To nye masteroppgaver - politivitenskap og etterforskning

Master i politivitenskap

Foto: Maxim Linkevitch, privat.

Vi gratulerer Maxim Linkevitch med masteroppgaven KUBA: Etterretningsstyrt eller risikostyrt?

Hva er KUBA?

I januar 2021 ble en metode kalt KUBA (Kunnskapsbasert politiarbeid) innført nasjonalt i politiet. KUBA skulle operasjonalisere etterretningsprosessen og tiltaksprosessen slik som den er beskrevet i Etterretningsdoktrinen og bidra til at politiet skulle jobbe mer kunnskapsbasert og forebyggende. KUBA kombinerer og operasjonaliserer ettetterretningsstyrt, forebyggende og kunnskapsbasert politiarbeid. Felles for alle disse strategiene er at politiet skal jobbe fremtidsrettet og prioritere sine ressurser mot de mest alvorligste kriminalitetsutfordringer - noe som innebærer at KUBA i stor grad blir styrt av etterretningsprodukter.

Problemstilling

En er det noen utfordringer forbundet med at politiets forebyggende innsats i KUBA blir etterretningsstyrt? Etterretning har tradisjonelt fokus på trussel og trusselvurderinger, mens samfunnssikkerhet tradisjonelt har fokus på risiko og risikostyring. Er det noen sammenheng mellom KUBA og risikostyring? Er det mulig å overføre en risikobasert tilnærmingen til KUBA?

Metode

Problemstillingen ble undersøkt med et kvalitativt forskningsdesign, hvor det gjennom dokumentanalyse av offentlige dokumenteter ble produsert kunnskap om de tre ulike politistrategiene som KUBA består av: forebyggende, etterretningsstyrt og kunnskapsbasert politiarbeid. Empirien fra dokumentanalysen ble også brukt for å produsere kunnskap om hvordan trusler og risiko defineres i politidokumentene og hva som vektlegges i vurderinger av trusler og risiko.

Funn

Gjennom drøfting av empiri, med relevant teori om politimetoder og risikostyring som analyseramme, ble fenomenet KUBA beskrevet fra to vinkler: (1) Hvordan KUBA bør være i lys av de ulike politistrategiene den består av, (2) Hvordan prosessen i KUBA bør være basert på teori om trusler og risiko. Funn viser at KUBA er en strategisk og effektiv metode som kombinerer det beste fra de ulike politistrategiene, men det er noen utfordringer ved å la KUBA ukritisk bli styrt av etterretning. KUBA har mange likheter med risikostyring, og bør med fordel bli mer risikostyrt enn etterretningsstyrt.

Fulltekst i PIA

Erfaringsbasert master i etterforskning

Illustrasjon: Guro Sølvik, copyright.

Vi gratulerer Ole Sølvik med masteroppgaven Straffesaksbehandlingen i lys av teorien om den lærende organisasjon: En dokumentanalyse av Statsadvokatens inspeksjonsrapporter i årene 2018, 2019 og 2020.

Bakgrunn

Etterforskningsløftet, initiert gjennom Nærpolitireformen i 2015, beskriver flere mål for straffesaksbehandlingen i Norge. Ett mål er at politiet skal være en lærende organisasjon med systematisk tilbakemelding og evaluering gjennom hele kjeden. I denne studien har forfatteren undersøkt hvordan straffesaksbehandlingen i fire store politidistrikt kan forstås i lys av teorien om den lærende organisasjon.

Problemstilling

Senges systemperspektiv og hans fem dimensjoner er benyttet som en teoretisk ramme på den lærende organisasjon. En kvalitativ dokumentanalyse av statsadvokatens inspeksjonsrapporter fra perioden 2018 til 2020 er gjennomført for å undersøke straffesaksbehandlingen i politidistriktene. De fire distriktene er først analysert og drøftet som fire frittstående caser. Funnene fra de ulike casene er deretter sett i sammenheng for å løfte frem hovedfunn.

Funn

Tre hovedfunn presenteres i studien. Det første hovedfunnet belyser hvordan teorien om den lærende organisasjon kan benyttes for å forstå kvalitet i etterforskningen på systemnivå. Teorien tydeliggjør betydningen av å sette læringsmål for å utvikle straffesaksbehandlingen i politidistriktet, og fremhever viktigheten av å utvikle gode individuelle- og kollektive læringsprosesser for å nå disse målene. I tillegg belyser funnene hvordan et godt samspill mellom politidistriktene og statsadvokatembetene kan bidra til å definere de viktigste målene for straffesaksbehandlingen i politidistriktene.
Det andre hovedfunnet løfter frem «the golden moment» for læring, og påpeker potensialet i å umiddelbart ivareta kompetanse utviklet gjennom et prosjekt eller en etterforskning. Effektiv fokusering og bearbeiding av opparbeidet kompetanse i avslutningsfasen av et prosjekt kan bidra til å tilgjengeliggjøre kompetanse og legge til rette for videre læring i organisasjonen.
Det tredje hovedfunnet fremhever lederes sentrale rolle i å konstruere læringsprosesser. Undersøkelsen identifiserer varierende grad av bevissthet knyttet til læringsprosesser for å utvikle straffesaksbehandlingen. Med bakgrunn i Senges systemperspektiv kan det argumenteres for at ledere har et særlig ansvar for å konstruere slike læringsprosesser. Dersom målet i Etterforskningsløftet skal nås kreves det at ledere aktivt legger til rette og driver gode læringsprosesser.

Fulltekst i PIA