Politihøgskolens trygghetsundersøkelse 2021

Undersøkelsen har tidligere blitt gjennomført i 2013 og 2017 overfor stortings­representanter og regjeringsmedlemmer, men vil denne gang også inkludere medlemmer av sentralstyrene for ungdoms- og moderpartiene. Resultatene skal både brukes i PSTs sikkerhetsrådgivning overfor politikere og til videre forskning. Se informasjonsskriv fra PST her.

Det er frivillig å delta. Du gir ditt samtykke ved å delta i undersøkelsen. Det skjer gjennom å klikke på en lenke som fører deg inn i spørreskjemaet. Personidentifiserende informasjon (epostadresser knyttet til svar) blir automatisk slettet så snart datainnsamlingen er avsluttet (se utfyllende informasjonsskriv for detaljer). I de ferdige resultatene og publikasjonene vil dine svar ikke kunne spores tilbake til deg. Spørreskjemaet tar 20-40 minutter å besvare, avhengig av dine svar.

Du vil om kort tid motta en e-post som blir sendt ut fra en avsenderadresse som vil se omtrent slik ut: «Politihøgskolen -123456789@mail.survey-xact.dk» (tallet blir unikt for hver respondent). E‑posten inneholder en unik lenke til hver av dem som blir invitert til å delta i undersøkelsen. Du kan klikke på lenken for å delta i undersøkelsen.

Utfyllende informasjon om trygghetsundersøkelsen

Hovedformålet med undersøkelsen fremgår av «Informasjonsskriv fra PST». I tillegg vil de anonymiserte dataene fra denne og foregående undersøkelser brukes til komparativ forskning. Parallelt med denne undersøkelsen rettet mot rikspolitikere pågår det en tilsvarende undersøkelse om lokalpolitikere (utført av Senter for ekstremismeforskning og Telemarksforskning på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Det gjøres også tilsvarende undersøkelser i andre land. Det er av stor nytte både for kunnskapsutvikling, demokratiutvikling, sikkerhetstiltak og oppfølging å få bredere kunnskap om utbredelse, konsekvenser og håndtering av slike trusler mot politikere og demokratiet. De anonymiserte datafilene blir lagret for å kunne se utvikling over tid med data fra tidligere undersøkelser (fra 2013 og 2017) og fremtidige undersøkelser. Vi tror slik forskningsbasert kunnskap vil komme politikerne selv til gode.

Se rapporten fra den forrige undersøkelsen i 2017 her.

Det er helt frivillig velge å delta eller å avstå, men det er viktig for undersøkelsens kvalitet at flest mulig besvarer spørreskjemaet. Hvis du velger å delta, kan du når som helst trekke samtykket tilbake uten å oppgi noen grunn. Alle dine personopplysninger vil da bli slettet. Det vil ikke ha noen negative konsekvenser for deg hvis du ikke vil delta eller senere velger å trekke deg.

Direkte personidentifiserende informasjon (epostadresse) vil bare være koblet til svarene under selve datainnsamlingen. Frem til datainnsamlingen avsluttes (10. mars 2021) er det mulig å endre ditt svar ved å trykke på lenken på nytt, eller trekke tilbake ditt svar (uten å måtte gi begrunnelse) ved å kontakte Jon Strype (jon.strype@phs.no). Når datainnsamlingsfasen avsluttes, vil programmet SurveyXact automatisk fjerne disse opplysningene i den datafilen som produseres, og endring eller tilbaketrekking av dine svar vil ikke lenger være mulig. Under den tidlige analysefasen vil det i prinsippet være mulig for forskerne å identifisere enkeltrespondenter på bakgrunn av bakgrunnsopplysninger (parti, kjønn, rolle, etc.), men i de ferdige tabellene blir kategoriene slått sammen slik at identifisering ikke lenger er mulig. Forskerne har taushetsplikt om personopplysninger, og signerer taushetserklæring. Datasettet vil bli lagret som sammenligningsgrunnlag til fremtidige trygghetsundersøkelser, og vil bli underlagt samme taushetskrav.

Vi samler inn slike bakgrunnsopplysninger om respondentene fordi det er viktig for PSTs sikkerhetsrådgivning å få innsikt i hva som karakteriserer de politikerne som er mer utsatt enn andre. Derfor analyserer vi på bl.a. partitilhørighet, politisk verv, kjønn, alder og tid i politikken. Dette er også viktig kunnskap i forskningen på feltet. Hovedbegrunnelsen er at den generelle samfunnsnytten er stor fordi trusler mot politikere kan påvirke rekruttering til og utførelse av politiske verv, og true demokratiske prosesser. Resultatene fra prosjektet vil kunne være til direkte nytte for respondentene gjennom å bidra til bedre forebygging, sikkerhetsrådgivning og oppfølging.

Spørreundersøkelsen gjennomføres med datainnsamlingsverktøyet SurveyXact. Politihøgskolens lisens inngår i databehandleravtalen Politiets fellestjenester (PFT) har med SurveyXact/Rambøll. Systemet følger GDPR-reglementet. På oppdrag fra Politihøgskolen har NSD – Norsk senter for forskningsdata AS vurdert at behandlingen av personopplysninger i dette prosjektet er i samsvar med personvernregelverket.

Dette prosjektet forankret på Politihøgskolens forskningsavdeling. Prosjektleder er Tore Bjørgo, professor ved PHS (bistilling) og UiO, og leder for Senter for ekstremismeforskning (C‑REX). Dataanalysene gjennomføres av Jon Strype og Gunnar Thomassen, begge forskere ved PHS.

Spørsmål knyttet til undersøkelsen kan rettes til:

Tore Bjørgo tore.bjorgo@c-rex.uio.no, (911 78 057),

Jon Strype jon.strype@phs.no (975 842 05),

eller Gunnar Thomassen gunnar.thomassen@phs.no (990 11 185).

Personvernombud ved Politihøgskolen er Ivar Flø Ivar.Jan.Flo@phs.no, (906 33 797).

Hvis du har spørsmål knyttet til NSD sin vurdering av prosjektet, kan du ta kontakt med:
NSD – Norsk senter for forskningsdata AS på epost (personverntjenester@nsd.no), tlf.  55 58 21 17.