Hvordan skrive en akademisk oppgave

Det er mange forventninger til akademiske tekster, og ulike fag vil operere med litt ulike forventninger. Det er likevel mulig å finne noen fellesnevnere som de fleste fag vil kunne enes om:

1. struktur
2. rød tråd
3. problemstilling
4. redegjørelse/forståelse
5. drøfting/argumentasjon
6. pensumbruk
7. språk
8. formkrav

Struktur

Akademiske oppgaver må være strukturerte. Det vil si at oppgaven må være bygget opp på en bestemt måte. Strukturen er «skjelettet» som holder de ulike oppgavedelene sammen, og i riktig forhold til hverandre.

Det enkleste er å dele inn oppgaven i tre deler:

1. innledning (hvor man sier hva man skal gjøre), består av ca. 10% av oppgaven
2. hoveddel (hvor man gjør det), består av ca. 80% av oppgaveteksten
3. avslutning (hvor man sier hva man har gjort og setter det inn i en større sammenheng), består av ca. 10% av oppgaveteksten.

Hver av de tre delene kan gjerne bestå av underkapitler, men pass på at teksten ikke blir for oppdelt. Det er vanlig at innledningen og avslutningen heter nettopp det, mens hoveddelen godt kan ha en annen tittel og bestå av flere kapitler. Det er sjelden nødvendig å ha underkapitler i innledningen og avslutningen.

Les mer om struktur i oppgaven på sokogskriv.no

Rød tråd

Vi sier gjerne at en oppgave skal ha en rød tråd. Med det menes at oppgaven har en overordnet fortelling, og at man holder seg til temaet gjennom oppgaven. Når du går gjennom en oppgave kan du derfor spørre deg om alle underkapitlene bidrar til å svare på problemstillingen i oppgaven. Overskriftene skal si noe om det som kommer, og det er viktig at innholdet i teksten samsvarer med overskriften. Det vil i tillegg være lurt å se at de ulike delene henger sammen – om det er en logikk i måten oppgaven er bygd opp.

Problemstilling

En problemstilling er et spørsmål - noe som man vil finne ut av ved å lete i pensum og i aktuell tilleggslitteratur. En problemstilling er noe som kan diskuteres og besvares, og inneholder spørreord som hva, hvem, hvilke, hvordan, hvorfor, på hvilken måtte eller lignende. Hvis det ikke kan diskuteres og besvares, er det ikke en problemstilling. Det er viktig å avgrense problemstillingen. Men når du avgrenser så må du begrunne hvorfor du vil fokusere på bestemte deler av problemstillingen. Like viktig som å lage en god problemstilling er det nemlig å svare på problemstillingen i resten av oppgaven.

Les mer om avgrensing og problemstilling på sokogskriv.no

Redegjørelse/forståelse

I de fleste eksamensoppgaver får man i oppgave å «gjøre rede for og drøfte» en problemstilling. Det første du må gjøre er å lese oppgaveteksten nøye for å finne ut hvilke begreper og tema som må gjøres rede for. Så må du slå opp i pensum etter definisjoner og forklaringer på begrepene og temaene du skal redegjøre for. Dersom du siterer definisjoner eller liknende er det viktig at du kommer med en selvstendig forklaring i tillegg. Det viktigste i en redegjørelse er at du viser forståelse for tekstene du tar utgangspunkt i og at du klarer å være selvstendig i anvendelsen av pensum.

Drøfting/argumentasjon

Å drøfte betyr å argumentere. Når man argumenterer så diskuterer man med seg selv. For å klare å diskutere med seg selv må man se en sak fra ulike perspektiver. En drøfting kan for eksempel dreie seg om å finne fordeler og ulemper ved et fenomen. En drøfting kan også dreie seg om at du diskuterer mulige årsakssammenhenger. Hvis det og det skjer, kan det føre til slik eller slik. Men, fordi det sjelden er slik at et fenomen bare skyldes én ting, så passer du på å peke på flere alternative forklaringer.

Når du drøfter/argumenterer i en tekst så gjør du det med utgangspunkt i problemstillingen din. Det er noe du vil finne ut av og komme fram til, men før du konkluderer drøfter du ulike sider av saken. Når du drøfter så forsøker du å nyansere en sak så mye som mulig og du kommer ikke med bastante påstander eller konklusjoner uten at du har god ryggdekning.

Ryggdekningen din finner du først og fremst i pensum. Du kan også finne ryggdekning i annen litteratur som du finner frem til på egen hånd, men da må du forvisse deg om at kvaliteten på litteraturen er god nok.

Les mer om redegjørelse og drøfting på sokogskriv.no

Pensumbruk

Det er viktig å bruke et bredt utvalg av pensum i en oppgave. Det er ikke alltid det er mulig eller ønskelig å trekke inn absolutt alt pensum, man skal trekke inn det som er relevant.

På en eksamen ønsker du å signalisere til sensor at du har en god oversikt over pensum, og at du kjenner til pensum godt nok til å vite hva som er relevant å trekke inn. Hvis du klarer å bruke et bredt utvalg tekster fra pensum, viser du god helhetsforståelse.

Språk

Akademisk språk bør være klart, entydig, nøkternt og objektivt. Du skal skrive på en måte som gjør det lett å forstå hva du mener. Skriv så enkelt og direkte som mulig. Det er ingen grunn til å bruke kompliserte uttrykksformer og fremmedord, hvis vanlige ord kan brukes i stedet. Tenk deg at flest mulig skal kunne lese oppgaven og forstå det som står der. Hvor mye kan du forutsette at leseren allerede vet, og hvor mye må du forklare og definere?

Les mer om språk og stil på sokogskriv.no

Formkrav

Formkrav er informasjon om hvordan oppgaven skal se ut, som for eksempel hvor mange ord man kan eller skal skrive, hva slags skrifttype og størrelse man skal ha, hvor stor linjeavstand det skal være, størrelse på marger osv. Dette pleier det å være opplyst om i oppgaveteksten.

Referanseføring er et viktig formkrav. I alle akademiske oppgaver må du henvise til de kildene du bruker i teksten, og lage en litteraturliste til slutt i oppgaven. Det finnes mange måter å føre referanser på, og på Politihøgskolen bruker vi en referansestil som heter APA.

Hvorfor bruker vi kildehenvisninger? Når man skal sette inn referanser er hensikten at man:

• skal gi kred til den som har skrevet det du henter poengene dine fra
• ikke plagierer, det vil si stjeler andres poenger uten å si hvem du har hentet det fra
• synliggjør overfor sensor at du har lest og har oversikt over pensum
  
  

Les mer om APA 7th på kildekompasset.no

Teksten er i hovedsak hentet fra Leirvik og Ellefsens tekst "Kriterier for akademisk oppgaveskriving", 2020.