Mangfoldskompetanse – betyr det noe?
Professor Brita Bjørkelo (Politihøgskolen), førsteamanuensis Hege Høivik Bye (Universitetet i Bergen), forsker II Mariann Stærkebye Leirvik (NIBR, OsloMet), førsteamanuensis Marit Egge (Politihøgskolen) og førstelektor Jai Ganapathy (Politihøgskolen) har publisert artikkelen "Diversity in education and organization: From political aims to practice in the Norwegian Police Service" i tidsskriftet Police Quarterly.
Published: 19/01/2021
Artikkelen og forskningsprosjektet
Det har lenge vært et mål å øke representasjonen av etnisk mangfold i politiet nasjonalt og internasjonalt. Samtidig har det vist seg å være vanskelig i praksis. Et av de teoretiske rammeverkene som er utviklet for å analysere mangfold er representativt byråkrati. Det bygger på en antagelse om at representative byråkratier medfører rettferdige prosesser og utfall for minoritetsgrupper i samfunnet gjennom mekanismer som identifikasjon, delte verdier, empatisk forståelse, kvaliteten på kommunikasjon, og ved at byråkrater som selv er minoriteter tilstreber upartiske møter med befolkningen, og påvirker sine majoritetskollegaer på en positiv måte. Disse faktorene kan henge tett sammen med det som kalles mangfoldsperspektiv. Det vil si, hva slags tanker om mangfold som finnes blant ansatte i organisasjonen.
Denne oversiktsartikkelen fra forskningsprosjektet, “Mangfold i utdanning og etat”, undersøker hvordan representativt byråkrati og mangfoldsperspektiver kan benyttes til å forstå og forklare arbeidet med mangfold i politiutdanning, politipraksis og i politiorganisasjonen. Totalt omfatter prosjektet data fra intervjuer med studenter og ansatte, og to store spørreskjemaundersøkelser blant om lag 4500 politiansatte uavhengig av utdanningsbakgrunn.
Resultater
De første resultatene ble presentert på Mangfoldsseminaret høsten 2019. Funnene som nå er publisert viser at det er få personer med innvandrerbakgrunn i etaten. Andelen av personer med innvandrerbakgrunn er også sterkt underrepresentert sammenliknet med sammensetningen i den norske befolkningen. I intervjuer med studenter, som representerte det kulturelle og språklige mangfoldet, fortalte mange at forventingene de hadde ved oppstart ble brutt i møte med politihøgskolens bachelorutdanning. De fortalte at handlingsrommet for forskjellighet var begrenset, og at annerledeshet var stigmatiserende. Politiansatte fortalte at den kompetansen de besitter i egenskap av å selv ha innvandret, eller som de har opparbeidet seg gjennom oppvekst i et flerkulturelt miljø brukes inn i patruljearbeidet, men at det gjerne skjer på eget initiativ. De opplevde også forskjellsbehandling i form av hvordan ulik kompetanse belønnes (UEH sammenlignet med språkkompetanse). Selv om det ikke er et fremtredende funn, stilte også enkelte politifolk med norsk opprinnelse spørsmålstegn ved innvandrerkollegers egnethet – en form for “motstand mot mangfold”. Samtidig opplever ansatte med innvandrerbakgrunn i samme grad som andre å bli oppfordret til å søke lederstillinger, og oppgir til og med i større grad enn andre politiansatte, at de har planer om å søke lederstillinger de neste to årene.