Hvilken betydning har egentlig kjønn i operativt politiarbeid i vår tid?

Denne artikkelen er en empirisk utforskning av hvilken betydning kjønn har i operativt politiarbeid i vår tid. Studien basert seg på kvalitative intervjuer med 21 polititjenestepersoner som enten er IP3, eller i prosess for å bli IP3. Studien indikerer at en generell endring i retning av et likestilt samfunn, kombinert med et endret politi hvor også antallet kvinner har økt betraktelig har ført til at operative kvinner i dag svarer: «Uproblematisk!» på spørsmålet om hvordan det er å være kvinnelig politi.

I all hovedsak beretter informantene om en opplevelse av en likestilt politihverdag, der kjønn har liten betydning i deres arbeidshverdag sammen med jevnaldrende kollegaer. Funnene utfordrer tidligere teoretisering og konseptualisering, og peker på behovet for å motvirke tradisjonelle og stereotype forestillinger som unødvendig kan begrense kvinnenes handlingsrom. Blant annet diskuteres det om det å fortsette å betegne det operative – det som er tøft, actionpreget og krever handlekraft og mot – som maskulint, kan være kontraproduktivt for kvinnelig operativt personell.

For likestillingens døtre er kjeledresser, rambukk, action og fysisk styrke ikke noe som bryter med det å være kvinne. Handlekraft, pågangsmot og fysisk styrke er ikke noe som er forbeholdt menn. Dagens kvinnelig operativt personell trenger ikke ty til betegnelser som «guttejente» selv om de tiltrekkes av slike aktiviteter. De «nye» jentene og kvinnene er tøffe, pågående og fulle av handlekraft. Det å insistere på å fortsatt lese det operative som maskulint er med på å marginalisere kvinnene, heller enn å støtte opp om de handlekraftige kvinnenes etter hvert selvsagte plass i det operative politiarbeidet.

Les artikkelen her: https://doi.org/10.1093/bjc/azab108

Får du ikke tilgang til artikkelen? Kontakt oss på bibliotek@phs.no