Polititaktikk før og nå: - Før var det storming og skyting fra hofter

Av: Silje Pileberg

- Selv er vi vant til at alt vi lærer kan vises tilbake til en skriftlig, gjerne forskningsbasert kilde. Alt er skrevet ned til det kjedsommelige, sier Håkon Unhjem Melleby

Sammen med Marthe Styrkson har han skrevet bacheloroppgaven "Fra hofteskudd til hovedregel - Taktikkopplæring i politiets grunnutdanning": en historisk gjennomgang av taktikkopplæringen i politiet fra 1950 til i dag. Begge ble overrasket over hvor lite kildemateriale de fant fra perioden før 1990.

- Jo lenger bak i tid vi dro, jo mer sleit vi med å finne skriftlig materiale. Undervisningen den gangen lente seg mye mer på den enkelte instruktør, sier Melleby.

- Vi har klødd oss i hodet over mangelen på skriftlige kilder. Det er overraskende hvor mye som bare har vært "sånn gjør vi det her", legger Styrkson til.

Egensikkerhet har blitt viktigere

Polititaktikk er politiets hensiktsmessige framgangsmåte: felles kjøreregler som politiet har blitt kjent med og trent på, og som de bruker når de for eksempel går inn i et rom eller en bygning.

Melleby og Styrkson har selv brukt mange dager og uker på å øve på slik taktikk. Dette har først og fremst skjedd på leiropphold i studietiden. De to fullførte i 2019 Politihøgskolens bachelorstudium.

- Vi har trent veldig spesifikt på for eksempel det å gå med våpen eller det å gå inn i rom. Det høres banalt ut, men dette er veldig viktige ting, sier Styrkson.

Det handler om sikkerhet, poengterer Melleby:

- Kanskje er det en farlig gjerningsperson inne i rommet. Kanskje har han skytevåpen, og da kan vi bli skutt. Sikkerhet og egensikkerhet er en mye større del av taktikkopplæringen enn det var før.

Granater og hofteskudd

De bestemte seg for å dukke ned i politiutdanningens historie både av egen interesse og fordi lærere oppfordret til det. I 2020 fyller norsk politiutdanning 100 år, og historisk materiale har blitt hentet fram både av forskere og studenter.

Styrkson og Melleby ble overrasket over hvor viktige instruktørenes erfaringer var for politiopplæringen før i tiden. Det var grunnen til at en betjent ved Bergen politikammer i 1970 kunne skrive sitt eget reglement i stridseksersis (i dag "spredt orden", et samlebegrep for en rekke disipliner man utfører i felt) for politiaspirantene der.

Her skrev han blant annet: "Når granatene eksploderer, stormer gruppene på linje i hurtig tempo, idet hver mann skyter rettede skudd fra hoften eller skulderen."

- Det hadde ikke gjort seg i en fagbok nå, ler Styrkson.

- Det er ikke helt forenlig med idealet om å bruke så lite makt som mulig, tilføyer Melleby.

Bånd til Forsvaret

Eksemplet illustrerer at politiet har vært gjennom store endringer.

- Før var det storming og skyting fra hofter. Politiet gikk rett inn i hus. Instruktørene hadde gjerne bakgrunn fra Forsvaret, sier Styrkson.

Studenter ble også vanligvis opplært til å håndtere et utvalg situasjoner, for eksempel massedemonstrasjoner, forteller de to.

Men opplæringen kunne variere fra sted til sted rundt om i Norge. Noen nasjonal veiledning fantes ikke - iallfall har de ikke funnet noen.

En grunnleggende fremgangsmåte

Da de selv dro på sitt siste leiropphold som tredjeårsstudenter, så de sin egen taktikkopplæring i et nytt lys. De øvde ikke på en håndfull tenkte situasjoner slik som studenter før i tiden.

- Vi fikk i stedet opplæring i en grunnleggende fremgangsmåte. Da lærte vi hvordan vi skal bevege oss og organisere oss. Så ble vi satt i forskjellige situasjoner der vi skulle bruke det vi har lært, sier Melleby.

Dagens taktikkopplæring er langt mer forskningsbasert enn tidligere. Den har også blitt påvirket av hendelser i samfunnet. I motsetning til før, lærer alle politistudenter omtrent det samme.

- Men egentlig finnes det ikke så mye materiale om hvorfor vi driver med den taktikken vi gjør i dag. Veldig lite er skrevet ned, sier Styrkson.

Glidende overgang

Overgangen til en annen taktikkvirkelighet har vært glidende, ifølge de to. Men de mener at den akademiske dreiningen ble særlig tydelig etter 1992, da Politiskolen ble Politihøgskolen.

- I dag kan du ikke si noe som helst på Politihøgskolen hvis du ikke har en fagplan eller en kilde, sier Melleby.

De er åpne for at en bacheloroppgave ikke gir svaret på alle spørsmål. Flere ting har det vært vanskelig å finne svar på innenfor rammen de har hatt. De mistenker at mange dokumenter har blitt kastet, og også at det finnes mye informasjon som ikke er tilgjengeliggjort.

- Noen av våre muntlige kilder kom med esker med håndskrevne mapper og tegninger, sier Styrkson.

Har kommet langt

Nå søker både Styrkson og Melleby politijobber, og da tar de med seg erfaringene fra oppgaven.

- Forutsatt at jeg får jobb i politiet, kommer jeg nok alltid til å ha denne oppgaven i bakhodet og spørre meg hvorfor vi gjør det vi gjør nå. Politiet har kommet langt innen taktikkfaget, mener Håkon Melleby.

- Dessuten blir det spennende å følge med på hvordan polititaktikken utvikler seg i årene framover, legger Marthe Styrkson til.

Les hele bacheloroppgaven og flere andre bacheloroppgaver som tar for seg politiutdanningens hundre år lange historie i PIA.