Inger Marie Sunde

• Sunde, Inger Marie (2025). Turning Legal Obligations into Safety: Norway’s Police Risk Assessment System for IPV Under Article 51 IC. Nordic Journal of Studies in Policing (NJSP). 12(2), s. 1–19. doi: 10.18261/njsp.12.2.3. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2024). Databevis i etterforskning: Noen etiske utfordringer for påtalejuristen. I Jakobsen, Kristina Kepinska & Risan, Patrick (Red.), Etikk i etterforskning. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205605602. s. 225–244. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie; Christensen, Tanja Kammersgaard & Lentz, Lene Wacher (2024). ‘Fishing’ in large data lakes: The Law Enforcement Directive in the context of Danish and Norwegian criminal procedure. I Stol, Wouter; Lentz, Lene Wacher; Naarttijärvi, Markus; Sunde, Inger Marie; Jackson, Adam & Strikwerda, Litska (Red.), Legal and ethical issues in digital policing. Uitgeverij Boom. ISSN 9789047302421. s. 157–176. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2024). Rettslige rammer for informasjonsbehandling i etterforskning. I Sunde, Nina & Sætre, Christine (Red.), Analyse i etterforskning. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205603219. s. 141–170. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellefsen, Hjørdis Birgitte; Bjørkelo, Brita; Sunde, Inger Marie & Fyfe, Nicholas R. (2023). Unpacking preventive policing: Towards a holistic framework. International Journal of Police Science and Management. ISSN 1461-3557. 26(2), s. 1–12. doi: 10.1177/14613557231163403. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Assuming that society is better off if the harm caused by crime – including the costs entailed by the investigation, prosecution and punishment – can be avoided, the proactive approach of preventive policing (PP) is generally promoted and understood as a good and effective solution. In this article, we unpack the concept of PP by analysing how it has been understood and practised across time and space, and find that the ‘preventive turn’ and current aspirations for a police service with a ‘preventative mindset’ seem to require a return to a police role that might be incompatible with the liberal and democratic ideals of today. We argue for the need for a holistic approach and outline six key elements for an overarching theoretical framework that is sensitive to the fundamental challenges of the ‘preventive turn’. This includes arguing for the need for an awareness of how the problems that are to be prevented are defined; how preventative interventions are directed; what role the police and other actors should play; how underlying rationalities and logics may affect the understanding, implementation and outcome of PP; how effects and consequences can be measured; and the need for legal and ethical limitations and guidelines.

• Sunde, Inger Marie (2023). To have or have not: Limiting the data available for subsequent use by the police. New Journal of European Criminal Law. ISSN 2032-2844. doi: 10.1177/20322844231214486. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In search of evidence in criminal investigation police often collect data in bulk, and the question addressed concerns whether the bulk data as a whole or only in part may be deemed available for subsequent use. The article suggests that only data exposed to the police in the digital forensic analysis performed as part of the investigation, should be deemed available for subsequent use. Such data are termed digital assessed information and are contrasted to data whose content is not known to the police. The latter should be deleted or made inaccessible for further use once the original case is finalised. The position is anchored in the criminal procedural principles of purpose limitation and purpose orientation, recognised in case-law related to Article 8 European Convention of Human Rights (ECHR), further validated in considerations of fairness and coherence with the rules for use of excess information in intercepted communications.

• Sunde, Inger Marie & Sunde, Nina (2022). Conceptualizing an AI-based Police Robot for Preventing Online Child Sexual Exploitation and Abuse: Part 2 - Legal Analysis of PrevBOT. Nordic Journal of Studies in Policing (NJSP). 9(1), s. 1–15. doi: 10.18261/njsp.9.1.11. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2022). Cyber investigation law. I Årnes, Andrè (Red.), Cyber investigations. John Wiley & Sons. ISSN 9781119582311. s. 51–73. doi: 10.1002/9781119582021.ch3. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2022). AI-based Law Enforcement Online: The Impact of the European Artificial Intelligence Act (AIA). Bergen Journal of Criminal Law & Criminal Justice (BJCLCJ). 10(2), s. 29–50. doi: 10.15845/bjclcj.v10i2.3844. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Nina & Sunde, Inger Marie (2021). Conceptualizing an ai-based police robot for preventing online child sexual exploitation and abuse: Part 1 - The theoretical and technical foundations for prevBOT. Nordic Journal of Studies in Policing (NJSP). 8(2), s. 1–21. doi: 10.18261/ISSN.2703-7045-2021-02-01. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2020). Fra grooming til seksuell utpressing: Behov for mer effektivt vern mot nettovergrep. Tidsskrift for strafferett. ISSN 1502-685X. 20(2), s. 129–145. doi: 10.18261/issn.0809-9537-2020-02-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen belyser svakheter ved straffeloven § 306 (grooming) og tar til orde for nye straffebestemmelser som styrker barns vern mot seksuelle overgrep, særlig på internett. Det foreslås at § 306 endres til å ramme seksuelt motivert kontakt med barn, i stedet for som i dag å oppstille krav om fysisk møte. I tillegg foreslås innført både et straffebud for voksne som med uriktig identitet kontakter barn, og et straffebud om seksuell utpressing. Straffeloven vil dermed kunne slå ned på atferd som utsetter barn for store krenkelser og stor risiko for å utsettes for slike krenkelser. Det anføres at dette er en nødvendig modernisering av straffeloven.

