Politistudenter er forbausende like på tvers av land

Av Silje Pileberg

Den norske politiutdanningen har blitt stadig mer kunnskapsbasert. I dag er den treårig og en av de lengste og mest akademiske i Europa. I for eksempel Skottland blir du utdannet politi på seksten uker, etterfulgt av en prøvetid på to år.

Utviklingen i Norge har fått flere til å spørre seg om vi får en ny generasjon politiutdannede, som er mer interessert i kontorarbeid enn i operativt politiarbeid. Noen har vært bekymret. Men ifølge det europeiske forskningsprosjektet RECPOL har dette slett ikke vært en konsekvens. 

– Studentene er forbausende like på tvers av europeiske land, uavhengig av studiets lengde og innhold. Faktisk er de norske studentene blant de som er mest interessert i praktisk politiarbeid, forteller Marie-Louise Damen, førsteamanuensis ved Politihøgskolen.

Politistudenter følges over tid  

Prosjektet har i en årrekke fulgt politistudenter i Norge og seks andre europeiske land: Sverige, Danmark, Island, Skottland i Storbritannia, Belgia og Catalonia i Spania. Studenter har svart på spørreundersøkelser både på starten og slutten av studiet. De er i tillegg blitt fulgt opp etter tre år i arbeid, og noen også senere.

I boken «The Making of a Polife Officer», som Damen har redigert sammen med professor Tore Bjørgo, skriver forskere fra flere land om resultatene fra prosjektets to første faser. Disse tar for seg undersøkelsene fra studietiden.

I Norge er svarene fra politibetjenter som har vært tre år i arbeid, samlet inn. Men de er foreløpig ikke analysert.

PRAKTISK INTERESSE: Utdanningene varierer fra land til land, men også norske politistudenter ønsker praktisk rettet utdanning. Foto: Naledi Forbord

Brenner for yrket

Den ene av forskernes konklusjoner er at studentene er nokså like på tvers av land. De fleste demografiske variabler, som alder, kjønn og etnisk opprinnelse, ser forskerne liten forskjell på. Etniske minoriteter er jevnt over underrepresenterte.

Et annet fellestrekk er ønsket om en praktisk rettet utdanning. Dette ses i alle land og i høy grad i Norge.  

– Fra andre forskningsprosjekter vet vi at politistudenter brenner for det som kommer etter utdanningen, ikke nødvendigvis utdanningen i seg selv. Det skiller dem fra for eksempel historiestudenter, sier Damen.

Samme bilde av politiet

For henne var det en aha-opplevelse at studentene er så like på tvers av land.

– Jeg tror det betyr at kollektive og nasjonale fortellinger om hva det betyr å være politi, er svært viktige for hvem som velger å bli det. Framstillingen av politiet er nok relativt lik i de vest-europeiske landene. Politi ses i stor grad på som et operativt yrke der du er mye ute i felten, mener Damen.

Ifølge tidligere forskning av Pål Winnæss ved Politihøgskolen, ser mange norske studenter på politiarbeid som spennende, action-fylt og variert. De tenker at de gjennom å bli politi vil få utfordre og teste seg selv og slik få realisere sitt sanne potensiale.

Nordiske studenter har middelklassebakgrunn

En forskjell forskerne ser mellom landene, er at politistudiene i Norden tiltrekker seg flere studenter med middelklassebakgrunn. I Skottland og Catalonia, som har kortere og mindre akademiske politiutdanninger, kommer studentene oftere fra familier med lavere utdanningsnivå.

Likevel ønsker studenter i Catalonia seg oftere mer teori i utdanningen enn de nordiske. Damen tror dette kan ha å gjøre med at politiyrket i Catalonia kanskje har en lavere status enn i Norge.

– I enkelte land vil noen kanskje tenke at et mer forskningsbasert studium kan bidra til å høyne statusen til politiet, foreslår hun.

Norske politistudenter verdsetter praktiske og operative ferdigheter som evne til å ta initiativ, ta ansvar og fatte beslutninger. De verdsetter i mindre grad kunnskaper og ferdigheter som har blitt del av utdanningen i senere tid, som evne til nytenking, kritisk refleksjon og toleranse. 

