Janne Henriette Ingarsdotter Helgesen

• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Hellesø-Knutsen, Kristin & Boe, Ole (2026). EMBEDDING INTERPROFESSIONAL EDUCATION AND PRACTICE IN POLICE–FIRE COLLABORATION: THE ROLE OF SHARED GOALS AND VISIONS AND INTERNALIZATION. EDULEARN Proceedings. 26. doi: 10.21125/edulearn.2026.0015. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Effective collaboration between the police and emergency services is essential for joint crisis responses. The study investigates interprofessional collaboration between the Norwegian Police Service and the Norwegian Fire and Rescue Service, emphasizing how shared goals and internalized relational factors contribute to effective emergency response. Using a mixed-methods approach, both quantitative and qualitative data were investigated. Data from 46.000 assignments was extracted from the Norwegian Police Operational System (PO) and analyzed. In addition, data were collected through semi-structured focus group interviews with police officers from multiple districts. A theoretical framework based on D'Amour et al. and Helgesen, interprofessional education (IPE), interprofessional practice (IPP) and communities of practice (CoP) is applied to analyze collaboration processes, emphasizing the two dimensions shared goals and visions and internalization. Findings regarding shared goals and visions revealed that both services perceive they are working toward common objectives, primarily focused on public safety. These goals are value-based, not just operational, and are internalized as part of professional identity. Shared goals facilitate coordination. Findings regarding internalization revealed that trust, familiarity, and mutual knowledge are essential for translating shared goals into effective action. Trust develops through repeated interactions, physical proximity, and joint experiences. Colocation of dispatch centers and pre-established relationships enhance collaboration. Findings regarding CoP indicate that emergency personnel resemble a CoP as they have a shared domain (public safety), community (collaborative engagement), and practice (joint operational knowledge). Findings further indicate that shared goals and visions provide a unifying orientation, aligning well with the concept of CoP. To achieve a more cohesive and integrated emergency response, the study concludes that joint training across emergency services is essential. Such training in the form of interprofessional education (IPE) and interprofessional practice (IPP) would improve understanding of roles, competencies, and responsibilities, while fostering a stronger interprofessional collaboration culture. IPE and IPP are critical for fostering collaboration. Joint training improves: role clarity, communication, and shared values. Recommendations include integrating IPE and IPP into formal curricula at both the Norwegian Police University College and the Norwegian Fire and Rescue Service

• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter & Boe, Ole (2026). DEVELOPING A COMPARATIVE THEORY-INFORMED EVALUATION FRAMEWORK FOR BLENDED LEARNING IN NORWEGIAN POLICE EDUCATION. EDULEARN Proceedings. 26. doi: 10.21125/edulearn.2026.0014. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines how the educational quality of blended police education can be evaluated in a valid and comprehensive way within the context of Norwegian police education. Taking the Alta pilot at the Norwegian Police University College (NPUC) as its point of departure, the study does not assess student outcomes directly, but instead analyzes whether the evaluation model currently proposed for the pilot is adequate for capturing learning quality, transfer to practice, and professional formation. The article’s main aim is to develop and justify a comparative evaluation framework that can assess whether blended police education provides learning outcomes and professional competence equivalent to those of the traditional campus-based programme. This study employs a qualitative and theory informed design to examine the extent to which the proposed evaluation of the Alta pilot is suitable for providing a valid and holistic understanding of learning quality and professional formation in blended police education. More specifically, the study proposes a theory-informed evaluation model that combines formative and summative outcome measures with process- and context-sensitive data across the two educational formats. In this way, the article seeks to clarify both what should be evaluated in the Alta pilot and how such evaluation can provide a stronger basis for future decisions about flexible police education in Norway.

• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Hellesø-Knutsen, Kristin & Boe, Ole (2026). Interprofessional collaboration between the police and other emergency services: an analysis of operational cooperation and the need for joint education and training. AMPS Proceedings Series. 43(3), s. 225–233. doi: https:/amps-research.com/wp-content/uploads/2026/02/Amps-Proceedings-Series_43.3.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter & Boe, Ole (2026). Nordic exceptionalism in prison officer education: balancing rehabilitation ideals and correctional realities. AMPS Proceedings Series. 43(3), s. 260–272. doi: https:/amps-research.com/wp-content/uploads/2026/02/Amps-Proceedings-Series_43.3.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter & Boe, Ole (2025). NORDIC EXCEPTIONALISM IN PRISON OFFICER EDUCATION: BALANCING REHABILITATION IDEALS AND CORRECTIONAL REALITIES. AMPS PROCEEDINGS SERIES. ISSN 2398-9467. 43(3), s. 260–271. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Hellesø-Knutsen, Kristin & Boe, Ole (2025). INTERPROFESSIONAL COLLABORATION BETWEEN THE POLICE AND OTHER EMERGENCY SERVICES: AN ANALYSIS OF OPERATIONAL COOPERATION AND THE NEED FOR JOINT EDUCATION AND TRAINING. AMPS PROCEEDINGS SERIES. ISSN 2398-9467. 43(3), s. 225–233. Fulltekst i vitenarkiv
• Sookermany, Anders McDonald; Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Valland, Tatanya; Dahl, Johanne Yttri & Boe, Ole (2025). Adapting Teaching Quality: Insights from Bronfenbrenner's Contextual Framework during the COVID-19 Pandemic. Athens Journal of Education (AJE). ISSN 2407-9898. Fulltekst i vitenarkiv
• Holm, Ragnhild; Villman, Emma; Bjørkelo, Brita; Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter & Boe, Ole (2024). Police Leadership Education: Digital Didactics, Perceived Learning and Perceived Increased Competence as Police Leaders. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. 18(3), s. 61–91. doi: 10.23865/up.v18.5744. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Police leadership is an essential part of policing, as is the education of police leaders. Our study responds to the call for research on how to transform police leadership education into practice. In this longitudinal mixed-methods single case study we investigate two research questions: 1) How do the digital didactics of the digital police leadership course contribute to students’ perceived learning? 2) How are the knowledge and skills acquired in the digital police leadership course perceived to be applied 1.5 years after course completion? We collected data from students enrolled in a 12-week course. This course offered 24 students a two-day on-site course introduction, while the rest of the course was taught online. Data was collected through five surveys and follow-up interviews with six partic- ipants. The results show that police leaders perceived increased competence in being a police leader, report enhanced ability to bridge theory and practice, and improved their dig- ital skills. They also reported increased confidence in the leadership role and increased sharing of competence after study completion. The findings suggest that digital didactics may achieve embedded police education as it can provide an interplay of individual and organizational factors.

• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Sørensen, Knut Mellingsæter; Dahl, Johanne Yttri; Furfjord, Ingrid & Boe, Ole (2024). Nordic exceptionalism in research-based police leadership education : promising on paper, challenging in practice? ICERI Proceedings. s. 859–867. doi: 10.21125/iceri.2024.0307. Fulltekst i vitenarkiv
• Sookermany, Anders McDonald; Valland, Tatanya; Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Dahl, Johanne Yttri & Boe, Ole (2024). Time matters: A bronfenbrennerian view on teaching quality in police education during the COVID-19 pandemic. ICERI Proceedings. s. 4173–4181. doi: 10.21125/iceri.2024.1055. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study explores the temporal aspects of teaching quality as a practice [1] during the COVID-19 pandemic at the Norwegian Police University College (NPUC), utilizing Bronfenbrenner’s bioecological model with a focus on the Process-Person-Context-Time (PPCT) framework [2]. Conducted through 20 semi-structured qualitative interviews with police educators and their leaders at the Department of Post-Graduate Studies, this research investigates how different time perspectives influenced educational practices and perceptions of teaching quality during the pandemic. Central to our analysis is the recognition that the "COVID-19 pandemic period" is not a monolithic time frame but consists of varied phases, each affecting the practice and perception of teaching quality differently. Utilizing Bronfenbrenner’s time concept, we distinguish between micro-time (specific moments or interactions), meso-time (recurrent patterns over weeks or months), and macro-time (broader societal and historical periods). This nuanced temporal analysis reveals how educators' experiences and reflections on teaching quality evolved throughout the pandemic, influenced by personal, collegial, and societal dimensions of time. Micro-time is understood as specific moments or interactions in the lives of teachers and their leaders, situated before, during, or after specific teaching periods. Our findings highlight how immediate, unrefined responses characterized the initial phase (spring 2020) as educators rapidly adjusted to, for example, remote teaching. The meso-time perspective reflects shared experiences within the NPUC community of practice, capturing recurrent patterns over the early (spring 2020), mid (academic year 2020-2021), and late (post-2021) pandemic periods. During the mid-phase, educators leveraged early experiences to refine their approaches, supported by institutional efforts to share best practices and adapt to ongoing restrictions. The macro-time perspective encompasses the broader societal and historical context of the pandemic, recognizing the collective experience of being encapsulated in a societal period defined by COVID-19 and how this influenced the teaching quality discussions at the NPUC and affected the teaching itself. In sum, the individual participants in our study experienced the pandemic period in a particular manner based on their own situatedness related to the three levels of time (micro, meso, and macro). Our findings highlight the importance of understanding teaching quality as a dynamic practice deeply embedded within these temporal contexts. Educators’ abilities to negotiate and adapt their teaching strategies over time were influenced by their specific roles, the timing of their instructional responsibilities, and the evolving collective understanding of what constituted effective teaching under pandemic constraints. This study underscores the significance of a temporal perspective in analyzing teaching quality, advocating for a situated learning approach that recognizes the complex interplay of time at various levels. By examining these temporal dimensions, we contribute to a more comprehensive understanding of teaching quality as a practice, offering insights that are crucial for enhancing educational resilience in the face of future disruptions.