• Sunde, Inger Marie (2019). Har vi behov for straffebud om datakriminalitet? Tidsskrift for strafferett. ISSN 1502-685X. 19(2), s. 168–185. doi: 10.18261/issn.0809-9537-2019-02-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen analyserer gjerningsbeskrivelsen i straffebud om datakriminalitet. Det går et skille mellom ytrings- og handlingsstraffebud som er relevant for lovbrudd på internett, og straffebudene burde i større grad reflektere dette. Av hensyn til legalitetsprinsippet og behovet for en rimelig tilgjengelig og klar straffelov foreslås det også visse forenklinger. I dagens utforming er straffebudene vanskelige å forstå, og de er heller ikke helt dekkende for det de er ment å ramme. Flere forskjellige lovbrudd tar utgangspunkt i krenkelse av datasikkerheten, og beskrivelsen av denne modusen burde konsentreres til ett sted. De forskjellige etterfølgende moduser kunne utpensles i umiddelbar tilknytning til dette (databedrageri, dataskadeverk, datainnbrudd, ulovlig overvåking, driftshindring). I lys av datateknologiens store utbredelse kan en rekke tradisjonelle lovbrudd dessuten begås ved å manipulere datasystemer. Spørsmålet gjelder behovet for å straffe datalovbruddet i konkurrens med det tradisjonelle lovbruddet. En mulighet kan være heller å gjøre det tradisjonelle lovbruddets dataaspekt til en generell straffskjerpende omstendighet. Dette vil kunne lette etterforskningen og effektivisere strafforfølgningen.

• Sunde, Inger Marie (2019). Datakrimretten i «fugleperspektiv». Tidsskrift for strafferett. ISSN 1502-685X. s. 129–147. doi: 10.18261/issn.0809-9537-2019-02-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen gir en oversikt over datakrimretten. Området anses å bestå av tema innen materiell strafferett, straffeprosess, politirett (forebyggende politiarbeid) og folkerett. Det foretas et tilbakeblikk på de lange linjer i datakrimretten. Deretter drøftes noen konsekvenser av at det savnes en underliggende filosofi som kunne bidra til å gi konsekvente rettslige løsninger på området. Også sammensmeltingen av konsepter som bærer de straffeprosessuelle tvangsmidlene, tas opp. Endelig reises noen spørsmål innen forebyggende politiarbeid på internett, et felt som hittil er lite utredet.

• Sunde, Inger Marie (2019). Sweetie, et politibarn eller en politistyrke på internett? I Sunde, Inger Marie & Sunde, Nina (Red.), Det digitale er et hurtigtog!: Vitenskapelige perspektiver på politiarbeid, digitalisering og teknologi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245032833. s. 177–205. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for, står det i loven. Samfunnet er imidlertid i endring, og spørsmålet er hvilken polititjeneste det endrede samfunnet har behov for. Denne boken behandler politiets samfunnsoppdrag i lys av den raske, gjennomgående digitaliseringen av samfunnet. Oppfatningene om konsekvensene av digitaliseringen er forskjellige og det samme er synet på hvordan ulike interesser bør veies mot hverandre. Det er behov for en god offentlig samtale om politiets bruk av teknologi. Denne boken analyserer posisjonene til teknologioptimisten og -pessimisten, og viser hvor krevende det er å oppnå en balansert holdning til teknologi. Boken drøfter både kompetansebehov, skjønnsutøvelse og legitimitetshensyn når politiet utnytter elektroniske spor i etterforskning, løser operative oppdrag i førstelinjen, og vurderer bruk av kroppskamera i polititjenesten. Ytterligere reises utfordringer som følge av borgernes teknologibruk, særlige krenkelser av personvern gjennom fotografering og spredning av bilder, og seksuelle overgrep mot barn på internett. Det avsluttende fokuset er optimistisk og mulighetsorientert og viser hvilken omfattende ressurs dataene i politiets registre kan være for forskning. Det digitale er et hurtigtog! er skrevet av forskere tilknyttet forskergruppen Politiet i et digitalisert samfunn ved Politihøgskolen. Den er skrevet ut fra norske forhold og er rettet inn mot politiutdanningen, ansatte i politietaten og påtalemyndigheten, akademikere og studenter innen feltet.

