Kristina Kepinska Jakobsen

• Hestehave, Nadja Kirchhoff; Jakobsen, Kristina Kepinska & Christensen, Tanya Karoli (2026). Formidling af tillid? En analyse af to kendelser fra Den Særlige Klageret. Retfærd: Nordic Journal of Law and Justice. ISSN 0105-1121. 49(2), p. 214–228. doi: https:/www.scup.com/doi/10.18261/ret.49.2.7. Full text in Research Archive Show summary

  Genoptagelse af straffesager er afgørende i et demokratisk samfund og i et moderne retssystem. Denne artikel analyserer to kendelser fra Den Særlige Klageret i Danmark, som i december 2022 besluttede ikke at genoptage sagerne mod Erik Solbakke Hansen, en sårbar mistænkt, der i 1980’erne blev dømt for adskillige påsatte brande med i alt 35 døde samt for voldtægtsforsøg og vold med døden til følge mod en 15-årig pige. Vi undersøger kendelsernes sproglige og retoriske karakteristika og deres implikationer set i et processretfærdighedsperspektiv. Analysen viser, at kendelserne er skrevet i et komplekst juridisk sprog, som er vanskeligt forståeligt for den almene borger, og at de kun i begrænset omfang indeholder sammenhængende argumentation for at afvise at genoptage sagerne. Denne mangel på klarhed giver anledning til bekymring om kendelsernes gennemsigtighed og kan undergrave den offentlige tillid til rettens legitimitet og autoritet.

• Jakobsen, Kristina Kepinska & Hestehave, Nadja Kirchhoff (2026). The Cases Against T - An Exploration of Risk Factors for False Confessions in a Danish Police Investigation and Subsequent Court Proceedings. Journal of Forensic Psychology Research and Practice. ISSN 2473-2850. p. 1–32. doi: 10.1080/24732850.2026.2623826. Full text in Research Archive Show summary

  In 1986 and 1989 T was convicted of multiple offenses, including 27 cases of arson causing 35 deaths and attempted rape and violence resulting in the death of a 15-year-old girl. T, who had an intellectual disability, confessed to all charges. In 2022, the Danish Special Court of Indictment and Revision rejected a request to reopen the cases. In this article, we examine two public court documents to identify potential risk factors for false confessions. We argue that nine recognized risk factors were most likely present, no protective factors were identified, and forensic psychology research was only minimally considered.

• Dahl, Nina Christine; Garrels, Veerle & Jakobsen, Kristina Kepinska (2026). “Gut feeling and subtle signals”: Norwegian police officers' strategies for identifying cognitive disabilities in suspects during the initial stages of the legal process. International Journal of Law and Psychiatry. ISSN 0160-2527. 106. doi: 10.1016/j.ijlp.2026.102204. Full text in Research Archive Show summary

  Police officers' ability or inability to identify suspects' cognitive disabilities may directly influence how those suspects are treated and progress through the criminal justice process. Through qualitative interviews with police employees – including both frontline officers and investigators from six districts – this article explores the police's strategies for assessment and identification of cognitive disabilities. Findings show that police officers demonstrate varying levels of understanding of cognitive disabilities and that they base their assessments primarily on personal experience and instinct rather than on formal training and research-based practice. The article further explores legal protection implications by using two international human rights standards: the Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD) and the European Convention on Human Rights (ECHR). Findings underscore the importance of structural adaptations and training to ensure that individuals with cognitive disabilities receive fair treatment in the criminal justice system.

• Jakobsen, Kristina Kepinska & Öhrn, Harriet Jakobsson (2024). Avhør av mistenkte : å oppklare kriminalitet og ivareta mistenktes rettigheter. In Jakobsen, Kristina Kepinska & Risan, Patrick (Ed.), Etikk i etterforskning. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205605602. p. 177–201. Full text in Research Archive
• Jakobsen, Kristina Kepinska & Hestehave, Nadja Kirchhoff (2024). Afhøringsforskning og genoptagelse: En sammenligning af to sager i Danmark og Norge. Tidsskrift for strafferett. ISSN 1502-685X. 2023(4), p. 350–378. doi: 10.18261/strafferett.23.4.4. Full text in Research Archive
• Jakobsen, Kristina Kepinska (2023). Politiavhør i Norge og etterforskeres utfordringer og dilemmaer i avhør. In Dahl, Nina Christine (Eds.), Skyldig?: Funksjonshemmedes møte med strafferettspleien. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067353. p. 107–125. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Jakobsen, Kristina Kepinska & Risan, Patrick (2024). Etikk i etterforskning. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205605602. 336 p. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Strype, Jon; Thomassen, Gunnar; Kyrkjerud, Oda; Jakobsen, Kristina Kepinska & Hestehave, Nadja Kirchhoff (2026). Falske tilståelser. doi: https:/open.spotify.com/episode/3ZJAz1MWGBXFQ7T71DCtkR. Full text in Research Archive
• Klatran, Henning Kaiser; Jakobsen, Kristina Kepinska & Trædal, Torkjell (2020). Flere styremedlemmer går av i protest. [Internet]. www.khrono.no. Full text in Research Archive
• Jakobsen, Kristina Kepinska (2021). Objektivitet og empati i avhør av fornærmede: En kvalitativ undersøkelse av norske politiavhør. Politihøgskolen. Full text in Research Archive Show summary

