Politihøgskolens forskningsleder: – Vi må være i takt med tiden vi lever i

Av Silje Pileberg

Nylig publiserte Politihøgskolen forskningsmeldingen for 2020. Et år preget av både 100-årsjubileum og covid-19 er tilbakelagt. Nå skuer forskningslederen framover:

– Vi skal utdanne framtidens politi. Vår forskning skal bidra til at de er forberedt på virkeligheten de skal ut i, sier Lene Bomann-Larsen, som begynte som leder ved Forskningsavdelingen på Politihøgskolen i januar.

Fjoråret var et spesielt år for alle. Ved Politihøgskolen ble 100-årsfeiringen dempet. Studenter og ansatte fikk en digital hverdag med utvidede bibliotektjenester. Men publiseringen fortsatte: 2019 hadde vært et rekordår, og 2020 fulgte hakk i hæl.

Politihøgskolens forskere var også mye i media. Blant annet fikk forskning om seksuell trakassering i politiet oppmerksomhet, og under de sterke «Black lives matter»-protestene i juni 2020 bidro Politihøgskolens forskere og faglærere i debatten. Hundreårsjubileet ble dessuten en anledning til å satse på forskning på politiutdanningens historie, et tidligere uutforsket tema som munner ut i en antologi som publiseres i november 2021.

SATSNINGSOMRÅDE: Både kriminalitetsbildet og måten politiet jobber på, påvirkes av at vi lever i en digital virkelighet. Foto: Sai Kiran Anagani

Digitalisering endrer kriminaliteten

Lene Bomann-Larsen påpeker at forskningsmeldingen dekker et bredt spekter av forskning, men at noen temaer vil bli spesielt viktige for forskningssatsningen framover. Det ene er digitalisering.

– Både kriminalitetsbildet og måten politiet jobber på, påvirkes av at vi lever i en digital virkelighet. Vi trenger forskningsbasert kunnskap, både om hvordan politiet skal jobbe og om hvordan de skal håndtere digital kriminalitet.

Prosjektet A matter of facts: Flows of knowledge through digitalized police practices startet i 2020 og vil gå i fem år. Her vil forskerne blant annet undersøke hvor kunnskap og informasjon som produseres i aktivt politiarbeid blir til. Gjennom hvilke teknologier og programmer beveger informasjonen seg, og hvordan påvirker teknologiene hva som blir kunnskap?

De vil også se på politiets bruk av stordata, altså datamengder som er for omfattende til at informasjon kan hentes ut på tradisjonelle måter. Dessuten skal politiets bruk av sosiale media under lupen.

Nettovergrep og forebyggende politiarbeid

Tilknyttet andre satsninger innen digitalisering har Politihøgskolen to stipendiatstillinger utlyst, der den ene vil utforske psykologiske mekanismer i grooming.

– Grooming er manipulerende atferd som typisk brukes som middel til å begå seksuelle overgrep mot barn, utnytte sårbare personer i forbindelse med nettdating eller begå andre internettbedragerier, for eksempel falske grønne investeringsfond, sier Bomann-Larsen.

En annen stipendiat vil analysere de rettslige rammene for forebyggende politiarbeid på internett.

– Her er lovverket på etterskudd og prosjektet vil sammenligne rettstilstanden med den i andre land.

I et nystartet pilotprosjekt vil forskere dessuten undersøke mulighetene for å utvikle en algoritme som kan brukes til å forebygge nettovergrep mot barn.

Eksisterende forskning innen digitalisering vil også fortsette: for eksempel på databevis, der forskere ser på både kvaliteten på slike databevis, påliteligheten, tolkningen og rettslige problemer som skyldes at straffeprosesslovgivningen henger etter.

Forebygging er primærstrategien

Flere av prosjektene skjer i samarbeid med andre aktører. Et prosjekt på forebyggingssiden, som ledes av Høgskulen i Volda men der Politihøgskolen er sterkt inne, tar for seg plikten til å avverge partnervold.

I storsatsingen forskes det både på profesjonsutøvere, voldsutøvere og voldsofre sine handlinger, og også på erfaringer med avvergeplikten i møte med partnervold.

– Forebygging er politiets primærstrategi, og det var dette som lå til grunn for søknaden om å opprette et senter for fremragende forsking ved Politihøgskolen. Denne fikk avslag, men arbeidet bak søknaden føres videre i Politihøgskolens strategiske arbeid, og særlig i forskningen, sier Bomann-Larsen.

Hvorfor oppstår ekstremisme?

Politihøgskolen vil også utvide den eksisterende ekstremismeforskningen. Prosjektet INCONTEXT, som starter i desember 2021, vil være et samarbeid med Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

– Vi trenger å forstå et fenomen som stadig blir mer utbredt. Før snakket vi mest om islamistisk terror, men så ser vi også den høyreekstreme. Vi må spørre oss hvorfor det oppstår.

URO OG STERKE BILDER: Afroamerikanske George Floyd døde etter en pågripelse i Minneapolis før sommeren i 2020. Det utløste voldsomme protester og debatt om politiutdanning i USA og mange land. Ansatte ved Politihøgskolen deltok aktivt i medier om dette temaet.  Foto: John Minchillo, AP/NTB Scanpix

Donald Trumps presidentskap i USA satte søkelys på to av de mest omdiskuterte teoriene om årsakene til høyreekstrem terrorisme og vold: Representasjon handler om sammenhengen mellom høyreradikale aktører i parlamenter og regjeringer og forekomsten av høyreekstrem vold. Represjon handler om sammenhengen mellom utestenging, eller undertrykking, og vold.

Tidligere funn på feltet er motstridende, og i INCONTEXT vil forskerne gå systematisk til verks for å sammenligne hvordan forholdet mellom representasjon, represjon og høyreekstrem vold har vært i ulike land de siste 20 årene. Slik forventer de å lære mer om hvilke forhold som fører til mer vold – og hvilke som fører til mindre.

Har forsket på etikk blant soldater

Bomann-Larsen er filosof i bunn, og har både doktorgrad og post doc fra Universitetet i Oslo. I doktorgraden forsket hun på etikkens plass i væpnede konflikter. I dag sitter hun i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. Disse erfaringene tar hun med seg.

– All forskning har en etisk side. Ved Politihøgskolen opplever jeg for eksempel at det er viktig å jobbe for uavhengighet i forskningen.

Samtidig som Politihøgskolen er underlagt Politidirektoratet og Justisdepartementet, må forskningen være fri – hvis ikke er det dårlig forskning, påpeker hun.

– Fri forskning er også vitalt for å opprettholde sterke faglige forsknings- og utdanningsmiljøer.

Gleder seg til å bli kjent med kollegaer

Bomann-Larsen tar dessuten med seg erfaringene fra stillingene som forskningsleder på Krigsskolen og forskningsadministrativ leder ved OsloMet. Særlig Krigsskolen er en institusjon som kan minne litt om Politihøgskolen, mener hun.

– Begge skolene utdanner statlige tjenestepersoner, og begge steder bygger mye på erfaringsbasert kunnskap. Hvordan vi kan kvalitetssikre den typen kunnskap og forene forskningsbasert med erfaringsbasert kunnskap er et viktig spørsmål.

Nå gleder hun seg til å bli mer kjent med kollegaene sine ved Politihøgskolen, etter å ha startet i jobben på hjemmekontor.

– Jeg gleder meg også veldig til å bli kjent med politietaten og treffe kollegaer der ute, sier Lene Bomann-Larsen.