Forskere: – Politiet må nyttiggjøre seg av mangfoldet

Politihøgskolen har gjort en innsats for å rekruttere studenter med ulike bakgrunner. Nå må mangfoldet tas mer i bruk, ifølge forskerne bak en ny studie.

En ny studie ser på hvordan politiet tar i bruk eksisterende mangfoldskompetanse.

Politi- og lensmannsetaten har lenge hatt ambisjoner om økt mangfold, blant annet i form av språklig og kulturell kompetanse, blant de ansatte. Politihøgskolen har jobbet spesielt mye med å rekruttere studenter med innvandrerbakgrunn til bachelorutdanningen. Dette har gitt resultater, selv om det fortsatt er en lang vei å gå.

Men hva skjer når studentene, og etter hvert de ansatte, er innenfor dørene?

– Én ting er å spørre etter kompetansen. En annen ting er å bruke den. Her er det stor avstand mellom idealet og realiteten, sier førstelektor Jaishankar Ganapathy ved Politihøgskolen.

Sammen med kollegaer ved Politihøgskolen, Universitetet i Bergen og OsloMet, har han undersøkt mangfoldet – og opplevelser forbundet med det – i prosjektet «Mangfold i utdanning og etat».

Les artikkelen Diversity in Education and Organization: From Political Aims to Practice in the Norwegian Police Service

Brutte forventninger

Forskerne har intervjuet studenter og ansatte med innvandrerbakgrunn, gjort en feltstudie blant ansatte i patruljetjeneste, samt foretatt to spørreskjemaundersøkelser blant om lag 4.500 ansatte i etaten – både politiansatte og ansatte i sivile stillinger.

I intervjuene fortalte studenter ved Politihøgskolen om brutte forventninger.

– Mangfoldskompetansen tematiseres ikke de tre årene på Politihøgskolen. Studenter med innvandrerbakgrunn tror at de er ettertraktet, men når de kommer inn, opplever de at de ikke er det likevel, sier Ganapathy.

I stedet opplevde flere en begrenset aksept for forskjellighet. De opplevde også at underviserne på Politihøgskolen ikke så verdien av deres særskilte kompetanse.

Bruker kompetansen på eget initiativ

Forskningsfunnene tyder likevel på at politiansatte i patruljer aktivt bruker mangfoldskompetansen sin. Ofte opplever de at kolleger og ledelse bare forstår slik kompetanse som språkkunnskaper, men selv benytter de seg av en rekke verktøy.

For eksempel kan de ha en evne til å forstå kulturelle koder, eller de kan ha kjennskap til språk og kultur hos unge med minoritetsbakgrunn i utsatte boområder. Sistnevnte kan også innebære egne erfaringer med rasisme.

Bruken av denne kompetansen skjer imidlertid på eget initiativ.

– Noen informanter sier at det ikke snakkes om disse tingene på jobben. Det kulturelle er ikke et tema som drøftes når man snakker om et oppdrag, hva som skjedde, eller hvordan det ble løst, sier forsker Mariann Stærkebye Leirvik ved OsloMet, som har ledet feltarbeidet og intervjuene med de politiansatte.

Forskerne mener at politiet må jobbe mer systematisk, både med mangfoldskompetanse og annen kompetanse, for å bruke det til å løse konkrete oppgaver. For eksempel kan divisjonsledere og undervisere ta initiativet til diskusjoner med ansatte og studenter, mener de.

Har oftere lederplaner


I intervjuene uttrykte flere politiansatte med innvandrerbakgrunn at kollegene verdsatte mangfoldskompetansen deres.

Samtidig stilte noen ansatte med majoritetsbakgrunn spørsmål ved egnetheten til kollegaer med innvandrerbakgrunn. Denne typen motstand kan være en utfordring, selv om det var et fåtall som ga uttrykk for den, ifølge forskerne.

På den andre siden viser spørreundersøkelsene at ansatte med innvandrerbakgrunn i samme grad som andre oppgir at de blir oppfordret til å søke lederstillinger. De har også oftere konkrete planer om å søke en slik stilling i løpet av de to neste årene.

Underrepresentert gruppe


Svarene på spørreundersøkelser tyder på at det fortsatt er en vei å gå før mangfoldet blant politistudenter og -ansatte speiler mangfoldet i befolkningen for øvrig.

Personer som selv har innvandret eller som er norskfødte med to innvandrerforeldre, er fremdeles i fåtall ved Politihøgskolen: I 2019 utgjorde de rundt 4 prosent av opptakskullet. Den samme gruppen utgjør rundt 2,6 prosent av ansatte med politiutdanning og 8,8 prosent av ansatte i sivile stillinger. I befolkningen for øvrig utgjør gruppen rundt 18 prosent.

– Vi er gode på rekrutteringsarbeid til bachelorutdanningen, og antall studenter med innvandrerbakgrunn har økt. Men tallene tyder på at det tar lang tid å øke mangfoldet. Dette gjelder nok ikke bare i politiet, men også i andre sektorer, sier professor Brita Bjørkelo ved Politihøgskolen, som leder prosjektet.

Ikke bare antall hoder


Internasjonale studier tyder på at økt andel ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn i politiet kan bidra til bedre oppgaveløsning. Det kan også påvirke forholdet mellom politiet og befolkningen positivt. Dette begrunnes både med den særskilte kompetansen en slik bakgrunn kan innebære og med at det kan bidra til å øke tilliten blant minoriteter ellers i befolkningen.

Selv om forskerne allerede ser slik kompetanse komme til nytte i politiet i dag, mener de at det finnes et ubrukt potensiale.

– Det handler ikke bare om antall hoder. Kompetanse kan deles til tross for at man er få. Men det må arbeides systematisk for å få det til. Vi må generelt bli bedre til å høste av politifolks ulike kunnskaper og erfaringer, uavhengig av grunnutdanning. Dersom vi gjør det, kan vi i enda større grad også høste fruktene av mangfoldskompetansen, sier Bjørkelo.

I tillegg til Ganapathy, Bjørkelo og Leirvik, er førsteamanuensis Marit Egge ved Politihøgskolen og førsteamanuensis Hege Høivik Bye ved Universitetet i Bergen med i forskningsprosjektet. Oversiktsartikkelen tar for seg funn fra alle delene av forskningsprosjektet.

Bli kjent med Brita Bjørkelo

Bli kjent med Marit Egge