Forteller historien om politiutdanningen

Av Laila Borge

Da prosjektleder Vanja Lundgren Sørli begynte å planlegge Politihøgskolens 100-årsjubileum, visste hun at det knapt fantes forskning på politiutdanningens historie.

– Det ble en pangstart for meg, sier hun.

Sørli inviterte forskere på og utenfor Politihøgskolen til å være med på et felles bokprosjekt om politiutdanningens historie. Selv har hun vært redaktør for boka sammen med H. Birgitte Ellefsen og Marit Egge. Alle tre er forskere ved Politihøgskolen. Nå lanserer de straks boka «Kunnskap for et tryggere samfunn?» som er en historie om profesjonskamp, politiske føringer, idealer og spørsmålet om hvilke fag og undervisningsformer som skal til for å utdanne gode politifolk.

Rik på perspektiver

Totalt har boka 20 forfattere med ulike fagbakgrunner, hvorav fire historikere.

– Det har vært spennende å samarbeide med folk med så ulike bakgrunner, sier Ellefsen.

Hun tror det er en styrke for boka at den er rik på perspektiver.

– Det har blitt en nyansert historiefortelling, men det var mindre vanskelig å sy det hele sammen enn vi hadde trodd. Alle forfatterne har jobbet hardt for å skape en mest mulig helhetlig framstilling, sier hun.

Mens Ellefsen er historiker og har skrevet doktoravhandling om politihistorie, er Sørli kriminolog og politiforsker. Det er ikke vanskelig å finne kilder som kan belyse politiutdanningens utvikling gjennom hundre år, men for mange av forfatterne var det nytt å skulle grave seg bakover i historiske kilder. Ellefsen har veiledet de andre forfatterne i kildearbeidet.

– Vi som ikke har vært i arkiver før har nok hatt en bratt læringskurve i arbeidet med boka. Men jeg tror vi alle har opplevd det som spennende og lærerikt å se vårt eget fag fra andres synsvinkel, sier Sørli.

PROFESJONALISERT: Det er lenge siden man kom bort fradet gamle resonnementet om at «naar en mand ikke duger til noget andet, saa duger han altid til at gaa konstabel i byen.»

Kaster lys over samfunnsutviklingen

Norsk politihistorie har blitt nedskrevet stykkevis og delt ved ulike jubileer, men det finnes ikke noe verk om den samlede norske politihistorien. Boka om politiutdanningens hundre år lange historie kan derfor være et viktig supplement til forståelsen av politiet – og kanskje også den generelle samfunnsutviklingen. Som det står i boka:

«Hva slags kompetanse politiet besitter, kan være avgjørende for hvordan samfunnsutfordringer blir håndtert, og kunnskap om politiutdanningens utvikling vil derfor kunne kaste lys over samfunnsutviklingen.»

Bokas tredje redaktør, Marit Egge, er sosiolog. I sitt bidrag til boka har hun undersøkt om politiutdanningen har speilet samfunnsutviklingen.

– Jeg er spesielt opptatt av hvordan politiet har blitt bedømt av samfunnet; politiets legitimitet, mandat og samfunnsoppdrag. Opp gjennom historien har det vært snakket om at dette er relevant for politiet, men man har i mindre grad sett det igjen i utdanningen. Det skyldes delvis at sosiologi og andre samfunnsvitenskaper er relativt nye akademiske fag, men det forklarer ikke alene hvorfor ikke det samfunnsanalytiske perspektivet kom inn i politiutdanningen før den ble en høgskole i 1992, sier hun.

Egge mener at det i Norge i dag ville vært nærmest utenkelig med et politi som ikke har kunnskap om kommunikasjon, konflikthåndtering, etikk og generell samfunnsforståelse – selv om dette slett ikke er del av politiutdanningen i alle land.

– Politiet må kjenne samfunnet de er en del av, og ikke minst se kritisk på egen rolle og egen kunnskap for å kunne ta de riktige beslutningene, sier hun.

Politiutdanningen har gått gjennom en rekke store og små endringer siden Politiskolens første 24 elever møtte opp til undervisning 10. januar 1920.

Profesjonalisering presset seg frem

Det som har overrasket Egge mest, er hvor sterk pådriver politiets fagforeninger har vært for utdanning.

– I boka viser vi at utdanning har blitt sett som en måte å beskytte yrket og få respekt overfor andre profesjoner, men også at det har vært et viktig argument for fagforeningene at kunnskap skaper et bedre politi, sier hun.

Før Statens Politiskoles første 24 elever møtte opp til undervisning 10. januar 1920, fantes det ingen mulighet til å utdanne seg til politi. Nå var det på tide å komme bort fra det gamle resonnementet om at «naar en mand ikke duger til noget andet, saa duger han altid til at gaa konstabel i byen.» Denne tankegangen var nå foreldet, sto det i Norsk politiblad nummer 20 i 1920.

Siden har utdanningen gått gjennom en rekke store og små endringer. Det har vært mye diskusjon om hva slags politi vil skal ha, og hvilken kunnskap de trenger. I 1992 ble Politiskolen til Politihøgskolen. Den toårige etatsutdanningen ble erstattet av en treårig høgskoleutdanning, og det ble etablert en forskningsavdeling.

Tilbakeblikket på utdanningens utvikling viser at et høyere kunnskapsnivå i samfunnet generelt presset frem en profesjonalisering av politiet. Det ble opplevd som problematisk at politiet møtte et publikum som var mer taleført og argumenterende enn de selv var, forklarer Egge.

Forstår dagens kamper bedre

Underveis i arbeidet med boka har redaktørene fått bedre forståelse av dagens situasjon for Politihøgskolen. Ellefsen har skrevet flere av kapitlene om kampen om politiutdanningen. Underveis i arbeidet forsto hun dagens maktkamper bedre.

– Siden høsten 2018 har det vært strid om styrets autonomi. Politihøgskolen er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, som forståelig nok har begrenset kunnskap om universitets- og høgskolesektoren. Jeg håper at de som sitter i justiskomiteen og Justisdepartementet leser boka for å forstå bedre hva slags organisasjon vi er, sier hun.

– Kanskje kan boka bidra til en mer kunnskapsbasert politikk, legger Sørli til.
Det ligger mange forslag på bordet som kan påvirke politiutdanningens retning i framtiden. Hvor skal for eksempel en ny Politihøgskole bygges, og hvor spesialisert skal utdanningen være? Ofte er det andre hensyn enn de rent faglige som har avgjort utviklingen opp gjennom historien.

I bokas tittel har redaktørene plassert et spørsmåltegn bak Politihøgskolens motto, som er «Kunnskap for et tryggere samfunn.»

– Det har vi gjort fordi det har vært viktig for oss at dette ikke skal være en skrytehistorie der vi bare skriver om hvor flinke alle har vært gjennom hundre år. Vi ønsket et kritisk blikk på historien, på hvordan utdanningen har påvirket samfunnet og politiet. Da var det fint å ta utgangspunkt i mottoet, som signaliserer at Politihøgskolen har en klar ambisjon om å være en viktig samfunnsaktør. Har den vært det? Hvordan? Ved å stille spørsmål kan vi prøve å belyse det, ikke bare på godt, men også på vondt: Har deler av utdanningen hatt negative konsekvenser for samfunnet? spør Ellefsen.

Kjøp boka hos Cappelen Damm

Bli bedre kjent med Marit Egge

Bli bedre kjent med Vanja Lundgren Sørli

Bli bedre kjent med Birgitte Ellefsen