To nye masteroppgaver

De to neste, og siste, masteroppgavene vi viser frem her før vi tar fatt på sommerferien er Christine Sætre Nordslettens masteroppgave "Vurdering av muntlige eksamensprestasjoner ved PHS" som hun har tatt ved OsloMet, og Rune Utne Reitans erfaringsbaserte master i etterforskning; "Skjulte etterforskningsmetoder – samsvarer norsk praksis med folkeretten?"

Bilde av en hånd som trykker på et tastatur på en PC.
VARIASJON: Masteroppgavene til studentene hos oss har vært veldig varierte denne våren.

Sammendrag er hentet fra kandidatenes oppgaver:

Muntlige ekseamensprestasjoner

I dette prosjektet undersøker jeg hvordan interne sensorer i emnet Etterforskning ved Politihøgskolen (PHS) vurderer muntlige eksamensprestasjoner. Emnet utgjør 18 studiepoeng og består av fem fag. Selv om det er et lovfestet krav at studentenes læringsutbytte skal prøves på en rettferdig og upartisk måte som sikrer utdanningskvaliteten, har vi lite kunnskap om hvordan muntlige eksamensprestasjoner vurderes på tvers av sensorer ved PHS. Det finnes også lite forskning om temaet, både nasjonalt og internasjonalt. Karakterer brukes i utstrakt grad i høyere utdanning, og fungerer som seleksjonsfiltre ved ansettelser. De kan ha stor betydning for den enkeltes studie- og jobbmuligheter, og for arbeidsgiveres mulighet til å sikre seg ønskede kandidater. Kunnskap om hvordan vi vurderer er dermed nødvendig for å kunne fatte kvalifiserte slutninger om utdanningskvaliteten.

Les fulltekst i PIA 

GPS-basert sporing

Oppgaven undersøker norsk politis praksis ved bruk av GPS-basert teknisk sporing av kjøretøy etter straffeprosessloven § 202 b i henholdsvis Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland. Den undersøker videre hvordan praksisen samsvarer med forventningene disse landene har til vår fremgangsmåte, og med folkeretten. Oppgaven innledes med etableringen av et teoretisk rammeverk bestående av reglene for teknisk sporing etter norsk rett, de grunnleggende kravene etter folkeretten og rammene for det internasjonale politi- og påtalesamarbeidet.

Den norske praksisen er undersøkt gjennom en spørreundersøkelse besvart av 46 politifaglige etterforskningsledere og påtalejurister som har ansvar for skjulte etterforskninger i politidistriktene og Kripos. Forventningene fra myndighetene i aktuelle landene er undersøkt gjennom semistrukturerte intervjuer av totalt åtte personer; en polititjenesteperson og en påtalejurist for hver av de aktuelle landene. Resultatene viser at norsk politis bruk av GPSbasert teknisk sporing kun i begrenset grad etterlever de aktuelle landenes forventninger, men også at det finnes store gråsoner hvor forventet fremgangsmåte er uklar. Undersøkelsen viser videre at fravær av nasjonal og internasjonal regulering av bruk av teknisk sporing i utlandet medfører store variasjoner i tolkningen av hvilke regler som gjelder i alle land. Det er også grunn til å anta at heller ikke de øvrige landenes praksis tilfredsstiller hverandres forventninger.

Les fulltekst i PIA