Ivaretas barns rettsikkerhet godt nok når de avhøres som mistenkte?

Marie Helena Ims har skrevet masteroppgaven "Avhør av mistenkte barn: Finnes det forskning på avhørsmetoder som benyttes når mistenkte barn avhøres, og i hvor stor grad bidrar metodene til å ivareta de mistenkte barnas rettsikkerhet?". Oppgaven er en del av en erfaringsbasert mastergrad ved Politihøgskolen.

Bilde av skyggen til et barn som holder en voksens hånd.
Foto: illustrasjonsbilde.

Bakgrunn

Avhørsmetodikk har vært i kraftig utvikling siden 90-tallet og i Norge har man i dag transparente og forskningsbaserte metoder som anvendes ved avhør av voksne, samt barn med status som fornærmede og vitner. Ved avhør av mistenkte barn bruker man ikke en forskningsbasert metode.

I Norge er det et krav til etterforskere at de skal ha gjennomført opplæring i KREATIV-metoden. Kreativmetoden er rettet inn mot voksne og har lite fokus på barns sårbarhet (Buseth, 2020). De som gjennomfører tilrettelagte avhør av barn med status som fornærmede og vitner bruker Den Dialogiske Samtalemetoden (DCM). Utfordringen ved å dra veksler på DCM metoden i avhør av mistenkte barn, kan være at man risikerer å bryte med det grunnleggende menneskerettighetsprinsippet; retten til å avstå fra selvinkriminering (Rachlew, 2021).

Metode

Denne oppgaven er en litteraturgjennomgang basert på åpne søk gjennom søkemotorene Oria, Scopus, Google Scholar og EBSCO - på språkene engelsk, dansk, svensk og norsk. Hensikten har vært å kartlegge hvilke metoder som benyttes ved avhør av mistenkte barn, og i hvilken grad rettsikkerheten blir ivaretatt.

Funn

Oppgaven presenterer relevant teori i juridisk og politifaglig perspektiv knyttet til mistenktes rettigheter. Hovedfunn i oppgaven er at de metoder og fremgangsmåter som beskriver hvordan man skal avhøre mistenkte barn for å forebygge falske tilståelser og ivareta mistenkte barns rettigheter, fremstår som tilfeldige og upresise. Forskning på temaet oppsummerer at politiet mangler metoder, eller bruker metoder som er egnet til å presse frem falske tilståelser.

Masteroppgaven kommer ikke med en fasit eller forslag til en ny avhørsmetode, men søker å synliggjøre de viktigste funnene fra allerede utført forskning på temaet. I oppgaven ønsker også forfatteren å bidra til å støtte opp om en videreutvikling av politiets praksis for avhør av mistenkte barn.

Les oppgaven i PIA