• Sookermany, Anders McDonald; Valland, Tatanya; Dahl, Johanne Yttri; Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter & Boe, Ole (2023). Investigating the role of the Bronfenbrennerian person element in teaching quality as practice during the corona pandemic. ICERI Proceedings. s. 4573–4581. doi: 10.21125/iceri.2023.1141. Fulltekst i vitenarkiv
• Sookermany, Anders McDonald; Valland, Tatanya; Dahl, Johanne Yttri; Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter & Boe, Ole (2023). Teaching quality as practice during the corona pandemic: the role of the process and relational proximity seen through a Bronfenbrennerian perspective. ICERI Proceedings. s. 4511–4519. doi: 10.21125/iceri.2023.1130. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Dahl, Johanne Yttri & Boe, Ole (2023). Staying loyal and bending rules: Responses from police educators to collaborative challenges in a hybrid organization. ICERI Proceedings. s. 2277–2286. doi: 10.21125/iceri.2023.0633. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter (2018). Drug counselling behind the prison wall: Staff responses to collaborative challenges. Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention. ISSN 1404-3858. doi: 10.1080/14043858.2018.1550244. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter (2017). Ny fangebehandling i norske fengsler?: Om innsatte rusbrukeres opplevelser av selvbestemmelse og medvirkning. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 20(2), s. 100–116. doi: 10.18261/issn.2464-3076-2017-02-01. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter (2015). Rusmestringsenheter i norske fengsel - humane og eksepsjonelle? Nordic Studies on Alcohol and Drugs (NAD). ISSN 1455-0725. 32(5), s. 509–526. doi: 10.1515/nsad-2015-0049. Fulltekst i vitenarkiv
• Iversen, Hilde Hestad; Hellesø-Knutsen, Kristin; Stendahl, Ida & Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter (2012). Changes in Norwegian probation officers' attitudes, behaviour, perceptions and evaluations following a national safety training intervention. EuroVista. ISSN 2042-7026. 2(2), s. 78–88. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Berit; Granheim, Per Kristian & Helgesen, Janne (2011). Exceptional prison conditions and the quality of prison life: Prison size and prison culture in Norwegian closed prisons. European Journal of Criminology. ISSN 1477-3708. 8(6), s. 515–529. doi: 10.1177/1477370811413819. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper discusses the quality of prison life and prison size in relation to the notion of ‘Scandinavian exceptionalism’. Using the questionnaires ‘Measuring the Quality of Prison Life’ (MQPL) for prisoners and ‘Staff Measuring the Quality of Prison Life’ (SQL) for staff, data were collected from all 32 closed prisons in Norway. Based on the assumption that prison officers’ working lives, their perspectives and their values influence prisoners’ quality of life, the main focus in the paper is on the officers. Small prisons (fewer than 50 prisoners) obtain more positive results than medium-sized (50–100) and large (more than 100) prisons, on several dimensions measured. The relationship between officers and prisoners seems to be of better quality in small prisons than in medium-sized and large prisons. Officers in small prisons also report more positive relationships with senior management than their colleagues in medium-sized and large prisons. The results are discussed in light of previous studies on officers and prison working life dynamics.

