Samarbeid i hverdag og kriser

- Det er snart 10 år siden samvirke ble innført som prinsipp for beredskap, men fortsatt har vi mange eksempler på at både vi i politiet og andre beredskapsetater ikke utnytter hverandres kompetanse og ressurser. Det sier prosjektleder Bjørn Danielsen ved Politihøgskolen (PHS). En av årsakene kan være at vi vet for lite om hva de andre kan og har å tilby. Rapportene etter 22.juli, raset i Gjerdrum i 2020 og handteringen av pandemien har avdekket behov for felles situasjonsforståelse og større kunnskap om hverandres kompetanse og kapasiteter. Krigen i Ukraina har i tillegg ført til at behovet for sivil beredskap og samvirke er blitt enda større, sier Danielsen.

Kunnskap om hverandres roller og ansvar

Danielsen leder prosjektet Felles etter- og videreutdanning for nød- og beredskapsetatene. Prosjektet er ett av flere tiltak for å sikre bedre samvirke før, under og etter kritiske hendelser. – Før jul var jeg på Beredskapskonferansen Innlandet. Der oppsummerte beredskapsdirektør Tone Vangen og sjef for Heimevernet, Elisabeth Gifstad Michelsen, samarbeidet politiet og Heimevernet har hatt under pandemien.

- Jeg ble veldig glad da jeg hørte hva Vangen sa om samvirke at "den viktigste forutsetningen for å lykkes i felles oppgaveløsning er at beredskapsaktørene har god kunnskap om hverandres roller og ansvar. Politiet må kjenne de andre aktørenes ansvar og oppgaver, de andre aktørene må kjenne politiets ansvar og oppgaver." Dette er kjernen i vårt oppdrag, og du kan bytte ut «politi» med både brann og redning, helse, forsvaret eller frivillige, sier Danielsen.

Samarbeid i hverdagen

Alle har vi den samme utfordringen. – Vi tror vi vet en del om hverandre, men er det nok til å prestere effektivt når det står om liv? Dersom du møtes for første gang på et skadested eller i et skred, er det avgjørende at vi kommuniserer godt og ikke bruker tid på å forklare eller diskutere hva som er ansvaret til lokal redningsledelse. – Av egen erfaring vet jeg at de ulike etatene har god kompetanse og materiell, men ofte er det manglende kunnskap om dette som fører til at vi ikke utnytter ressursene godt nok. 

Et ferskt eksempel er Gjerdrum-raset. I evalueringen blir det påpekt at de sparte verdifull tid ved at mange av de som kom dit kjente hverandre fra før fordi brann, politi og helse på Romerike har faste samarbeidsmøter. På den andre siden var det krevende for innsatsledelsen på bakken å koordinere luftinnsatsen (helikoptre og droner).

Læringspunktene fra Gjerdrum viser at det er behov for å jobbe videre med temaet sambandsledelse. Dette gjelder spesielt ved komplekse aksjoner og hendelser hvor mange ulike aktører deltar, og hvor ulike kommunikasjonssystemer er i bruk. Videre at bruk av Nødnett bør inngå i alle store og små øvelser, og det anbefales i tillegg egne Nødnettøvelser.

Totalberedskapskommisjon og økt sivil beredskap

I januar opprettet regjeringen en totalberedskapskommisjon, ledet av tidligere forsvarssjef Harald Sunde. De skal vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig, og skal levere sin rapport juni 2023. –Dette er enda et utvalg som understøtter viktigheten av vårt arbeid for bedre kunnskap om hverandres ansvarsområde, sier Danielsen. Nødetatene og andre som har beredskapsansvar har tydelig sektoransvar, men det kan ikke være til hindre når noe akutt skjer. I tillegg har regjeringen sagt de vil styrke den sivile beredskapen som følge av krigen i Ukraina, og våre utdanninger vil støtte opp under en slik opptrapping.

Planlegger oppstart av tre utdanninger

Å starte opp et prosjekt som skal samle deltakere fra 5 etater, samt frivillige organisasjoner, har ikke vært lett under en pandemi. Ikke minst fordi mange har hatt nok med å handtere krisen. – Vi er forsinket, men i løpet av våren skal studieplanene for de tre første studiene godkjennes av PHS, utlyses til høsten og har planlagt oppstart på nyåret 2023. Studiene vil trolig ha ulikt antall vekttal, og det blir en miks av digital og fysisk undervisning. Styret for prosjektet har planlagt for flere utdanninger, men i første omgang skal tre emner realiseres.

Emnet Krisekommunikasjon er helt nytt i sitt slag, og vil være aktuelt for alle som har en beredskapsfunksjon i de aktuelle etatene og blant de frivillige. Studiet skal være felles for innsatspersonell og andre som har leder- eller stabsfunksjoner, og de som i det daglige jobber med kommunikasjon. Dette er de som jobber tett sammen når det er kriser og større hendelser. De fleste utdanninger er i dag rettet enten mot kommunikasjonsmedarbeidere eller beredskaps-/innsatspersonell.

Det andre emnet er Felles innsatslederutdanning. - Det har lenge vært et ønske fra flere nødetater å få etablert felles utdanning for innsatsledere, og det er noe vi virkelig ser frem til å kunne tilby, sier Danielsen. Det tredje emnet som er planlagt er Felles instruktørutdanning. – Vi ønsker med det studiet å heve samvirkekompetansen i distriktene ved å tilføre instruktørkompetanse fra alle nød- og beredskapsetater.  

Videreutdanninger styrker totalberedskapen

Det kommer snart en ny 2-årig Fagskoleutdanning for brann- og redning i Tjeldsund. I tillegg er det flere høyskoler og universitet som tilbyr videreutdanning innen samvirke og beredskap. – Vi ser det er mange fra politiet og andre nødetater som går der, og det er positivt. Samtidig avdekker det et behov, og vi mener det er bra å lage en møteplass på Politihøgskolen der vi kan bruke erfaring fra egne mannskap som står i akutte hendelser i hverdagen. Det gjelder også for de andre etatene og de frivillige, sier Danielsen.

Interessen for Politihøgskolens etter- og videreutdanninger er stor. I studieåret 2020/2021 var det rundt 9.500  søknader til 65 ulike utdanninger. Dette er rekord. 3.881 studenter fikk studieplass.  Årlig gjennomføres to hovedopptak. Til våropptaket 2022 kom det over 5000 søknader fra 3321 personer. – I hovedsak er våre søkere ansatte i politiet, men vi har god erfaring med å tilby utdanning til andre etater, sier Kjell Eirik Mortensen, leder for Avdeling for etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen. - Vi ser fram til å tilby studier som vil gi oss bedre totalberedskap på sikt.