• Sunde, Inger Marie (2018). Har vi behov for straffebud om datakriminalitet? I Bønsing, Sten; Elholm, Thomas; Jakobsen, Søren Sandfeld & Lentz, Lene Wacher (Red.), I forskningens og formidlingens tjeneste: Festskrift til professor Lars Bo Langsted. Ex Tuto Publishing. ISSN 9788742000106. s. 309–325. doi: 10.18261/issn.0809-9537-2019-02-04. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2017). Cybercrime law. I Årnes, Andrè (Red.), Digital forensics. John Wiley & Sons. ISSN 9781119262381. s. 51–116. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2015). Databevis. I Aarli, Ragna; Hedlund, Mary-Ann & Jebens, Sverre Erik (Red.), Bevis i straffesaker: Utvalgte emner. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205460096. s. 599–633. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Stol, Wouter; Lentz, Lene Wacher; Naarttijärvi, Markus; Sunde, Inger Marie; Jackson, Adam & Strikwerda, Litska (2024). Legal and ethical issues in digital policing. Uitgeverij Boom. ISBN 9789047302421. 267 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie & Sunde, Nina (2019). Det digitale er et hurtigtog!: Vitenskapelige perspektiver på politiarbeid, digitalisering og teknologi. Fagbokforlaget. ISBN 9788245032833. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for, står det i loven. Samfunnet er imidlertid i endring, og spørsmålet er hvilken polititjeneste det endrede samfunnet har behov for. Denne boken behandler politiets samfunnsoppdrag i lys av den raske, gjennomgående digitaliseringen av samfunnet. Oppfatningene om konsekvensene av digitaliseringen er forskjellige og det samme er synet på hvordan ulike interesser bør veies mot hverandre. Det er behov for en god offentlig samtale om politiets bruk av teknologi. Denne boken analyserer posisjonene til teknologioptimisten og -pessimisten, og viser hvor krevende det er å oppnå en balansert holdning til teknologi. Boken drøfter både kompetansebehov, skjønnsutøvelse og legitimitetshensyn når politiet utnytter elektroniske spor i etterforskning, løser operative oppdrag i førstelinjen, og vurderer bruk av kroppskamera i polititjenesten. Ytterligere reises utfordringer som følge av borgernes teknologibruk, særlige krenkelser av personvern gjennom fotografering og spredning av bilder, og seksuelle overgrep mot barn på internett. Det avsluttende fokuset er optimistisk og mulighetsorientert og viser hvilken omfattende ressurs dataene i politiets registre kan være for forskning. Det digitale er et hurtigtog! er skrevet av forskere tilknyttet forskergruppen Politiet i et digitalisert samfunn ved Politihøgskolen. Den er skrevet ut fra norske forhold og er rettet inn mot politiutdanningen, ansatte i politietaten og påtalemyndigheten, akademikere og studenter innen feltet.

• Sunde, Inger Marie (2016). Datakriminalitet: En fremstilling av strafferettslige regler om datakriminalitet. Fagbokforlaget. ISBN 9788245014570. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Sunde, Inger Marie (2026). «Å tro at tekselskapene kommer til å passe på personvernet vårt er i beste fall naivt». Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jeg begrunner hvorfor KI-"briller" bør reguleres, både privates bruk og politiets bruk. Kritikk av digitaliseringsministerens og justisministerens oppfatning om at dagens regulering er tilstrekkelig.