Se alle arbeider i NVA

• Helgesen, Janne; Ekhaug, Ellen; Fredwall, Terje Emil; Heir, Ole Johan; Pettersen, Svein & Salvesen, Espen [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2006). Rusmiddelkunnskap for tilsatte i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. ISBN 9788291910550. 181 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tema for denne håndboken er rusmidler som alkohol, legemidler og narkotika og kontrollen av disse i kriminalomsorgen. Omlag 60 % av alle innsatte oppgir å ha et rusproblem (Friestad & Hansen 2004), og rusmidler er ofte direkte eller indirekte er en årsak til mye av kriminaliteten som begås. Rusmiddelmisbruk kan dessuten gi fysiske og psykiske problemer/ skader. Rusmiddelkunnskap i kriminalomsorgen er derfor svært viktig, både for å forebygge kriminalitet, og for å redusere de problemene narkotika og annen rusmiddelbruk kan medføre for den enkelte og samfunnet. Begrepet ’narkotika’ er i Norge et juridisk begrep som omfatter de stoffer som lovgiveren til enhver tid har fastlagt, og omgang med narkotika er i seg selv ulovlig. Håndboken gir først et historisk tilbakeblikk, og ser så på dagens situasjon med hensyn til rusmiddelproblematikk. Deretter presenteres lovverk og retningslinjer som regulerer narkotikamisbruk generelt, og Straffegjennomføringslovens bestemmelser som er relevante i forhold til narkotikakontroll. Så tar vi opp etiske problemstillinger og dilemma. Videre rettes fokus mot utfordringer knyttet til arbeidet med motivasjon og rehabilitering. Et kapittel gir grunnleggende rusmiddelkunnskap, herunder stoffgrupper, virkning og bruk. De to siste kapitlene tar for seg kontroll og tester i fengsel og friomsorg.

Se alle arbeider i NVA

• Sookermany, Anders McDonald; Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Valland, Tatanya; Dahl, Johanne Yttri & Boe, Ole (2024). Adapting Teaching Quality: Insights from Bronfenbrenner's Contextual Framework during the COVID-19 Pandemic. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The COVID-19 pandemic necessitated a critical examination of teaching quality and educational disruptions. Utilizing Bronfenbrenner's bio- ecological systems theory and the Process-Person-Context-Time (PPCT) model this article explores the pandemic's impact on teaching quality as a practice - understood as contextual and collective action. Drawing on semi- structured interviews with police educators at the Norwegian Police University College the analysis illustrates how police educators responded to the educational landscape during the pandemic. Findings show that the pandemic has altered the microsystem of direct interactions, necessitating adaptations in teaching methods and the reinforcement of relationships via digital mediums. The mesosystem's interlinkages faced recalibration as educators bridged the gap between home and institutional learning environments. At the exosystem level, institutional policy changes and community responses emerged as critical influencers of pedagogical approaches. The macrosystem, encompassing the societal response to the pandemic, also significantly shaped educational norms, and expectations. This article reveals that the pandemic has spurred a rethinking of teaching quality as a practice, highlighting the importance of adaptability, innovation, and resilience and suggesting integration of these attributes into future educational strategies. The aim of the study is to better understand the influence of environmental systems at varying proximity on teaching quality as a practice. Keywords: Teaching quality, COVID-19, Bronfenbrenner, PPCT, Police education.

