Svært fornøyde masterstudenter

Av Silje Pileberg

For første gang har Politihøgskolen gjennomført en egen spørreundersøkelse blant tidligere studenter ved masterstudiene i politivitenskap og etterforskning.

– Endelig har vi en kandidatundersøkelse. Det er viktig for oss å vite hvordan studentene våre opplever studiet i ettertid. Og det er veldig gledelig at de rapporterer en slik tilfredshet, sier studieleder Nina Irene Jon.

Planen framover er å gjennomføre slike undersøkelser hvert femte år, ifølge Jon.

STUDIELEDER: Nina Irene Jon ved Politihøgskolen synes det er gledelig at studentene rapporterer en høy tilfredshet. Foto: Silje Pileberg

Undervisningskvalitet og relevans

Et klart flertall i begge gruppene gir masterutdanningen en skår på 4 eller 5 på en skala fra 1 til 5. De er svært fornøyde med både faglig innhold, relevans for arbeidslivet, veiledning på masteroppgaven og undervisningskvaliteten.

– Mange mener at masterstudiene hjelper dem å tilegne seg ny kunnskap og analysere komplekse problemstillinger. I tillegg opplever studentene at de får teoretisk kunnskap og økte ferdigheter på feltet sitt, sier Jon.

– At begge utdanningene skårer høyt på disse tingene viser at utdanningen tilfører viktig kompetanse til politidistriktene, legger hun til. 

Ett eksempel på dette var masteren som havnet rett i fagsporet i Oslo politidistrikt i 2019.

Kandidater som har tatt mastergrad i etterforskning er gjennomgående noe mer fornøyde med utdanningen enn kandidater med master i politivitenskap. Likevel er fornøydheten stor i begge leire, ifølge rapporten.  

MASTER RETT I FAGSPORET: I 2019 skrev Dag Mørk Sveaas masteroppgave om etterforskning. Den havnet rett i fagsporet i Oslo politidistrikt, initiert av politioverbetjent Trond Ove Bredesen (t.h.). Foto: Oslo politidistrikt 

Arbeidsoppgaver og lønn

Politivitenskap-masteren har vært tilbudt siden 2006. Masteren i etterforskning ble startet i 2016.

– Begge utdanningene evalueres kontinuerlig gjennom emneevalueringer og sluttevaluering, men dette er første gang en får kunnskap om hvordan masterutdanningene oppleves i ettertid, sier Jon.

Kandidatundersøkelsen 2021 gir også informasjon om hvordan kompetansen blir verdsatt hos arbeidsgiver. Svarene tyder på at en masterutdanning ikke nødvendigvis fører til stillingsopprykk eller endrede arbeidsoppgaver.

– Etterforsknings-studentene opplever studiene som svært relevante for jobben de gjør. Men studiene har betydd lite for arbeidsoppgavene, noe som trolig skyldes at de allerede jobbet som etterforskere da de tok studiet, sier Jon. 

Det ser heller ikke ut til at et masterstudium automatisk fører til høyere lønn. Sju av ti etterforskere svarer at det ikke har vært tilfelle for deres del.

Ville tatt utdanningen igjen

Tallene for masterstudentene i politivitenskap er noe annerledes: Her oppgir rundt halvparten at de har fått nye arbeidsoppgaver, mer ansvar og også høyere lønn som følge av studiet.

Men bare én av fem som har tatt master i politivitenskap svarer at masteren var en forutsetning for å få jobben de har i dag.

– Vi har inntrykk av at mange arbeidsgivere verdsetter den kompetansen studentene får. Men vi skulle jo ønske at en master ga mer uttelling i både lønn og arbeidsoppgaver, sier Jon.

Likevel taler tallene fra studentene klart: Absolutt flesteparten i begge grupper mener at de sannsynligvis ville tatt den samme utdanningen igjen.

Kandidatundersøkelsen 2021 ble sendt til 97 tidligere masterstudenter. 50 valgte å delta i undersøkelsen, av disse hadde 34 tatt master i politivitenskap og 16 master i etterforskning.