• Sunde, Inger Marie (2026). Bør Norge innføre samtykkelov for fotografering med KI-briller? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Meta-briller og andre KI-briller gjør det lettere å filme og fotografere mennesker. En samtykkelov kan styrke personvernet, skriver professor på Politihøgskolen.

• Sunde, Inger Marie; Holmboe, Morten & Ølnes, Mia Alexandra (2026). Explainable AI in crime fighting by the police. A scoping review protocol. doi: 10.17605/OSF.IO/HXF93. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Objective: The objective of this scoping review is to identify, map and describe existing evidence related to explainable artificial intelligence (XAI), in the context of crime fighting activities by police organisations/law enforcement agencies. Introduction: Artificial intelligence (AI) is an important technology to support police organisations/law enforcement agencies in the fight against crime. For such use to be trustworthy, requirements concerning explainability (XAI) must be fulfilled. These requirements flow both from ethical principles such as those proposed by the EC High-Level Expert Group on AI (AI HLEG, 2019), and from legal sources, notably the EU AI Act 2024/1689. However, XAI requires understanding both the AI system and the output, thus encompassing transparency and interpretability as well as explainability per se. As XAI involves different aspects, it may be achieved through various means, each covering a part of it, none grasping XAI as whole. This scoping review concerns all aspects of XAI in the context of policing/law enforcement to fight crime. Inclusion criteria: Studies of any or all aspects of XAI in the context of policing/law enforcement to fight crime. Methods: The scoping review will follow the JBI methodology for scoping reviews (Peters et al. 2024) and be reported according to the PRISMA extension for scoping reviews (PRISMA-ScR) (Tricco et. Al, 2018). Relevant databases will be systematically searched, and the results assessed for eligibility by two of the authors acting independently of each other. Data will be extracted and charted into a table together with a descriptive summary of the studies included. Keywords: Artificial intelligence; Explainability; XAI; Transparency; Interpretability; Law enforcement.

• Sunde, Inger Marie (2024). Sandkasten #10: Smart grep mot overgrep. [Internet]. Datatilsynets Personvernpodcast. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie & Langeland, Jarle (2024). KI-forordningen kommer - også i politiet. Politiforum, Politiets fellesforbund. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2024). PrevBOT i Sandkassen. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2024). PrevBOT i Sandkassen. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2024). Assessing Technologies in Law Enforcement: A Method for Ethical Decision-Making. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2024). Human Rights in Digital Forensics: Analysing BIG DATA in Criminal Investigation. Is privacy Gone? Fair Trial? Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2024). En metode for å integrere etikk i etterforsking med eksempler fra partnervold og kunstig intelligens. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2023). Regulering av kunstig intelligens - en oppfordring til norske politikere. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2023). Bør rettssikkerheten i politiets kriminalitetsforebyggende arbeid styrkes? I Kjelby, Gert Johan & Myhrer, Tor-Geir (Red.), Politirettslige tekster: En utvikling fra fag til vitenskap. Universitetsforlaget. ISSN 9788215063737. s. 918–920. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2023). AI-based Law Enforcement Online: The Impact of the European Artificial Intelligence Act (AIA). Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2023). Datalagringsreglene i de nordiske land. En komparativ undersøkelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2023). Bruk av KI for å forebygge seksuelle overgrep mot barn på nett. [Radio]. P2 Nyhetsmorgen. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2023). BIG DATA i etterforsking: Personvern og rettferdig rettergang. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2023). Respecting human rights when handling digital evidence in a criminal investigation - Issues arising in relation to the right to privacy and to a fair trial. Fulltekst i vitenarkiv
• Holter, Katrine; Larsen, Mette Yvonne & Sunde, Inger Marie (2022). Rett og Slett #11: Bertheussen og elektroniske bevis. [Radio]. Alle podkastspillere. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mobiltelefonene overvåker oss, og myndighetene drar nytte av det i etterforskningen av straffesaker. Bertheussen-saken og bruk av elektroniske bevis er tema i denne episoden med advokat Mette Yvonne Larsen og jusprofessor Inger Marie Sunde fra Politihøgskolen. Er gevinsten ved oppklaring av kriminalitet verdt det i et lengre perspektiv? Har Datatilsynet nok oppmerksomhet om politiets brede adgang til å beslaglegge mobiltelefoner? Og kunne Laila Bertheussen blitt dømt om saken skjedde for 15 år siden?