• Sookermany, Anders McDonald; Valland, Tatanya; Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Dahl, Johanne Yttri & Boe, Ole (2024). Time matters: A bronfenbrennerian view on teaching quality in police education during the COVID-19 pandemic. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Sørensen, Knut Mellingsæter; Dahl, Johanne Yttri; Furfjord, Ingrid & Boe, Ole (2024). Nordic exceptionalism in research-based police leadership education : promising on paper, challenging in practice? Fulltekst i vitenarkiv
• Sookermany, Anders McDonald; Valland, Tatanya; Dahl, Johanne Yttri; Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter & Boe, Ole (2023). Investigating the role of the bronfenbrennerian personal element in teaching quality as practice during the corona pandemic. Fulltekst i vitenarkiv
• Sookermany, Anders McDonald; Valland, Tatanya; Dahl, Johanne Yttri; Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter & Boe, Ole (2023). Teaching quality as practice during the corona pandemic: the role of the process and relational proximity seen through a bronfenbrennerian perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Dahl, Johanne Yttri & Boe, Ole (2023). Staying loyal and bending bending rules: responses from police educators to collaborative vhallanges in a hybrid organization. Fulltekst i vitenarkiv
• Bancel, Linea; Rød, Anne; Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter & Boe, Ole (2023). Bærekraft i studier i Politiledelse. [Internet]. Politihøgskolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Holm, Ragnhild; Villman, Emma; Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter & Bjørkelo, Brita (2021). Police leadership education "Digital didactics, experienced learning outcomes and their effects". Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digital poster

• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter (2020). Hvordan få mest mulig ut av kriminalomsorgens ressurser og styrke kvaliteten på rusbehandlingstilbudet?: Fra opprettelse av rusbehandlingsenheter til dagens status? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter (2017). En god rusmestringsenhet – hvordan får vi det til? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne & Kjærstad, Marthe Halvorsen (2011). Kompetanseløftet i gang. Aktuelt for kriminalomsorgen. ISSN 0803-6438. 21(1), s. 4–5. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter (2008). Bedre liv for innsatte. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne & Føsker, Harald (2007). KRUS: Ønsker tett samarbeid med regionene. Aktuelt for kriminalomsorgen. ISSN 0803-6438. 17(4), s. 31–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne (2005). FoU-avdelingen ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Aktuelt for kriminalomsorgen. ISSN 0803-6438. 15(4), s. 22–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Sørensen, Knut Mellingsæter & Furfjord, Ingrid (2024). Profesjonsrettet politilederutdanning : Forskningsprosjekt «Politiledelse mot 2045», Delrapport 4. Politihøgskolen. ISSN 9788278082072. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norges Politilederlag i Parat har bedt Politihøgskolen (PHS) undersøke hvilket lederskap norsk politi trenger i fremtiden for å løse sitt samfunnsoppdrag. Denne rapporten undersøker to hovedspørsmål: 1) Hvilke utdanninger og opplæringstilbud som er gitt fra PHS og Politidirektoratet (POD) fra 1980-tallet og frem til i dag, og 2) Hvilke utviklingstrekk er typiske for politilederutdanningene/-opplæringstilbudene i denne perioden og hvordan kan disse utviklingstrekkene forstås i en samfunnsmessig kontekst der universitets- og høgskolesektoren og politiet er sentrale aktører. Datamaterialet inkluderer PHS sine kurs-, program- og studieplaner, retningslinjer og regelverk for studieutvikling fra 1980 til i dag samt saksfremlegg og dokumenter fra PHS sitt styre og utdanningsutvalg, evalueringsrapporter fra politilederutdanninger samt data fra en spørreundersøkelse blant norske politiledere i 2024. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av metoden tematisk analyse. Den tematiske analysen identifiserte seks hovedutviklingstrekk i utdannings- og opplæringsprogrammene innen politiledelse (For fullstendig sammendrag se rapportens s. 9-11).

• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter (2020). Straff og velferd i fangebehandling av rusmiddelbrukere: En kvalitativ analyse av empowerment og samarbeid i norske rusmestringsenheter. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fangebehandling i norske rusmestringsenheter – i spennet mellom straff og velferd Innsatte med rusmiddelproblemer utgjør en stor del av den norske fangebefolkningen. Mange av dem har behov for og ønsker behandling og rehabilitering under soning. Rusmestringsenhetene i norske fengsler er et tilbud som innsatte med rusmiddelproblemer kan søke seg til for å få et tilpasset soningstilbud. Det er et mål at de skal støttes i endringsprosesser slik at de bedre kan mestre egne problemer og få økt kontroll og selvstyring i egne liv – ofte omtalt som ‘empowerment’. For å oppnå dette er samarbeidsprosesser som går på tvers av organisatoriske og profesjonelle grenser og som aktivt involverer brukerne sentrale virkemidler. Ofte presenteres fengselsbasert rehabilitering som et ubetinget gode, men den vurderes i mindre grad ut fra de faktiske innsatsene. Denne artikkelbaserte avhandlingen gir en kritisk vurdering av disse. Den viser hvordan idealer om empowerment og samarbeid har vokst frem som straffe- og velferdspolitiske idealer, og undersøker hvordan dette praktiseres og kommer til uttrykk i rusmestringsenhetene. Omfattende empiri om empowerment og samarbeid Gjennom velferds- og organisasjonssosiologisk teori, der styring og samarbeid står sentralt, analyseres avhandlingens omfattende datamateriale. Dette består av observasjoner ved fem rusmestringsenheter og intervjuer med 72 innsatte, ansatte og ledere i kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten. Resultatene viser blant annet at noen rusmestringsenheter praktiserer i tråd med de politiske ambisjonene og empowerment-idealene, noe som innebærer at behandling, rehabilitering og dynamiske kontrollformer preger fengselshverdagen og at innsatte opplever å få adekvat hjelp til å mestre sine problemer. Ved andre enheter dominerer fortsatt kontroll og sanksjoner soningstilbudet og behandlings- og rehabiliteringstilbudet er fraværende. Tverrprofesjonelle samarbeidsutfordringer og styring Når det gjelder samarbeidsprosessene mellom yrkesgruppene, viser resultatene at disse påvirkes negativt av fengslenes rigide styringsform og hvordan de ansatte styres og ledes i rusmestringsenhetene. Samtidig spiller også ansattes ulike organisasjonsmessige tilknytning til fengselet og profesjonelle bakgrunner en rolle for samarbeidsklima. Samlet sett lykkes ansatte kun til dels å samarbeide med hverandre, noe som igjen medfører at innsatte ikke fullt ut får det koordinerte behandlings- og rehabiliteringstilbudet de ønsker seg og lovmessig har krav på.

• Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter (2013). Godt begynt er halvt fullendt? : Iverksetting av rusmestringsenheter i norsk kriminalomsorg. Universitetet i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kriminalomsorgen har i samarbeid med spesialisthelsetjenesten opprettet 13 rusmestrings-enheter som skal tilby innsatte i norske fengsler bedre rusbehandling og rehabilitering. Denne studien undersøker iverksettingsstrategien som ble benyttet ved opprettelsen av disse enhetene. Her diskuteres hva slags organisasjonsmodell som ble valgt ved opprettelse av rusmestringsenhetene og hva som påvirket dette valget, samt aktørenes opplevelse av iverksettingsprosessen. Målsetningen med studien er å gi kunnskap som kan bidra til å styrke videre implementering av rusmestringsenhetene. Datagrunnlaget består av skiftelige kilder, observasjon og intervju. I alt er det observert ved fire rusmestringsenheter og 20 personer fra sentralt, regionalt og lokalt nivå er intervjuet. For å tolke og forstå empirien benyttes to teoretiske innfallsvinkler. For å belyse valg av organisasjonsmodell ved rusmestringsenhetene og faktorer som kan ha påvirket dette valget, benytter jeg teori om organisasjonsmoter som er avledet fra ny-institusjonell teori, supplert med rasjonell aktør- og kontigensteori. Selve iverksettingsprosessen analyseres ut fra beslutningsorientert iverksettingsteori. Resultatene av undersøkelsen viser at organiseringen av rusmestringsenhetene ble politisk bestemt. Sverige og Danmarks satsning på behandling av innsatte rusmiddelmisbrukere synes å ha påvirket Norge til å opprette egne rusmestringsenheter. Norge valgte å organisere behandlingen i rusmestringsenhetene som en importert tjeneste hvor spesialisthelsetjenesten skulle være stedig representert og stå for behandlingen, mens sosialfaglig utdannende ble tilsatt for å utføre rehabiliteringsarbeidet sammen med fengselsbetjentene. Valg av organisasjonsmodell for rusmestringsenhetene forklares med at samfunnet i økende grad oppfatter rusmiddelmisbruk som et helseproblem og at fengslene dermed endret sin interne organisering i tråd med de endringer som hadde skjedd i det ordinære behandlingsapparatet. Kriminalomsorgens adopsjonen av organisasjonsmodell forklares også med egeninteresser hos politisk og administrativ ledelse ved at den valgte organisasjonsmodellen imøtekom politiske føringer om økt tverretatlig og tverrfaglige samarbeid og bidro til å fremstille politisk og administrativ ledelse som handlingskraftige og tidsriktige. Videre forklares adopsjon av ny organisasjonsmodell med at den fylte kriminalomsorgens behov for å innføre en modell som kunne styrke effektiviteten i behandlingen av innsatte rusmiddelmisbrukere. Resultatene fra undersøkelsen viser videre at opprettelsesprosessen gikk fort og at politiske føringer i liten grad ble konkretisert for rusmestringsenhetene. Dette bidro til å skape mye usikkerhet i oppstartsfasen. Prosessen blir i ettertid opplevd som slitsom, men lærerik. Resultatene viser at det har skjedd en målforskyvning fra oppdragsgivers vedtak, både når det gjelder organisering, målsetninger, faglig innhold, bemanning mv. Dels forklares dette med at målene var uklare og styringen svak, og dels med at rusmestringsenhetene er faglig uenige i innholdet i oppdraget. De øremerkede ressursene som ble gitt enhetene ved opprettelse blir vurdert som tilstrekkelige. Resultatene viser imidlertid at kriminalomsorgens regioner og fengselsledere ikke opprettholder ressursbruken. Dette påvirker iverksetting negativt og flere rusmestringsenheter har i dag problemer med å opprettholde driften. Oppdragsgiver ga rusmestringsenhetene et stort lokalt handlingsrom ved utforming av tiltak, samtidig som de valgte organisasjonsmodell og samarbeidspartnere for enhetene. Dette synes å ha begrenset metodeutvikling og læringseffekter under iverksettingen.

