Åpenhet og kunnskap - rett og slett

For å forstå Russlands krigføring i Ukraina, trenger du kunnskap om folkeretten. Det får du i Katrine Holters podkast «Rett og slett».

Katrine Holter har podkasten Rett og slett
OFFENSIV FORMIDLER: Førsteamanuensis Katrine Holter ønsker å åpne opp forståelsen av rettssystemet, gjennom offensiv formidling. Foto: Silje Pileberg

Av Silje Pileberg

– Jeg tror mange tenker at juss er for spesielt interesserte, altså jurister. Jeg er opptatt av å vise fram at rettstaten er vår alles, sier Katrine Holter, førsteamanuensis ved Politihøgskolen og hjernen bak podkasten «Rett og slett».

Holter velger bevisst bort ord som «juss» og «juridisk» i podkasten. Hun sier heller «rett» og «rettsstat» for å gjøre podkasten mer inkluderende.

– Rettssystemet kan nok oppleves som en litt lukket verden. Mitt formål er å åpne det opp, slik at flere kan ta del i de justispolitiske debattene. Rettsstaten er en av bærebjelkene i demokratiet. Uten en rettsstat, vil demokratiet fort forvitre. Derfor er det så viktig å verne om den.

I podkasten «Rett og Slett» har Katrine Holter den siste tiden sett på folkeretten opp mot krigen i Ukraina

AKTUELL: I podkasten «Rett og Slett» har Katrine Holter den siste tiden sett på folkeretten opp mot krigen i Ukraina, og Norges handlingsrom for bistand. Her en utbombet boligblokk i Kyivområdet. Foto: Maksim Levin/Reuters/NTB

Bryter med folkeretten

I siste podkast-episode tar Holter for seg Russlands invasjon av Ukraina. Denne er i strid med folkeretten, et rettssystem mellom nasjonalstater der reglene blant annet slår fast at stater skal respektere andre staters suverenitet.

Holters spesialfelt er strafferett, men i podkasten tar hun for seg en bredde av tema. Denne gangen inviterte hun professor og folkerettsekspert Knut Einar Skodvin ved Universitetet i Bergen til studio.

Skodvin peker på at Russland, samtidig som staten bryter folkeretten, forsøker å rettferdiggjøre invasjonen folkerettslig. Blant annet har president Vladimir Putin sagt at Russland handler i selvforsvar og at det har skjedd folkemord på russiskspråklige innbyggere i Øst-Ukraina.

Det rettslige språket er framtredende i argumentasjonen både fra Russland og andre stater som kritiserer invasjonen, ifølge Skodvin.

– En begrunner ikke det som skjer i etikk og moral. Folkeretten ligger der som en sentral del for alle aktører, sier han i podkasten.

Oppklaring av misforståelser

Selv om Russland har brutt folkeretten og utøver krigsforbrytelser, er det ikke nødvendigvis lett å straffeforfølge krigshandlingene.

– I episoden kommer det fram at Putin nå kan pågripes hvis han setter sine bein i andre deler av Europa eller USA. Men så lenge han er i Russland, kan det nok være vanskelig å stille ham for retten for krigsforbrytelser, forklarer Katrine Holter.

I Russland-episoden, som ble publisert 28. februar 2022, sier Skodvin også at det ikke finnes noe i norsk lov som hindrer Norge i å sende våpen til Ukraina. Ifølge Holter var dette en oppfatning som flere politikere hadde.

– Det var viktig å få oppklart den misforståelsen. Dette ble også referert av flere medier i etterkant, sier hun.

Et underfinansiert felt

Russland-episoden er nummer 19 i rekken. Tidligere har Holter blant annet tatt for seg rettssaken etter Baneheia-drapene, Thomas Quick-saken og dommen av Birgitte Tengs’ fetter.

– I et land som Norge kan det være lett å sette sin lit til at systemet fungerer?

– Ja, vi har et godt rettssystem. Men det er underfinansiert, og det har det vært lenge. Havner du i trøbbel, er det sjokkerende hvor lite rettshjelp du får i en del saker.

Hun viser til NAV-skandalen, der minst 80 nordmenn ble uriktig dømt for trygdesvindel.

– Disse personene hadde krav på mellom fire og åtte timers advokatbistand til forberedelse og gjennomføring av rettssaken. Alle skjønner at forholdene da ikke ligger til rette for at en forsvarer skal kunne avdekke komplisert bakgrunnsjuss. Her var den internasjonale jussen blitt feiltolket. Og opprydningen er svindyr.

Holter mener at det hersker en misforståelse blant mange politikere om at det er vanskelig å få til noe særlig i justispolitikken fordi man må forholde seg til norsk grunnlov eller internasjonale regelverk.

– Alt dette har ført til en situasjon der politikere overlater justisfeltet til fagfolkene. Det er uheldig, for vi trenger politikere som er opptatt av rettsstaten, ikke minst fordi de er nødt til å finansiere den.

Ikke bare teori

Også politiet har en enormt viktig oppgave i rettsstaten, mener Holter.

– Politiet sin rolle er grunnleggende for hele rettssystemet og rettsstaten. Uten en håndhever og tvangsmyndighet, ville rettssystemet falt sammen. Dette er jo en av utfordringene i folkeretten – altså at man ikke har et internasjonalt politi som fungerer som tvangsmyndighet.

Hun mener at vi kan være stolte av det norske politiet, men at dette ikke kan være en hvilepute.

– Vi må hele tiden jobbe for å øke politiets bevissthet om hjemler i lovverket og hvor grensene for politiets maktbruk går. Hjemlene er ikke til bare for jurister på et bortgjemt kontor. Det er disse som gir politiet lov til å gripe inn i borgernes frihet. De eksisterer for dem.

I STUDIO: Her fra podkasten om Birgitte-saken, forsvarer Arvid Sjødin (t.h) og avhørsekspert Asbjørn Rachlew. Foto: Katrine Holter

Lærer av journalister

I podkasten har Holter rollen som intervjuer og samtalepartner. Med doktorgrad i juss, har hun hakket mer spesialkunnskap enn mange journalister. Hun mener imidlertid at forskere må lære av journalistene.

– Formidling er en del av forskerjobben. Skal vi nå ut med stoffet vårt, må vi lokke folk inn; treffe dem på hjemmebane. Selv prøver jeg å hekte faglige emner på et tema som folk allerede er opptatt av.

Da hun laget episodene om Baneheia, hadde hun lyst til å ta for seg temaet litteraturvitenskapelig domsanalyse.

– Men jeg kunne selvfølgelig ikke kalle episodene det. Jeg fant da en sak å hekte det på som folk allerede var opptatt av.

Folk er smarte

Baneheia-episodene er til nå de mest avspilte episodene i podkasten med over 10.000 avspillinger.

Holter tror og håper at hun har funnet en fin balanse i podkasten som gjør den interessant både for den som ikke kan så mye om rettssystemet fra før og for den som er viderekommen.

– Det handler vel om å gi folk verktøyene til å henge med ved å forklare rettslige ord, samtidig som gjestene oppfordres til ikke å holde tilbake på nerdingen i sine analyser.

Totalt har podkasten, som ble introdusert i slutten av oktober 2021, mer enn 44 000 avspillinger. Den er sponset av Karnov juridisk forlag.

– Folk er smarte! Ikke undervurder ditt publikum, er Holters konklusjon.

Podkasten «Rett og slett» er tilgjengelig i de fleste podkast-spillere.

Foto/design vignett: Ellen Fossli, Kirell Design