Nye masteroppgaver i etterforskning

Erfaringsbasert master i etterforskning

Vi gratulerer Sjur Haraldseid med masteroppgaven «Kan du stikke opp og gå gjennom databeslaget?»: Fremgangsmåter for innholdsanalyse av databeslag og behovet for metodisk støtte.

Problemstilling

Informasjon fra beslaglagt datamateriale blir en stadig viktigere del av politiets etterforskninger. Denne oppgaven handler om hvordan etterforskere foretar en taktiske gjennomgangen av databeslagene; en innholdsanalyse. Innholdsanalyse er en utfordring når datamengdene er store. Den teknologiske utviklingen i samfunnet gjør at det blir stadig flere elektroniske sporsteder, og datamengdene som beslaglegges i hver enkelt sak øker. Oppgavens problemstilling er: «Hvilke fremgangsmåter benyttes av etterforskere i norsk politi ved innholdsanalyse av store databeslag?». Oppgaven fokuserer særlig på bruken av hypoteser, ivaretakelsen av siktedes rettigheter og hvordan analyseverktøyene påvirker politiets fremgangsmåte.

Metode

Studien har et kvalitativt forskningsdesign og datamaterialet er samlet inn gjennom seks spesialistintervjuer. Informantene er etterforskere og teknikere i Oslo Politidistrikt og Økokrim.
Dataetterforskningsprosessen, som innholdsanalysen er en del av, danner sammen med etterforskningssirkelen bakgrunnen for analysen i denne oppgaven. Tekniske faser av dataetterforskningsprosessen, som for eksempel sikring, finnes det mye forskning på. Den taktiske innholdsanalysen derimot, er kun overordnet beskrevet i lærebøkene. Praktiske og formelle forhold i forbindelse med ransakinger gjør det vanskelig å begrense datamengdene som beslaglegges. Store datamengder er derfor en utfordring som må håndteres under etterforskningen.

Funn

Denne studien viser at norsk politi ikke har noen felles fremgangsmåte for innholdsanalyser. Oppgaven argumenterer, på bakgrunn av de funn som er gjort, for nødvendigheten av å få en slik felles overordnet fremgangsmåte for å gi etterforskerne metodisk støtte. Studien viser at det er behov for økt bestillerkompetanse hos både politi- og påtalemyndighet, samt hos forsvarerne som begjærer supplerende etterforskningsskritt. Etterforskerne trenger også økt forståelse av hvordan analyseverktøyene fungerer. Store datamengder medfører et større behov for automatisering og nye analyseverktøy, noe som i neste omgang gir et økt behov for teknisk kompetanse.

Fulltekst i PIA

Erfaringsbasert master i etterforskning

Vi gratulerer Kenneth Lanto Bjerkestrand med masteroppgaven Etterforskning av æresdrap.

Problemstilling og metode

I denne oppgaven analyseres sju utvalgte dommer som omhandler æresdrap eller forsøk på æresdrap. Oppgaven setter søkelys på ulike forståelser av æresdrap og hvordan de kan påvirke etterforskningens kvalitet. Det er anvendt teori fra blant annet sosialantropologi, historie, kriminologi, psykologi, rettsvitenskap og politivitenskap for å belyse temaet. Analysen tar for seg hvordan æresdrap kan forståes i sammenheng med de sentrale spørsmålene i etterforskningsprosessen, hvem gjorde hva, hvor, hvordan, hvorfor og når.

Funn

Datamaterialet viser hvordan den kollektive dimensjonen ved æren knyttet til kvinnens seksuelle kyskhet gjennom ekteskap og jomfruelighet kan spille en stor rolle ved æresdrap. Krenkelser av denne kan ramme hele slekten og andre familier tilknyttet slekten gjennom forlovelse eller ekteskap.
Dataen viser også alvoret av å miste ære tilknyttet kvinnenes seksualitet. Beslutningen om æresdrap ble i noen tilfeller tatt av familiens overhode. Øvrige familiemedlemmer kunne være en del av selve gjennomføringen av drapet. I andre saker manglet opplysninger om hvem som hadde besluttet drapet. Kun to av de totalt ti ofrene for drap eller drapsforsøk var kvinne. Kjønnsfordelingen står i kontrast til en forståelse av æresdrap som drap på kvinner.

Fra teoretiske perspektiver forstås æresbegrepet i æresdrap som en «alt eller ingenting» type ære. Forståelser av ære og æresdrap knyttet til kvinnens seksualitet varierer fra kultur til kultur, og fra landsby til landsby. Drap og vold knyttet til æresbegreper og kvinners seksualitet har også røtter i vestlig kultur og kan knyttes til maskulinitetsteorier. Et fellestrekk mellom æresdrap og «ordinær vold» i nære relasjoner er kontroll over kvinnens seksualitet. For å unngå å bli preget av forutinntatthet i etterforskningen kan en forståelse av æresdrap som en underkategori av «ordinær vold» være fordelaktig.

Fulltekst i PIA