-Skeiv politikk må ta et tydelig standpunkt mot rasisme

Av Silje Pileberg

Da forsker Henning Kaiser Klatran ved Politihøgskolen dybdeintervjuet fjorten skeive personer, var han spesielt interessert i erfaringene deres med hatkriminalitet: trusler, trakassering eller vold som er motivert av fordommer mot seksuell orientering. Han lurte også på hvilke situasjoner som gjorde dem utrygge.

Flere av dem ham intervjuet, knyttet den typen situasjoner til områder med høy innvandrerandel, nærmere bestemt ett område: Grønland i Oslo. De uttrykte at de opplevde Grønland som homofiendtlig og et sted de ikke likte å oppholde seg.

– Særlig muslimske menn ble trukket fram som en kilde til utrygghet, forteller Klatran.

I en studie publisert i tidsskriftet Sexualities diskuterer han intervjuene sett i lys av debatten om hatkriminalitet slik den kommer til uttrykk blant annet i media.

«Dette er en muslimsk bydel»

Grønland har fra før et stempel som homofiendtlig. Fanny Sandberg Vik, som skrev masteroppgave om hvordan skeive opplever byrommet i Oslo, sa i 2019 til nettavisen Vårt Oslo at «De fleste vet at om de holder hender eller kysser her (på Grønland, red. anm,), så er det på eget ansvar.»

I 2009 ble det medieoppslag om angrepet på et homofilt par som holdt hverandre i hendene på Grønland. Ifølge Dagbladet sa mannen som angrep: «Det der liker jeg ikke. Dette er en muslimsk bydel», før han løp etter og sparket dem.

Som et svar, ble starten på Pride-paraden flyttet til Grønland i 2010. Slik har det vært siden.

– Vi sosiologer er opptatt av at folks fortellinger er vevd sammen med større, kollektive fortellinger. Det at flere skeive opplever Grønland som et homofiendtlig sted, er ikke nødvendigvis et uttrykk for egne opplevelser. Men det er ofte et uttrykk for fortellinger som blir etablert gjennom for eksempel medieoppslag og sosiale medier, sier Klatran.

Et eksempel er medieoppslagene om det såkalte «moralpolitiet» på Grønland, noe som lett kan føre til at homofiendtlighet her får mer oppmerksomhet enn homofiendtlighet andre steder, mener han.

Det er et problem hvis skeive, som historisk sett har vært utsatt for stigmatisering og fordommer, bidrar til at andre marginaliserte og utsatte grupper blir stigmatisert, mener sosiolog Henning Kaiser Klatran.

Homonasjonalisme og krimmigrasjon

I artikkelen skriver Klatran at slike fortellinger om hatkriminalitet mot skeive kan forstås som et uttrykk for både homonasjonalisme og krimmigrasjon.

– Homonasjonalisme beskriver en allmenn oppfatning om at progressive holdninger til LHBT-personer er en grunnleggende norsk verdi, som i økende grad er truet av innvandring fra «primitive» kulturer, forklarer han.

Krimmigrasjon handler derimot om hvordan kriminalitet og migrasjon knyttes tettere sammen i kriminalpolitikken, og hvordan håndtering av migrasjon også fungerer som kriminalitetskontroll.

– Jeg tror disse to diskursene smelter sammen i oppfatningen av hatkriminalitet mot skeive. Det gjør at dette er et politikkområde som lett kan bli gjenstand for en type retorikk der innvandring er problemet, mens negative holdninger til LHBT-personer i majoritetsbefolkningen kommer i bakgrunnen.

Han viser til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets holdningsundersøkelse fra 2017 som tydet på at Sørlandet og Vestlandet har størst andel innbyggere med negative holdninger til skeive.

Ønsket ikke å framstå som rasister

Klatran syntes det var interessant å studere hvordan informantene i studien hans uttrykte seg.

– De som tok opp dette, var veldig opptatt av ikke å fremstå som rasistiske. I stedet for å henvise direkte til muslimer, henviste de for eksempel til «Grønland og de folka som bor der».

Én annen brukte formuleringen: «de som bor der har en religion som ikke er så veldig homovennlig».

Klatran ser dette som eksempler på narrative teknikker der du, samtidig som du unngår formuleringer som kan høres rasistiske eller fremmedfiendtlige ut, indirekte henviser til allerede etablerte stereotypier om muslimer.

Han tolker det som en form for ambivalens.

– De jeg intervjuet, hadde ikke rasistiske holdninger. De var ikke negative til innvandring eller til folk som bruker hijab. De hadde ikke noe med det ytre høyre å gjøre. Likevel er fortellingene deres med på å forsterke en rasialisert fortelling om homofobi som er ganske utbredt i Norge i dag.

Et ømt tema

Klatran er bevisst på at han trår i et minefelt.

– Jeg har ikke lyst til å bli misforstått dithen at jeg trivialiserer eller unnskylder homofobi med kulturforskjeller. Vi skal ikke ta lettere på hatkriminalitet begått av etniske minoriteter, sier han.

Han mener imidlertid at man må være forsiktig med å redusere homofobi til et problem blant etniske minoriteter.

– Da risikerer vi å overse at homofobiske holdninger eksisterer i beste velgående i alle deler av det norske samfunnet.

Han kritiserer ikke informantene sine. I studien retter han imidlertid et kritisk blikk på skeiv politikk. Han spør om skeive, og skeive organisasjoner, kan bidra til å fyre opp under muslimfiendtlige holdninger. Dette spørsmålet må den skeive bevegelsen i Norge få øynene opp for, mener han.

– Det er jo et problem hvis skeive, som historisk sett har vært utsatt for stigmatisering og fordommer, bidrar til at andre marginaliserte og utsatte grupper blir stigmatisert. Skeiv politikk må ta et tydelig standpunkt mot rasisme.

En dårlig beslutning

Klatran mener at det var en dårlig beslutning å flytte Pride-paraden til Grønland basert på en enkelthendelse og mediedebatten som fulgte.

– Da gjør man en hel bydel ansvarlig for holdningene til én person.

Han deltar selv i den årlige paraden, og for et par år siden overhørte han en samtale på t-banen på veien dit. Den ene skulle forklare den andre hvorfor paraden var blitt flyttet til Grønland: «Det er fordi de folka som bor der ikke har et veldig ålreit syn på homofile», ble det sagt.

– Det utsagnet illustrerer min bekymring. Slik forsterkes den stereotypiske, kollektive fortellingen om at muslimer er homofiendtlige mens etniske nordmenn er homovennlige.

Samtidig spør han: Ville paraden blitt flyttet hvis det homofile paret var blitt trakassert og truet av en hvit mann i Hegdehaugsveien på Oslos vestkant? Selv tviler han på det.

– Alle former for homofobi er like uakseptabelt uansett hvem det kommer fra. Men skeive organisasjoner har et særlig ansvar for ikke å stigmatisere. De burde heller jobbe sammen med befolkningen på Grønland om hvordan vi kan skape et byrom uten rasisme og homofobi.