Langsiktige trender i kriminalitetsbildet

Av Ossy Bradbury og Runar Kvernen

Basert på samfunnsvitenskapelig forskning skal rapporten oppsummere faktorer som direkte og indirekte kan forklare utviklingen i ungdomskriminalitet og organisert kriminalitet de siste tiårene. Videre skal rapporten vurdere trusselvurderinger og foresight som verktøy for å beskrive fremtidige utviklingstrekk i kriminalitetsbildet.

Ungdom - og organisert kriminalitet

Med utgangspunkt i selvrapporterings- og offerundersøkelser konkluderer rapportens første del med at den registrerte nedgangen i ungdomskriminaliteten de siste tre tiårene er reell. Årsakene til ned-gangen er mange, men forskning viser blant annet at det skyldes sosioøkonomiske forhold, digitalisering, økt trivsel blant unge og generelt bedre beskyttelse av eiendom.

Den største endringen innen tematikken organisert kriminalitet ser ut til å henge sammen med endringer i begrepsbruk, forståelser, perspektiver og politiske føringer. Det kan spesielt virke som at begrepet har mistet sin kriminalpolitiske betydning. Rapportens første del illustrerer hvorfor kriminalitet er vanskelig å forutse, og er samtidig et eksempel på overordnede kartlegginger og analyser som bør ligge til grunn for strategiske kunnskapsprodukter i politiet.

Utfordring med trusselvurderinger

Rapportens andre del er utarbeidet med utgangspunkt i strukturerte litteratursøk utført av biblioteket ved høgskolen. Forskningslitteraturen tilsier at det ikke finnes en enhetlig tilnærming eller definisjon av trusselvurdering, men at de likevel kan kjennetegnes av 1) identifisering av trusler basert på aktørers vilje og evne til å begå kriminalitet, og 2) vurdering av sannsynligheten for at lovbruddene inntreffer. Politiets trusselvurdering (PVT) er utviklet med bakgrunn i metodikken beskrevet i Etterretningsdoktrine for politiet. Metodikken gir god struktur og systematikk for innhentning av informasjon, analyser og vurderinger, men det redegjøres i for liten grad for kildegrunnlag og hvordan analysene og vurderingene har blitt foretatt.

TRUSLER: Politiet må møte trusler, på ulike nivåer. Rapporten påpeker at det ikke finnes en enhetlig tilnærming eller definisjon hva angår trusselvurderinger. Foto: Kåre Magnar Hansen

Foresight

Tredje og siste del av rapporten redegjør for hva foresight er. Forenklet er dette et overordnet begrep for ulike teknikker, metoder og verktøy brukt for å systematisere og utvikle best mulige antakelser om fremtiden. Rapporten ser på bruksområder en slik prosess har, og vurderer hvorvidt foresight som kunnskapsfelt egner seg til å si noe om hva som blir de største fremtidsutfordringene i kriminalitetsutviklingen.

Tilnærmingen har mange likheter med etterretningsprosessen, men går enda lenger i bruk av systematisk tverretatlig samarbeid, og tar for seg et lengre tidsperspektiv. Både etterretning og foresight støter på flere av de samme utfordringene, herunder manglende kapasitet, liten forståelse for - og pålitelighet til – fremtidstenkning. Dessuten økonomiske begrensinger og ulike aktørers forhåndsbestemthet. Det samme gjelder utfordringer knyttet til beslutningstakernes prioritereringer, tillit til prosessen, samt deres vilje til å ta i bruk resultatene. Ved implementering og bruk av foresight på kriminalitetsfeltet i Norge indikerer disse utfordringene likevel noen suksessfaktorer. Det kan være villighet til å satse på fremtidstenkning, klare mål og bedre begrepsforståelse på tvers av etater og fagområder. Og et variert utvalg eksperter, samt gode rutiner for trygg informasjonsdeling. Foresight forutsetter transparente og etterprøvbare analyser samt gode evalueringsrutiner.

Forslag om ny enhet

Arbeidet med rapporten belyser et behov for gode oversikter over allerede eksisterende kunnskap og forskning på kriminalitetsfeltet, og et systematisk og langvarig samarbeid mellom ulike aktører. Arbeidet har også avdekket en generell forvirring rundt, eller inkonsekvent bruk av, begreper. I lys av dette vil det være hensiktsmessig å opprette en egen enhet eller institusjon, som har ansvar for å sammenstille overordnede oversikter over dokumentasjon og forskning på ulike sider ved kriminalitet og dens utvikling. En slik enhet vil kunne fungere som kunnskapsstøtte og nettverksbygger for ulike analysemiljøer i politiet og rettsvesenet. Dette kan eksempelvis oppnås gjennom en utvidelse av Statistisk Sentralbyrås mandat, eller gjennom opprettelsen av en egen organisasjon med dette som ansvarsområde.

Rapporten kan leses i PIA