Bruk av sjekklister i ledelse av større etterforskninger

Den siste masteroppgaven for denne gang er politibetjent Terje Kammen som står bak. Han har skrevet en erfaringsbasert master i etterforskning der studien ser på politiets behov og bruk av sjekklister ved ledelse av etterforskning.

SJEKKLISTER: Er de det riktige verktøyet? Har etterforskningsledere en kultur for bruk av disse?

Bakgrunn:

Gjennom en grundig introduksjon gir forfatteren en redegjørelse for noen sentrale elementer som er vesentlig for å forstå utvikling og bruk av sjekklister i etterforskningsledelse. Det eksisterer sjekklister i større og mindre grad i Norsk politi, men hvordan de anvendes, og hvorvidt de oppleves som et bidrag til bedre kvalitet i etterforskning er i liten grad dokumentert.

Selv om det finnes kvalitetsparametere fra riksadvokaten, forklarer de ikke helt konkret hva som kjennetegner kvalitet i selve etterforskningsprosessen - det har vært større fokus på resultatet av etterforskningen. I avhandlingen ser derfor forfatteren nærmere på hvordan et utvalg politifaglige etterforskningsledere ser på sjekklister. Eksister de? Brukes de og kan bruk av sjekklister øke kvaliteten på selve etterforskningsprosessen? Hva kreves for å skape gode sjekklister og ta dem i bruk? Er sjekklister det riktige verktøyet, og har man en kultur for bruk av sjekklister?

Metode:

Avhandlingen bygger på litteraturstudier og kvalitative dybdeintervju av seks (N=6) politifaglige etterforskningsledere i Sør-Vest politidistrikt. Analysen har hatt som mål å kartlegge behov, potensiale og etterforskningslederes forhold til bruk av sjekklister. Data fra deltakerne og erfaringer fra andre fagfelt er diskutert og drøftet opp mot relevant teori og norsk etterforskningspraksis.

Funn:

Undersøkelsen viser at de norske etterforskningslederne har et begrenset, og tilsynelatende tilfeldig, forhold til behovet for og egen bruk av sjekklister. Dette funnet knytter seg i hovedsak til fire faktorer: eksisterende sjekklister oppleves ikke tilgjengelige, begrenset opplevelse av relevans, begrenset risikoforståelse, samt at eksisterende sjekklister oppleves lite anvendbare i praksis.

Forfatteren har også sett på kultur for bruk av sjekklister og har funnet at det er en mer etablert kultur for bruk av sjekklister i de operative politimiljøene enn i etterforskningsmiljøene. Innad i etterforskningsmiljøene er det igjen mer kultur for bruk av sjekklister blant de som utfører etterforskningsoppgaver, enn de som leder etterforskning.

Les hele masteroppgaven i fulltekst i PIA