• Sunde, Inger Marie (2022). The Impact of the European AI Act on Data Analytics. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2022). Politiets bruk av kunstig intelligens og chatbot ved patruljering på internett: Rettspolitiske betraktninger. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2022). Patruljering på internett for å forebygge kriminalitet: Hvordan utfordres personvernet? Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2022). Automatisk patruljering på internett for å forebygge nettovergrep mot barn - Et forebyggende konsept. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2022). Bruk av data i politiets registre for å utvikle KI-basert polititeknologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2022). LEAs' use of AI in online policing - What does the AIA say about that? Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2021). "Effektiv, rettssikker og tillitvekkende behandling av databevis" - Om ransaking, sikring og beslag i databevis. Fulltekst i vitenarkiv
• Holter, Katrine Rong; Holmboe, Morten & Sunde, Inger Marie (2021). Vil rusreformen begrense politiets rettmessige bruk av tvangsmidler? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rusreformen vil ikke ha nevneverdig betydning for adgangen til å bruke tvangsmidler mot rusbrukere, skriver artikkelforfatterne.

• Sunde, Inger Marie (2021). Gjenger avslørt av hemmelige meldinger om drap og narkotika. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2021). Kunne Laila Bertheussen blitt dømt om saken skjedde for 15 år siden? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

   Bruken av elektroniske spor i etterforskning kan ha avgjørende betydning for domfellelser, men reiser også spørsmål om personvern.

• Garthus, Tania Randby; Holmboe, Morten; Holter, Katrine Rong; Klatran, Henning Kaiser; Larsson, Paul & Sunde, Inger Marie (2021). Rusreformen må bygge på prinsippet om likhet for loven. s. 30–31. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arbeiderpartiet har et særlig ansvar for å sikre flertall for rusreformen i Stortinget.

• Sunde, Inger Marie (2021). Vil fjerne gjennomgang av beslaglagt advokatkorrepondanse fra tingrettene. [Internet]. Rett24.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2021). EUs dataeksperter vil forby automatisk overvåking i offentligheten. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2021). "Effektiv, rettssikker og tillitvekkende behandling av databevis" - om ransaking, sikring og beslag i databevis. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2021). Norske verdioppfatninger og kriminelles forventninger som skranker for bruk av bevis fremskaffet av utenlandsk politi. Tidsskrift for strafferett. ISSN 1502-685X. s. 207–210. doi: 10.18261/ISSN.0809-9537-2021-03-01. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2021). Search and seizure of digital evidence - procedural law. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2021). Om datakriminalitet og statsadvokatenes viktige rolle. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie & Pileberg, Silje (2020). Bør en tiåring varsles når hun chatter med en mann på 50? [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2020). Smartere politi i en virtuell virkelighet. [Journal]. Computerworld. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2020). Bør rettssikkerheten i politiets kriminalitetsforebyggende arbeid styrkes? Tidsskrift for strafferett. ISSN 1502-685X. 20(1), s. 3–5. doi: 10.18261/issn.0809-9537-2020-01-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Er politiet er tilstrekkelig godt utrustet med regelverk og rettslig ekspertise som sikrer at den omfattende forebyggingsvirksomheten ivaretar rettssikkerheten og grunnleggende rettigheter?

• Sunde, Inger Marie (2020). Ansiktsgjenkjenning: Ny teknologi kaster om på tradisjonelle forestillinger. s. 44–45. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2020). PrevBOT - Conceptualizing an AI-based police robot for preventing online child sexual exploitation and abuse. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2020). iHUMAN. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Deltakelse i paneldebatt etter visning av filmen iHUMAN regissert av Tonje Hessen Schei. I panel med Silvija Seres, Tonje Hessen Schei, ledet av Hilde Nagell fra Tankesmien Agenda