Flertallet vil jobbe operativt

Ifølge RECPOL-forskerne kan ønsket om en praktisk utdanning henge sammen både med hvordan folk ser på politiet og hvordan studentene ser på seg selv.

I intervjuer gjort av forsker Pål Winnæss, har studenter blant annet sagt at de er praktiske mennesker, og at de ikke ønsker å jobbe på kontor men være ute på gata.

Ifølge RECPOL ser hele 63 prosent av norske politistudenter ved studiestart for seg at de ti år senere vil jobbe i spesialoperative enheter. Dette kan være for eksempel i en utrykningsenhet, som livvakt, i helikoptertjeneste eller hundepatrulje. Svært få ser for seg at de vil jobbe med administrasjon eller etterretning. 

Ved slutten av studietiden er det ikke store endringer, men noen flere ser da for seg at de vil jobbe i en politipatrulje.

– Dette kan henge sammen med at de da har lagt bak seg et års praksis. Kanskje er de blitt mer realitetsorienterte, sier Damen.

VIL JOBBE OPERATIVT: 63 prosent av norske politistudenter ser for seg en karriere innen spesialoperative felt når de starter på Politihøgskolen.

Kvinner versus menn

Forskerne ser dessuten noe forskjell på kvinner og menn. Kvinner ønsker oftere en karriere innen etterforskning eller forebygging.

Kvinner skiller seg også fra menn i enkelte holdninger, som politisk orientering. I Norge, Danmark og Skottland er politistudenter jevnt over noe mer høyrevendte enn resten av befolkningen. Dette gjelder imidlertid ikke kvinnene.

Slik bidrar kvinnelige studenter til å gjøre politiet mer representativt for resten av befolkningen. En høyere kvinneandel bringer også kjønnsbalansen nærmere den som er ellers i samfunnet.

Svarene endres lite

Generelt skjer det ikke store endringer i studentenes svar fra starten til slutten av politiutdanningen. Dette gjelder både i Norge og de andre landene, selv om tendensene varierer noe. 

I Norge har politistudentene ved studiestart en litt lavere tillit til andre mennesker enn resten av befolkningen. Gjennom studiet synker denne tilliten litt mer, men forskjellene er små.

Studie- og praksistiden kan også tenkes å påvirke hvordan de ser på sine egne oppgaver, ifølge Damen.

– Ved slutten av utdanningen er studentene noe mer åpne for at politiyrket innebærer bruk av skjønn. Da de startet, så de fleste for seg at politiet bare følger strikte rutiner og prosedyrer. I virkeligheten gjør politiet begge deler, sier hun.  

Både ved inngangen og utgangen av studiet har de norske studentene et sterkt ønske om å hjelpe andre og gjøre samfunnet tryggere, ifølge forskning av Pål Winnæss og Linda Hoel, som gjengis i bokens sjette kapittel.

Les også artikkelen «Hvorfor velger politistudentene å bli politi? – Om verdier, idealer og et trygt samfunn»

En utvalgt gruppe

Marie-Louise Damen synes ikke at det er så rart at de norske studentene er nokså stabile i sine holdninger tidlig og sent i studiet.

– Selvfølgelig opparbeider de seg en kompetanse på studiet. Men holdninger og verdier endrer seg nok lite. Vi vet at menneskers holdninger stort sett utvikles i barne- og ungdomsårene, og slik er det også for politistudenter, sier hun.

Hun påpeker dessuten at hele opptaksprosessen går ut på at de som er mest motiverte og best egnet, kommer inn. Holdningene og verdiene de har i utgangspunktet skal passe til det yrket de er på vei inn i.

– Studentene håndplukkes. Den luksusen har politiutdanningen i Norge fordi den er veldig populær, mer enn i mange andre land. Kanskje hadde det da vært litt skuffende om disse holdningene og verdiene endret seg mye gjennom utdanningen, sier Damen.

Bli bedre kjent med Marie-Louise Damen