  Formålet med politiavhør er å innhente pålitelig informasjon og at politiet skal etterleve kravet om objektivitet i dette arbeidet. Samtidig er et avhør et møte mellom to personer og i politiets avhørsopplæring vektlegges det derfor at etterforskere skal skape kontakt med og utvise empati overfor avhørte. Avhandlingens resultater peker på at etterforskere kan oppleve en rekke dilemmaer mellom å forene kravet til objektivitet med kravet til empati når de avhører fornærmede. Avhandlingen består av et bokkapitel og tre empiriske artikler. Datamaterialet for de tre artikler er hentet fra en pågående større studie – «Terrorangrepet. Opplevelser og reaksjoner hos de som overlevde på Utøya» (Utøya-studien) – som gjennomføres av Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress. Datamaterialet for de tre empiriske artiklene i avhandlingen består av 20 lyd- og bildeopptak av politiavhør av 20 ungdommer som var på Utøya den 22. juli 2011. Samt kvalitative intervjuer med de 18 etterforskerne som gjennomførte de 20 avhørene. I tillegg har forskeren hatt tilgang til intervjuer av de avhørte ungdommene gjort i forbindelse med Utøya-studien, om deres opplevelse av å bli avhørt av politiet. `Objektive informasjonsinnhentere´ og `empatiske medmennesker´ I de tre empiriske artiklene har forskeren og hennes medforfattere analysert hvordan etterforskerne forstår deres rolle og hvordan de praktiserer de to begrepene. Flere etterforskere beskrev seg selv som objektive informasjonsinnhentere, og fortalte at deres primære oppgave var å innhente pålitelig informasjon. Samtidig ønsket de å være medmennesker og utvise empati. En måte å håndtere dilemmaene mellom de to forståelser er en faseinndelt støtte, hvor avhører kan være et `empatisk medmenneske´ i starten og på slutten av et avhør, og `objektiv informasjons-innhenter´,når avhørte forteller om selve hendelsen som etterforskes. Resultatene viser at etterforskernes praktisering av objektivitet kan begrense deres mulighet til å kommentere det den fornærmede forteller. Det kan gjøre at etterforskerne i noen tilfeller virker distanserte under avhør. Samtidig ønsker de å utvise empati for den fornærmede, og det er mange eksempler på at etterforskerne viser forståelse og interesse for den avhørte. Implikasjoner for praksisfeltet I avhandlingen argumenterer forskeren for at fornærmede som gruppe må få større plass i avhørsopplæringen. Det innebærer økt fokus på fornærmedes opplevelse av prosessrettferdighet, og det innebærer økt bevisstgjøring av hvordan sentrale begreper som 'objektivitet' og 'empati' kan operasjonaliseres i avhør. Publikasjonsliste: Artikkel 1: Jakobsen, K. K., Langballe, Å. & Schultz, J.-H. (2017)1. Trauma-exposed young victims: Possibilities and constraints for providing trauma support within the investigative interview. Psychology, Crime & Law, 23(5), 427–444. Artikkelen er ikke inkludert i avhandlingen i PIA på grunn av utgivers restriksjoner. Doi publisert versjonen: https://doi.org/10.1080/1068316X.2016.1269903 Artikkel 2: Jakobsen, K. K., Stridbeck, U. & Langballe, Å. (2018). Objektivitet i avhør: Avhør av fornærmede i Norge. Tidsskrift for strafferett, 18(2), 74–101. Artikkelen er ikke inkludert i avhandlingen i PIA på grunn av utgivers restriksjoner. Forfatterversjon tilgjengelig: http://hdl.handle.net/10852/72022 Artikkel 3: Jakobsen, K. K. (2019). Empathy in investigative interviews of victims: How to understand it, how to measure it, and how to do it? Police practise and research. Artikkelen er ikke inkludert i avhandlingen i PIA på grunn av utgivers restriksjoner. Doi publisert versjonen: https://doi.org/10.1080/15614263.2019.1668789 Bokkapitlet: Jakobsen, K.K. (2021). Falske anmeldelser – eller vanskelige sager? T. Søberg, T. Baumbach L. & K. Minke (Red.), Voldtægssagen – Retssystemet akilleshæl: Teori og praksis. Djøf Forlag. Kapitlet er ikke inkludert i avhandlingen i PIA på grunn av utgivers restriksjoner.

View all works in NVA