• Sunde, Inger Marie (2019). Tidal-sak avgjør hva politiet får lov til i cyber-etterforskninger. [Journal]. Dagens Næringsliv, s. 1, 28-29. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2019). Enforcement jurisdiction on the internet. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2019). Kriminalitetsforebygging på internett, rettslige aspekter. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2019). Om kriminelles bruk av kryptering og politiets utfordringer. [Radio]. NRK P1 Nyhetsmorgen. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2019). Om kriminelles bruk av kryptering og politiets utfordringer. [Internet]. Aftenpostens nyhetspodcast FORKLART. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2019). Om kriminelles bruk av kryptering og politiets utfordringer. [Radio]. NRK P2 Nyheter. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Nina & Sunde, Inger Marie (2019). Å tenke sakte på det digitale hurtigtoget. Politiforum. ISSN 1500-6921. s. 40–41. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2019). Patruljering på internett, Straff & frihet: Til vern om den liberale rettsstat. Festskrift til Tor-Aksel Busch. Gyldendal Juridisk. ISSN 9788205530096. s. 597–608. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forfatteren redegjør først for fysisk patruljering som konsept (punkt 2). Deretter hvordan patruljering på internett kan utføres, og om det tilsvarer fysisk patruljering (punkt 3). Herunder tar forfatteren opp den rettslige betydningen av automatisering og kunstig intelligens i patruljering. Videre behandles «tilstedeværelse», noe som inngår i fysisk patruljering. Tilstedeværelse er imidlertid en så komplisert størrelse på internett at det er skilt ut til egen behandling (punkt 4). Avslutningsvis følger en oppsummering (punkt 5).

• Sunde, Inger Marie & Sunde, Nina (2019). Å tenke langsomt på det digitale hurtigtoget. I Sunde, Inger Marie & Sunde, Nina (Red.), Det digitale er et hurtigtog!: Vitenskapelige perspektiver på politiarbeid, digitalisering og teknologi. Fagbokforlaget. ISSN 9788245032833. s. 15–19. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for, står det i loven. Samfunnet er imidlertid i endring, og spørsmålet er hvilken polititjeneste det endrede samfunnet har behov for. Denne boken behandler politiets samfunnsoppdrag i lys av den raske, gjennomgående digitaliseringen av samfunnet. Oppfatningene om konsekvensene av digitaliseringen er forskjellige og det samme er synet på hvordan ulike interesser bør veies mot hverandre. Det er behov for en god offentlig samtale om politiets bruk av teknologi. Denne boken analyserer posisjonene til teknologioptimisten og -pessimisten, og viser hvor krevende det er å oppnå en balansert holdning til teknologi. Boken drøfter både kompetansebehov, skjønnsutøvelse og legitimitetshensyn når politiet utnytter elektroniske spor i etterforskning, løser operative oppdrag i førstelinjen, og vurderer bruk av kroppskamera i polititjenesten. Ytterligere reises utfordringer som følge av borgernes teknologibruk, særlige krenkelser av personvern gjennom fotografering og spredning av bilder, og seksuelle overgrep mot barn på internett. Det avsluttende fokuset er optimistisk og mulighetsorientert og viser hvilken omfattende ressurs dataene i politiets registre kan være for forskning. Det digitale er et hurtigtog! er skrevet av forskere tilknyttet forskergruppen Politiet i et digitalisert samfunn ved Politihøgskolen. Den er skrevet ut fra norske forhold og er rettet inn mot politiutdanningen, ansatte i politietaten og påtalemyndigheten, akademikere og studenter innen feltet.

• Sunde, Inger Marie & Holmboe, Morten (2019). Automatisk patruljering på Internett for å forebygge kriminalitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2019). Digital Forensics & the Rule of Law. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2019). Research concerning the Role of the Police in a Digitized Society. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2018). Formidling etter skreddersøm, la oss gå i dialog! s. 38–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2018). Datakrimforsker: Norge mangler et politi som forebygge nettkriminalitet. [Journal]. Stavanger Aftenblad. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2017). "Perspektiver på sikkerhet og rettssikkerhet i et digitalisert samfunn". Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2017). Etterforsking på det mørke nettet: Problemet med anonymitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2017). Digital Forensics and Cybercrime Law. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2017). Cybercrime Prevention and Cybercrime Investigation - What is the Difference from a Rule of Law Perspective ? Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2017). Why Treat Crime as Cybercrime? A Critical Look at Cybercrime Law. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2017). Utfordringer når kriminaliteten blir digital. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2017). Presentasjon av bokprosjektet(Digital forensics)og kapitlet Cybercrime law. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2017). EOS utvalgets rolle og oppgaver. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2017). Inviter til mobilfri nyttårsfest! Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2017). Politiets samfunnsoppdrag i et digitalisert samfunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2016). Pedofili er et blindspor. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2016). "Forutseende politi". Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2016). "Bitcoin and Blockchain from a Policing Perspective". Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2016). "A New Thing Under the Sun? Crime in the Digitized Society". Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2016). Anders Behring Breivik - Soningssak - Krenkelse av EMK art. 3. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2016). Forutseende politi: Dataanalyse som en tjeneste i smart politi. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2016). A new thing under the sun? Crime in the digitized society. I Kinnunen, Aarne (Red.), NSfK’s 58. Research Seminar: New challenges in criminology: Can old theories be used to explain or understand new crimes?. Scandinavian Research Counsil for Criminology. ISSN 9788276880465. s. 60–79. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Computer systems can be used to commit – and be targets of – crime. The article investi-gates whether so-called “digital crime” can be regarded as a new thing under the sun. The question itself is not new. It was originally raised in the 1950ies when computer technology had become sufficiently advanced to be put into use by large financial corporations and insurance companies (McQuade 2006: 11). Concomitantly, the opportunity to commit com-puter fraud emerged, an opportunity not lost on insiders. As the era of network technology and mobile devices had not yet arrived, outsiders did not have easy access to corporately owned computers, thus they were practically excluded from committing computer crime. Since insider crime in such corporations was regarded as being “white collar”, computer crime was perceived as a form of white collar crime.

