Ny erfaringsbasert master i etterforskning
Vi gratulerer Tor Kallmyr med masteroppgaven "Alt er ikke gull som glimrer…: En studie av kommunikasjon mellom kriminalteknikere og rettsgenetikere om DNA-spor".
Publisert: 08.06.2021
Bakgrunn og problemstilling
DNA-spor er brukt som bevis i norske straffesaker siden slutten av 1980-tallet, og har utviklet seg til å bli oppfattet som gull-standarden for identifiserende bevis i hele straffesakskjeden.
Hovedproblemstillingen i denne studien er hvordan kriminalteknikere og rettsgenetikere opplever kommunikasjonen de har om DNA-spor. To underproblemstillinger undersøkes nærmere:
- Hvordan ser kriminalteknikerne og rettsgenetikerne på skjemaet "Anmodning om analyse av DNA-sporprøve til OUS"?
- Hvordan er, og vurderes, kommunikasjonen mellom kriminalteknikere og rettsgenetikere utover selve anmodningsskjemaet?
Metode
Tre erfarne kriminalteknikere og tre utvalgte rettsgenetikere er intervjuet med fokus på hvordan kvaliteten på anmodningsskjemaet, og hvordan skjemaet blir brukt. Videre undersøkes den øvrige kommunikasjonen mellom kriminalteknikere og rettsgenetikere. Oppgaven inneholder også en kort gjennomgang av tidligere forskning.
Funn
Funn viser blant annet at kvaliteten på innsendte anmodningsskjemaer varierer mye, at anmodningsskjemaet bør inneholde langt flere påbudte felt som må fylles ut, og at avsenders kunnskap om DNA gjenspeiles i kvaliteten på utfyllingen av skjemaet. Informantene påpeker behovet for oppdatering og endringer i anmodningsskjemaet.
Det fremgår også at det er til dels utstrakt kommunikasjon mellom de to aktørene i tillegg til anmodningsskjemaet. Kriminalteknikerne er ofte bindeleddet mellom rettsgenetikerne og etterforskningen i en rolle de selv mener de primært bør ha. Rettsgenetikerne beskriver en god dialog med kriminalteknikere, men ønsker i større grad å ha kontakt med politifaglig etterforskningsleder.
Studien drøfter funnene i lys av forskning fra blant annet Sverige og Storbritannia på kriminaltekniske bevis sitt liv fra åsted til rettssal, og på samarbeidet mellom etterforskere, sakkyndige, påtalejurister og andre aktører i strafferettskjeden. Funnene ses også i lys av forskning som viser at sakkyndige tolkninger av DNA-blandingsprofiler kan påvirkes av saksirrelevant informasjon.
Anbefalinger
Studien foreslår «forensisk fasilitering» som et begrep for utvikling av bevissthet knyttet til kommunikasjon med sakkyndige og som navn på et system for styring av denne kommunikasjonen. Funn og drøftinger leder også til konkrete anbefalinger til forbedringer av anmodningsskjemaet.