XR) technologies in education and training for police and law enforcement: A scoping review protocol. doi: 10.17605/OSF.IO/QZBWH. Fulltekst i vitenarkiv
• Aga, Jon (2022). Kvalitet i etterforskning – har integrert påtale en effekt?: En studie av integrert påtales effekt på kvaliteten av utarbeidede hovedhypoteser innledningsvis i etterforskningen av en straffesak ved Felles straffesaksinntak. Politihøgskolen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn og problemstilling I Norge ledes etterforskningen med påtalemyndigheten integrert i politiet, såkalt integrert påtale. En av oppgavene til integrerte påtale er å påse at etterforskningen er såkalt objektiv. Plikten til å være «objektiv» innebærer at en, så langt det er mulig, skal evne til å se saken fra ulike ståsteder uten at følelser for de faktiske forhold påvirker etterforskningen. En åpenbar utfordring når det kommer til en praktisk etterlevelse av denne objektivitetsplikten er at alle menneskelige vurderinger og beslutninger vil preges av kognitive forenklingsstrategier. For å motvirke bekreftelsesfeller oppfordres etterforskningsledere til å utarbeide alternative hovedhypoteser om hva som kan ha skjedd(hypotesesett), for deretter å se etter spor som styrker eller svekker hver enkelt av hovedhypotesene i hypotesesettet. Det er uklart om integrert påtalemessig ledelse har effekt på kvaliteten ved utarbeidelse av hypotesesett i en etterforskning. Denne avhandlingen tar derfor for seg følgende forskningsspørsmål: Har integrert påtale effekt på kvaliteten på utarbeidede hypotesesett innledningsvis i etterforskningen av en straffesak ved Felles straffesaksinntak? Metode For å besvare forskningsspørsmålet er det benyttet et eksperimentelt design. Eksperimentgruppen består av team der en påtalefaglig etterforskningsleder (PÅL) og en politifaglig etterforskningsleder (PEL) sammen skal utarbeide hypotesesett i en konstruert case. Effekten ble målt ved å sammenligne gjennomsnittet av svarene mot en kontrollgruppe bestående av to PEL som fikk samme oppgave. Kvaliteten ble målt ved å sammenligne svarene opp mot hypotesesett utarbeidet i den samme casen av en gruppe bestående av 14 anerkjente fagpersoner innen etterforskning og påtale (i avhandlingen omtalt som ekspertgruppe). I tillegg er kvaliteten målt ved å undersøke antall hovedhypoteser som ikke er blant de ekspertgruppen anså som riktig å ha med. Å ha med hovedhypoteser definert av ekspertgruppen er ansett som tegn på god kvalitet. Å ha med andre hovedhypoteser enn det ekspertgruppen anså som riktig er her ansett som tegn på lav kvalitet siden ett av kvalitetskravene i en etterforskning er at etterforskningen må ha et hensiktsmessig formål og omfang. Ved å sammenligne gjennomsnittet av svarene fra gruppene med og uten PÅL opp mot ekspertgruppens løsning kan en se om involveringen fra PÅL har en effekt på kvaliteten. Funn I studien finner man at integrert påtale ikke fører til at det blir utarbeidet flere relevante etterforskningshypoteser enn om bare PEL-kompetansen var involvert. Studien fant en tendens til at grupper uten PÅL utarbeidet flere relevante hypoteser i snitt. På ett område fant han likevel at integrert påtale hadde en positiv effekt; dersom PÅL var involvert i å utarbeide hypoteser, førte det til signifikant færre irrelevante etterforskningshypoteser.

Se alle arbeider i NVA