• Sunde, Inger Marie (2016). Det er noe på nettet vi ikke liker. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rettstilstanden vedr filtrering på internett. Skjæringspunkter mellom ytringsfrihet og personvern. Den positive forpliktelsen til å sikre personvernet. Historiske linjer og nyere praksis fra EMD og ECJ.

• Sunde, Inger Marie (2015). Vil forby Snapchat, Whatsapp og Facetime. [Journal]. Aftenposten.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ble intervjuet av journalist Lars Magne Hoftun om David Camerons politiske utspill om internettiltak mot ekstremisme/terror

• Sunde, Inger Marie (2015). Frihet foran sikkerhet? s. 30–30. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2014). Bjarne Kvam: En studie av hjemmels- og formålskrav ved politiets utlevering av personopplysinger til utlandet. Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. s. 572–578. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2014). UDI svarer ikke på kritikken. s. 2–2. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie (2024). Data retention law in the Nordic countries: A Comparative study. The Nordic Council of Ministers. ISSN 9789289380348. Fulltekst i vitenarkiv
• Sunde, Inger Marie; Bendiksen, Jørgen & Sunde, Nina (2022). Nettprat-prosjektet: Bruk av nettprat-bevis innhentet i etterforskning som treningsdata til en lærende KI-modell. Politihøgskolen. ISSN 9788278081716. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet ble gjennomført i et samarbeid mellom Politihøgskolen og Trøndelag politidistrikt. Formålet var å undersøke om data i straffesaker om seksuelle overgrep mot barn var egnet som treningsdata for å utvikle et forebyggende verktøy basert på maskinlæring (kunstig intelligens). Verktøyet hadde i så fall behov for data i nettprat mellom overgriper og fornærmede (barnet), som finnes i straffesakene. Prosjektet har avdekket flere problemer som står i veien for å realisere dette formålet. Størstedelen av data innsamlet i slike straffesaker krever mye behandling for å gjøres maskinlesbare i et konsistent format med tanke på innmating i en lærende algoritme. Ressursbruken ved å gjøre dette må følgelig veies mot verdien av annen innsats som kan gjøres uten bruk av verktøyet. Forskjellig praksis mellom politidistriktene i håndteringen av data sikret som bevis gjør at datatilfanget varierer mellom distriktene, både med hensyn til fullstendighet og kvalitet. Dette svekker kvaliteten til det totale datatilfanget med tanke på bruk som treningsdata for en lærende algoritme. Datatilfanget i straffesaker er utvilsomt en verdifull ressurs som kan utnyttes for å utvikle innovative verktøy som kan hjelpe politiet i å forebygge alvorlige seksuelle overgrep mot barn. Imidlertid tar verken datasystemene eller den praktiske bruken av dem, hensyn til behov som må ivaretas for å kunne utnytte dataene som ressurs i forebyggende arbeid. For å kunne ha et egnet datagrunnlag til forebyggingsformålet må politiet tenke nytt om behandlingen av slike data. Kravene som stilles til ‘high-risk’ KI-systemer og til treningsdataene kvalitet i den foreslåtte europeiske forordningen om kunstig intelligens bør være veiledende.

• Sunde, Inger Marie (2021). «Effektiv, tillitvekkende og rettssikker behandling av databevis»: En straffeprosessuell utredning om ransaking, sikring og beslag i data. Politihøgskolen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utredning avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 18. juni 2021.

Se alle arbeider i NVA