Old, new, borrowed and blue – shifts in modern policing

Artikkelen analyserer tvetydighet og kompleksitet i proaktiv politipraksis og identifiserer paradokset at til tross for fokuset på økende proaktivitet, er politiarbeid fortsatt sterkt reaktivt.

Med utgangspunkt i ulike norske casestudier av politiarbeid, viser artikkelen hvordan skillet mellom ikke-tvangsmessige (hovedsakelig proaktive) former for forebygging eller (hovedsakelig reaktive) metoder som etterforskning eller etterretning blir sett på som «uviktige» når det overordnet målet er å «bekjempe kriminalitet». Dette skaper etterspørsel etter fagfolk som arbeider på tvers av ulike kriminalitetstyper, noe som fører til et skifte mot «high policing» i hverdagen og spenning mellom eksperter og generalister.

Andre utilsiktede konsekvenser inkluderer en fragmentering av oppgaver og en mer generell og abstrakt måte å utføre politiarbeid på. Disse funnene peker på fremveksten av nye former for hybrid politiarbeid.

Artikkelen er publisert i British Journal of Criminology