• Johnsen, Berit; Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter; Ottesen, Vibeke Kennair & Granheim, Per Kristian (2007). En klimaundersøkelse av fengsler med høyt sikkerhetsnivå – Kvaliteten på livet til innsatte og yrkeslivet til tilsatte. Internrapport. Kriminalomsorgens utdanningssenter. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Janne; Dyb, Evelyn; Brattbakk, Ingar & Bergander, Klaus (2006). Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold. NIBR/ KRUS. ISSN 9788270716241. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En stor andel innsatte i norske fengsler løslates uten å ha en bolig. Hvor mange dette har dreid seg om var ikke tallfestet. Målet med prosjektet Boligsituasjonen og bostedsløshet etter fengselsopphold har blant annet vært å undersøke hvor mange som har egen bolig ved løslatelsen og hvilke andre boformer eller alternativer innsatte blir løslatt til. Prosjektet har undersøkt om den innsatte, fengselet og sosialtjenesten i den innsattes hjemkommune samarbeider for å løse den innsattes boligproblem og studert hvordan dette samarbeidet foregår. Rapporten gir også et bilde av hvordan enkelte faktorer virker for og mot boligetablering etter fengselsoppholdet.

• Dyb, Evelyn; Brattbakk, Ingar; Bergander, Klaus & Helgesen, Janne Henriette Ingarsdotter (2006). Løslatt og hjemløs – Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold. NIBR/KRUS/Byggforsk. ISSN 9788270716241. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En stor andel innsatte i norske fengsler løslates uten å ha en bolig. Hvor mange dette har dreid seg om var ikke tallfestet. Målet med prosjektet Boligsituasjonen og bostedsløshet etter fengselsopphold har blant annet vært å undersøke hvor mange som har egen bolig ved løslatelsen og hvilke andre boformer eller alternativer innsatte blir løslatt til. Prosjektet har undersøkt om den innsatte, fengselet og sosialtjenesten i den innsattes hjemkommune samarbeider for å løse den innsattes boligproblem og studert hvordan dette samarbeidet foregår. Rapport gir også et bilde av hvordan enkelte faktorer virker for og mot boligetablering etter fengselsopphold.

• Helgesen, Janne (2001). Skadereduksjon: En tilnærming til stoffbrukere. J. Helgesen. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA